Ole Berg (1828–1921): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(mer om barna)
(bygger ut)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
{{thumb høyre|Grav Nordlia Ole Berg.jpg|Gravminnet til Ole og Helene Berg på [[Nordlia kirkegard]].|Jorun Vang (2008)}}
{{thumb høyre|Grav Nordlia Ole Berg.jpg|Gravminnet til Ole og Helene Berg på [[Nordlia kirkegard]].|Jorun Vang (2008)}}
'''[[Ole Berg (1828-1921)|Ole Berg]]''' (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på [[Berg (Nordlia)|Berg]] i [[Nordlia]], Østre Toten.
'''[[Ole Berg (1828-1921)|Ole Berg]]''' (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på [[Berg (Nordlia)|Berg]] i [[Nordlia]], Østre Toten. Berg var en av de større gardene i Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire husmannsplasser til Berg.


Gravølet, noteringsboka, "uten rusdrikk".
== Hamskiftet på Berg ==
 
Ole Berg tok over garden etter faren, som også het Ole. I Bergs tid som gardbruker ble Toten-bøndene sterkere innvevd i markedsøkonomien, ikke minst gjennom salg av mjølk og brennevin, og teknologiske nyvinninger som slåmaskin og damptreskeverk ble tatt i bruk. Berg var andelseier i blant annet [[Hekshus Brænderi]], [[Bjørnsgaard Meieri]] og [[Nordliens Damptærskemaskin]]. I 1886 skreiv han under på et brev til herredsstyret, der gardbrukere i Nordlia krevde bedre veg til dampskipsstoppestedet [[Kapp]]. Brygga der spilte ei stor rolle for handelen med jordbruksprodukter.
 
== Gravøl uten rusdrikk ==
 
Ole Berg var nabo med [[Ole Christian Haug]] (1849-1934), som skreiv noteringsbok fra ungdomsåra til han døde. I boka er naboene på Berg nevnt flere ganger. Den siste gangen Ole Berg er omtalt, er i forbindelse med begravelsen i 1921. Ole Berg ble hele 93 år gammal. Haug skriver:
 
{{sitat|Frædag 15. April Gravøl paa Berg efter Føderaadsman Ole O. Berg indsat i Nordliens Kirken Aften forud Kl 6 1/2. Kirken var pyntet 36 Lys og 2 paa Alteret først Salmen 570 efter Talen 547 (...) og ved Graven No. 94. Uhyre mange Krandse rekne 28 skydser. Middag Desær og Kaffe men uden Rusdrik.}}


== Familie ==
== Familie ==


Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde barna:
Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før [[Skreiabanen]] ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Også andre barn, blant annet dattera Karen, flytta til bystrøk. Men minst to ble boende på Berg/Berglund også.


*Johanne (1853-?)
*Johanne (1853-?)
Linje 14: Linje 22:
*Jens (1862-?)
*Jens (1862-?)
*[[Karen Fauchald|Karen]] (1864-1940), gift med ekspedisjonssjef [[Kristian Adolf Fauchald]], bosatt i [[Oslo]].
*[[Karen Fauchald|Karen]] (1864-1940), gift med ekspedisjonssjef [[Kristian Adolf Fauchald]], bosatt i [[Oslo]].
*Ingeborg (1866-?), fotograf, gift Zeiner?
*Ingeborg (1866-?), bokhandler (og fotograf?), gift Zeiner?
*Hilda (1868-?)
*Hilda (1868-?), Nordaker????
*Olga (1870-?)
*Olga (1870-?)
*[[Karl Berg|Karl]] (1873-1945), fotograf og småbruker i [[Berglund (Bergsstuggua)]]
*[[Karl Berg|Karl]] (1873-1945), fotograf og småbruker i [[Berglund (Bergsstuggua)]]


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 30: Linje 36:


[[Kategori:Personer fra Nordlia]]
[[Kategori:Personer fra Nordlia]]
[[Kategori:Berg (Nordlia)]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Fødsler i 1828]]
[[Kategori:Fødsler i 1828]]
[[Kategori:Dødsfall i 1921]]
[[Kategori:Dødsfall i 1921]]

Sideversjonen fra 15. feb. 2013 kl. 10:49

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Gravminnet til Ole og Helene Berg på Nordlia kirkegard.
Foto: Jorun Vang (2008)

Ole Berg (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på Berg i Nordlia, Østre Toten. Berg var en av de større gardene i Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire husmannsplasser til Berg.

Hamskiftet på Berg

Ole Berg tok over garden etter faren, som også het Ole. I Bergs tid som gardbruker ble Toten-bøndene sterkere innvevd i markedsøkonomien, ikke minst gjennom salg av mjølk og brennevin, og teknologiske nyvinninger som slåmaskin og damptreskeverk ble tatt i bruk. Berg var andelseier i blant annet Hekshus Brænderi, Bjørnsgaard Meieri og Nordliens Damptærskemaskin. I 1886 skreiv han under på et brev til herredsstyret, der gardbrukere i Nordlia krevde bedre veg til dampskipsstoppestedet Kapp. Brygga der spilte ei stor rolle for handelen med jordbruksprodukter.

Gravøl uten rusdrikk

Ole Berg var nabo med Ole Christian Haug (1849-1934), som skreiv noteringsbok fra ungdomsåra til han døde. I boka er naboene på Berg nevnt flere ganger. Den siste gangen Ole Berg er omtalt, er i forbindelse med begravelsen i 1921. Ole Berg ble hele 93 år gammal. Haug skriver:

Frædag 15. April Gravøl paa Berg efter Føderaadsman Ole O. Berg indsat i Nordliens Kirken Aften forud Kl 6 1/2. Kirken var pyntet 36 Lys og 2 paa Alteret først Salmen 570 efter Talen 547 (...) og ved Graven No. 94. Uhyre mange Krandse rekne 28 skydser. Middag Desær og Kaffe men uden Rusdrik.

Familie

Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før Skreiabanen ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Også andre barn, blant annet dattera Karen, flytta til bystrøk. Men minst to ble boende på Berg/Berglund også.

Kilder og litteratur