Ole Berg (1828–1921)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Ole Berg (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på Berg i Nordlia, Østre Toten. Berg var en av de større gardene i Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire husmannsplasser til Berg.
Hamskiftet på Berg
Ole Berg tok over garden etter faren, som også het Ole. I Bergs tid som gardbruker ble Toten-bøndene sterkere innvevd i markedsøkonomien, ikke minst gjennom salg av mjølk og brennevin, og teknologiske nyvinninger som slåmaskin og damptreskeverk ble tatt i bruk. Berg var andelseier i blant annet Hekshus Brænderi, Bjørnsgaard Meieri og Nordliens Damptærskemaskin. I 1886 skreiv han under på et brev til herredsstyret, der gardbrukere i Nordlia krevde bedre veg til dampskipsstoppestedet Kapp. Brygga der spilte ei stor rolle for handelen med jordbruksprodukter.
Stor familie
Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før Skreiabanen ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Også andre barn, blant annet dattera Karen, flytta til bystrøk. Men minst to ble boende på Berg/Berglund også.
- Johanne (1853-?)
- Berte Karine (1857-?)
- Ole Kristian (1860-1933), tok over garden
- Jens (1862-?)
- Karen (1864-1940), gift med ekspedisjonssjef Kristian Adolf Fauchald, bosatt i Oslo.
- Ingeborg (1866-?), bokhandler (og fotograf?), gift Zeiner?
- Hilda (1868-?), Nordaker????
- Olga (1870-?)
- Karl (1873-1945), fotograf og småbruker i Berglund (Bergsstuggua)
Gravøl uten rusdrikk
Ole Berg var nabo med Ole Christian Haug (1849-1934), som skreiv noteringsbok fra ungdomsåra til han døde. I boka er naboene på Berg nevnt flere ganger. Den siste gangen Ole Berg er omtalt, er i forbindelse med begravelsen i 1921. Berg ble hele 93 år gammal. Haug skriver:
| Frædag 15. April Gravøl paa Berg efter Føderaadsmand Ole O. Berg indsat i Nordliens Kirke Aften forud Kl 6 1/2. Kirken var pyntet 36 Lys og 2 paa Alteret først Salmen 570 efter Talen 547 (...) og ved Graven No. 94. Uhyre mange Krandse rekne 28 skydser. Middag Desær og Kaffe men uden Rusdrik. | ||
At gravølet var «uden Rusdrik», ble kommentert av Haug. I gardbrukermiljøet på denne tida var det vanlig å servere alkohol i begravelser. Da Marte Marie Haug, kona til Ole Christian, døde i 1926, var det både bayerøl, curaçao (likør) og hjemmelaga vin. Avholdslosjen i Nordlia hadde mange medlemmer i småbrukersjiktet, men ingen av de større bøndene var med. Ole Berg var sjøl med og grunnla brenneriet på Hexhus i 1863, men nesten 60 år seinere ble det altså ikke skjenka alkohol i gravølet hans. Kan han eller andre familiemedlemmer ha blitt avholdsfolk, enten av religiøse eller andre overbevisningsgrunner, eller hadde rett og slett skikken så vidt begynt å endre seg?
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1865 for Østre Toten
- Folketellinga i 1900 for Østre Toten
- Folketellinga i 1910 for Østre Toten
- Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging, nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001.
- Ole Christian Haugs noteringsbok
- Tollersrud, Kristian: «Hekshus brenneri», i Totens bygdebok I, Oslo 1952, s. 487.