Ole Andreas Amundsen: Forskjell mellom sideversjoner
(Korr) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. | *[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}. | ||
*Raft, Ellen: ''Voldgaten 2-4. Et stykke avsluttet Lillestrømhistorie''. Manus 2003. | *Raft, Ellen: ''Voldgaten 2-4. Et stykke avsluttet Lillestrømhistorie''. Manus 2003. | ||
*{{folketelling|pf01052047002413|Ole Andreas Amundsen|1875|Skedsmo prestegjeld}} | *{{folketelling|pf01052047002413|Ole Andreas Amundsen|1875|Skedsmo prestegjeld}} | ||
Sideversjonen fra 11. okt. 2016 kl. 09:12
Ole Andreas Amundsen (født 1823 i Nes på Romerike, død i Lillestrøm i 1900) var en pioner i norsk jernbanehistorie. Han ble ansatt ved Hovedbanens verksted i Christiania i 1852. Da de første lokomotivene kom til Norge fra England, var han med å pakke dem ut og montere dem. Amundsen var fyrbøter på åpningstoget fra Christiania til Eidsvoll 1. september 1854. Regjeringen var invitert med på åpningsturen, men ingen av medlemmene torde være med.
Amundsen ble den første norske lokomotivføreren på Hovedbanen, og fra 1862 til 1891 var han lokfører på Kongsvingerbanen.
I 1854 giftet han seg med Randine Syvertsen (1832-1918) fra Gudbrandsdalen. De fikk åtte barn. Familien flyttet til Lillestrøm i 1864.
I 1870-årene fikk han bygd ett av de første hus i sveitserstil i Lillestrøm. Første etasje ble leid ut til enkefru Selmer som drev losjihus der fra omkring 1880.
Kilder og litteratur
- Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Raft, Ellen: Voldgaten 2-4. Et stykke avsluttet Lillestrømhistorie. Manus 2003.
- Ole Andreas Amundsen i folketelling 1875 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet