Skribenter
9 891
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til Østby i [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd. | Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til Østby i [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd. | ||
På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]]. | På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant [[H. H. Lingjerde]] på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]]. | ||
I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)|Ås]] overført fra Østre Toten til [[Vardal herred]]. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907. I [[Folketellinga for 1910]] finner vi Ole og Tora Østby som [[føderåd]]sfolk på garden. | I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)|Ås]] overført fra Østre Toten til [[Vardal herred]]. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907. I [[Folketellinga for 1910]] finner vi Ole og Tora Østby som [[føderåd]]sfolk på garden. | ||
Linje 27: | Linje 27: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Gardbrukere]] | |||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori:Vardal]] | [[Kategori:Vardal]] |