Ole Jakob Bae: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Kilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Ole Jakob Bae i Harstad Arbeidersamfund.jpeg|miniatyr|Ole Jakob Bae var en av innlederne under et møte om politisk overvåking på Harstad Arbeidersamfund høsten 1984. Møteleder var Arbeidersamfundets formann, Gunnar E. Kristiansen]] | [[Fil:Ole Jakob Bae i Harstad Arbeidersamfund.jpeg|miniatyr|Ole Jakob Bae var en av innlederne under et møte om politisk overvåking på [[Harstad Arbeidersamfund]] høsten 1984. Møteleder var Arbeidersamfundets formann, [[Gunnar E. Kristiansen]]]] | ||
'''[[Ole Jakob Bae]]''' var født 16. januar [[1938]], i det som den gang var [[Egge kommune]], som ble innlemmet i [[Steinkjer kommune]] fra [[1964]]. Sønn av Else og [[Ole Bae]]. Død 25. februar 2000 i [[Oslo]]. | '''[[Ole Jakob Bae]]''' var født 16. januar [[1938]], i det som den gang var [[Egge kommune]], som ble innlemmet i [[Steinkjer kommune]] fra [[1964]]. Sønn av Else og [[Ole Bae]]. Død 25. februar 2000 i [[Oslo]]. | ||
Advokat. Fast forsvarer i [[Høyesterett]] fra [[1977]]. | Advokat. Fast forsvarer i [[Høyesterett]] fra [[1977]]. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Arbeidet ved Det juridiske fakultet og som dommerfullmektig i [[Kviteseid]]. Advokatfullmektig i Oslo fra 1966. Egen praksis fra 1973 og høyesterettsadvokat samme år. I 1977 ble han fast forsvarer i Høyesterett, og førte over 1500 saker i Høyesterett. | Arbeidet ved Det juridiske fakultet og som dommerfullmektig i [[Kviteseid]]. Advokatfullmektig i Oslo fra 1966. Egen praksis fra 1973 og høyesterettsadvokat samme år. I 1977 ble han fast forsvarer i Høyesterett, og førte over 1500 saker i Høyesterett. | ||
Bae spilte en viktig rolle i en rekke store saker, som [[Listesaken]], [[Reitgjerdet-saken]], [[Alta-saken]], [[Ikkevold-saken]], Bumerang-sakene, Gleditsch-Wilkes-saken og Liland-saken. | Bae spilte en viktig rolle i en rekke store saker, som [[Listesaken]], [[Reitgjerdet-saken]], [[Alta-saken]], [[Ikkevold-saken]], Bumerang-sakene, Gleditsch-Wilkes-saken og [[Liland-saken]]. | ||
Han var blant stifterne av [[Foreningen for Norsk Kriminalreform]] (KROM), av [[Forsvarergruppen av 1977]] og [[Rettspolitisk forening]]. Han var en periode styreleder for [[Senter mot etnisk diskriminering]]. | Han var blant stifterne av [[Foreningen for Norsk Kriminalreform]] (KROM), av [[Forsvarergruppen av 1977]] og [[Rettspolitisk forening]]. Han var en periode styreleder for [[Senter mot etnisk diskriminering]]. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
== Stort engasjement == | == Stort engasjement == | ||
Da de mange sakene omkring statens overvåking på politisk grunnlag begynte å rulle påtok høyesterttsadvokat Bae seg en viktig rolle i striden omkring å få avdekket forholdene. Da [[Harstad Arbeidersamfund]] besluttet å invitere «CC»»; den tidligere etterretningsoffiseren, «majoren»; [[Christian Christensen]] (1922-1994) ; redaktør i [[Morgenbladet]] til å kaste lys over saken - også sett fra venstresida, ble Ole Jakob Bae valgt som en høvelig motdebattant. De to utfylte hverandre godt. | Da de mange sakene omkring statens overvåking på politisk grunnlag begynte å rulle påtok høyesterttsadvokat Bae seg en viktig rolle i striden omkring å få avdekket forholdene. Da [[Harstad Arbeidersamfund]] besluttet å invitere «CC»»; den tidligere etterretningsoffiseren, «majoren»; [[Christian Christensen]] (1922-1994) ; redaktør i [[Morgenbladet]] til å kaste lys over saken - også sett fra venstresida, ble Ole Jakob Bae valgt som en høvelig motdebattant. De to utfylte hverandre godt. | ||
Sammen med advokat [[Cato Schiøtz]] klarte han i 1992/1993 å få gjenåpna Liland-saken, noe som førte til at [[Per Kristian Liland]] året etter ble frifunnet etter å ha sonet fengsel og sikring i 23 år. | |||
== Utmerkelser == | == Utmerkelser == | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
*Notater og klipp fra lokal- samt rikspresse. | *Notater og klipp fra lokal- samt rikspresse. | ||
{{DEFAULTSORT:Bae, Ole Jakob}} | |||
[[Kategori:Egge]] | [[Kategori:Egge]] | ||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | [[Kategori:Steinkjer kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 27. jan. 2022 kl. 10:23
Ole Jakob Bae var født 16. januar 1938, i det som den gang var Egge kommune, som ble innlemmet i Steinkjer kommune fra 1964. Sønn av Else og Ole Bae. Død 25. februar 2000 i Oslo. Advokat. Fast forsvarer i Høyesterett fra 1977.
Utdanning
Juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo, 1963.
Yrker
Arbeidet ved Det juridiske fakultet og som dommerfullmektig i Kviteseid. Advokatfullmektig i Oslo fra 1966. Egen praksis fra 1973 og høyesterettsadvokat samme år. I 1977 ble han fast forsvarer i Høyesterett, og førte over 1500 saker i Høyesterett.
Bae spilte en viktig rolle i en rekke store saker, som Listesaken, Reitgjerdet-saken, Alta-saken, Ikkevold-saken, Bumerang-sakene, Gleditsch-Wilkes-saken og Liland-saken.
Han var blant stifterne av Foreningen for Norsk Kriminalreform (KROM), av Forsvarergruppen av 1977 og Rettspolitisk forening. Han var en periode styreleder for Senter mot etnisk diskriminering.
Politiker
Ved kommunevalget i Oslo i 1992 ble han av velgerne flyttet fra 75. plass til første varaplass. Da Ap og SV dannet byråd, rykket han opp til fast plass i bystyret.
Han var rådgiver for Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe i strafferettslige spørsmål, og styreleder i SVs partiavis Ny Tid.
Stort engasjement
Da de mange sakene omkring statens overvåking på politisk grunnlag begynte å rulle påtok høyesterttsadvokat Bae seg en viktig rolle i striden omkring å få avdekket forholdene. Da Harstad Arbeidersamfund besluttet å invitere «CC»»; den tidligere etterretningsoffiseren, «majoren»; Christian Christensen (1922-1994) ; redaktør i Morgenbladet til å kaste lys over saken - også sett fra venstresida, ble Ole Jakob Bae valgt som en høvelig motdebattant. De to utfylte hverandre godt.
Sammen med advokat Cato Schiøtz klarte han i 1992/1993 å få gjenåpna Liland-saken, noe som førte til at Per Kristian Liland året etter ble frifunnet etter å ha sonet fengsel og sikring i 23 år.
Utmerkelser
Han mottok i 2001 posthumt Espelands Honnørpris fra Den Norske Advokatforening.
Kilde
- Steinkjerleksikonet
- Notater og klipp fra lokal- samt rikspresse.