lokalhistoriewiki.no

Ole Døsen Landmark (1885–1970)

Sideversjon per 28. jun. 2019 kl. 17:28 av PaulVIF (samtale | bidrag) (→‎Noen arbeider)

Ole Døsen Landmark (født 15. juni 1885 i Bergen, død 7. februar 1970 samme sted) var arkitekt og drev privat peaksis i Bergen i nesten 50 år. Han var inspirert av nordisk renessanse og kombinerte med lokale, vestlandske tradisjoner, den såkalte bergenske stil.

Ole Landmark, fotografert i Trondheim.

Bakgrunn

Han var sønn av amtsingeniør Johan Peter Landmark (1848–1926) og Monsine Dorothea Døsen (1852–1924). Hans søster var kunstmaler Hjørdis Landmark (1882–1961).

Han tok grunnskoleutdanning i Bergen og examen artium ved Trondheim katedralskole i 1906. Han gikk deretter på arkitektavdelingen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt hvor han tok eksamen i 1909. Han arbeidet deretter som assistent i hjembyen hos arkitektene Schak Bull og Einar Oscar Schou i Bergen, før han startet egen praksis 1910.

I 1912 ble han gift med Margit Krüger Wold (1887–1971).

Virke

 
Et av hans hovedverk er galleribygningen for Rasmus Meyers samlinger, ferdigstilt i 1924.
 
Storetveit kirke (1930) ble tildelt Houens diplom.
Foto: Svein-Magne Tunli (2009).

I tillegg til arkitektpraksisen var han også i årene 1911 til 1914 også lærer ved Bergens kunsthåndverksskole.

Ole Landmarks virke har tatt sterke impulser fra arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon. Dette kommer fram i både bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Denne såkalte bergenske stil bygger på og viderefører lokal byggeskikk. Et av de tydeligste eksemplene på dette er Villa Westfal-Larsen, oppført 1915–1919.

Landmark hentet inspirasjon fra ulike stilepoker i sitt virke, både fra renessansen frem til empiren. Han kunne også bruke funksjonalismens grunnideer og form, men bare når oppgavene krevde det.

Etter bybrannen i Bergen 1916 utarbeidet han sammen med Georg Greve planer og fasader for deler av brannområdet.

Han hadde mange og betydelige byggeoppgaver i Bergen, byens omegn og på Vestlandet for øvrig. Men han hadde også byggeoppdrag i Trøndelag og på Østlandet, og internasjonalt tegnet han et rådhus nær Péronne i Frankrike og interiørene i Sjømannskirken i Hamburg.

Noen arbeider

  • Amelns hus på Kalfaret (1914)
  • Villa Westfal-Larsen, Kalfarveien 48, (1915-1918) for skipsreder Hans Westfal-Larsen.
  • Lille Kalfaret, Kalfarvn. 48 (1919)
  • Storhaugen på Paradis (1922)
  • Rasmus Meyers samlinger, Rasmus Meyers allé 7 (1924)
  • rådhus i Bouchavesnes-Bergen, Frankrike (1925)
  • Loddefjord kirke, Frieda Fasmers vei 31 (1926)
  • Storetveit kirke, Kirkevegen 27 (1930 – etter konkurranse 1926)
  • Vaksdal kirke (1933)
  • Bergens Kunstforening, Rasmus Meyers allé 5 (1934)
  • Mohnegaarden, Paradis (1936) for Wilhelm Anton Mohn.
  • St. Franciscus sykehus, senere Florida sykehjem, nå St. Paul gymnas, Nygårdsgaten 124 (1937)
  • bolig- og forretningsbygg på Danmarks plass, Fjøsangerveien 30–32, (1939)
  • Forum kino, Fjøsangerveien 28, (1946)
  • Villa, Ole Landmarksvei 1 (1955-1956)

Priser

Han ble tildelt Houens diplom i 1925 for Villa Westfal-Larsen (1915-1919) i Kalfarveien 48, og i 1932 for Storetveit kirke (1930) i Kirkeveien 9, begge i Bergen.

I 1955 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt flere utenlandske ordener og utmerkelser.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Døsen_Landmark_(1885–1970)&oldid=1298706»