Ole Døsen Landmark (1885–1970): Forskjell mellom sideversjoner
(→Virke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
{{thumb|4206 Bergen. Rasmus Meyers samlinger - no-nb digifoto 20160229 00079 bldsa PK21618.jpg|Et av hans hovedverk er galleribygningen for [[Rasmus Meyers samlinger]], ferdigstilt i 1924.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|4206 Bergen. Rasmus Meyers samlinger - no-nb digifoto 20160229 00079 bldsa PK21618.jpg|Et av hans hovedverk er galleribygningen for [[Rasmus Meyers samlinger]], ferdigstilt i 1924.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Storetveit-kirke-Bergen.jpg|[[Storetveit kirke]] (1930) ble tildelt [[Houens diplom]].|[[Bruker:Tunliweb|Svein-Magne Tunli]]|2009}} | |||
I tillegg til arkitektpraksisen var han også i årene 1911 til 1914 også lærer ved Bergens kunsthåndverksskole. | I tillegg til arkitektpraksisen var han også i årene 1911 til 1914 også lærer ved Bergens kunsthåndverksskole. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
== Noen arbeider == | == Noen arbeider == | ||
== Priser == | |||
Han ble tildelt [[Houens diplom]] i 1925 for [[Villa Westfal-Larsen]] (1915-1919) i [[Kalfarveien (Bergen)|Kalfarveien]] 48, og i 1932 for [[Storetveit kirke]] (1930) i [[Kirkeveien (Bergen)|Kirkeveien]] 9, begge i Bergen. | |||
I 1955 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Han ble også tildelt flere utenlandske ordener og utmerkelser. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 28. jun. 2019 kl. 15:54
Ole Døsen Landmark (født 15. juni 1885 i Bergen, død 7. februar 1970 samme sted) var arkitekt og drev privat peaksis i Bergen i nesten 50 år. Han var inspirert av nordisk renessanse og kombinerte med lokale, vestlandske tradisjoner, den såkalte bergenske stil.
Bakgrunn
Han var sønn av amtsingeniør Johan Peter Landmark (1848–1926) og Monsine Dorothea Døsen (1852–1924). Hans søster var kunstmaler Hjørdis Landmark (1882–1961).
Han tok grunnskoleutdanning i Bergen og examen artium ved Trondheim katedralskole i 1906. Han gikk deretter på arkitektavdelingen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt hvor han tok eksamen i 1909. Han arbeidet deretter som assistent i hjembyen hos arkitektene Schak Bull og Einar Oscar Schou i Bergen, før han startet egen praksis 1910.
I 1912 ble han gift med Margit Krüger Wold (1887–1971).
Virke
I tillegg til arkitektpraksisen var han også i årene 1911 til 1914 også lærer ved Bergens kunsthåndverksskole.
Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Landmark hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra renessansen frem til empiren. Han kunne også bruke funksjonalismens grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det.
Etter bybrannen i Bergen 1916 utarbeidet han sammen med Georg Greve planer og fasader for deler av brannområdet. Han hadde mange og betydelige byggeoppgaver i Bergen, byens omegn og på Vestlandet for øvrig. Men han hadde også byggeoppdrag i Trøndelag og på Østlandet, og internasjonalt tegnet han et rådhus nær Péronne i Frankrike og interiørene i Sjømannskirken i Hamburg.
Noen arbeider
Priser
Han ble tildelt Houens diplom i 1925 for Villa Westfal-Larsen (1915-1919) i Kalfarveien 48, og i 1932 for Storetveit kirke (1930) i Kirkeveien 9, begge i Bergen.
I 1955 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt flere utenlandske ordener og utmerkelser.
Kilder
- Ole Landmark i Norsk biografisk leksikon
- Ole Døsen Landmark i Norsk kunstnerleksikon
- Arkitekt Ole Landmark, Ola Søndenå, Mellomkrigstiden i Bergen, Universitetsbiblioteket i Bergen
- Ole Landmark, kunsthistorie.com