Ole Skattum (1832–1916): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord) |
||
| (24 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb høyre|Ole A. Skattum.jpg|Ole Skattum|Fra ''Totens bygdebok II'' (1953)}} | ||
'''[[Ole Skattum (1832–1916)|Ole (O. A.) Skattum]]''' (født 30. august 1832 på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Østre Toten]], død på [[Lysgård (Østre Toten)|Lysgård]] ved [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]] 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i [[Nordlia]], som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med onkelen, treskjemakeren [[Ole Skattum (1799–1884)]] på nabogarden, ble ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)|Fagernes skole]] i [[Totenvika]] i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk [[Asker seminar|lærerskolen i Asker]]. Da han bodde i Totenvika, var Skattum også med på å ta initativ til [[Hjeld Brænderi]], et av de små samvirkebrenneria på Toten. | |||
Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i [[Skjåk]]. Han var den første læreren der med seminarutdanning. I 1868 fikk han i gang en kveldsskole som ga videreutdanning i allmennfag for konfirmert ungdom, tilsvarende det som seinere ble kalt fortsettelses- eller [[framhaldsskole]]. Skattum satt i det første forstanderskapet for [[Lom og Skjåk sparebank]], grunnlagt i 1873.</onlyinclude> | |||
I 1874 ble | I 1874 ble Skattum ansatt i [[Vestre Toten]] i en tilsvarende kombinasjonsstilling som i Skjåk. Læreren på [[Rud skole (Vestre Toten)|Rud skole]] fungerte også som klokker i [[Ås kirke]]. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter, blant annet [[Syver Aasen]], på grunn av hørselen som begynte å bli dårlig. I Totens bygdebok gis Skattum allikevel et fint ettermæle, som «fremragende dyktig mann både som lærer og gardbruker». Til Rud hørte det ganske mye jord, langt mer enn de fleste skoleeiendommer. Hans etterfølger som kirkesanger og lærer på Rud skole var [[Olav Gjørvad]]. | ||
Skattum og kona ''Maria f. Skonhovd'' (-1908) bodde som pensjonister i huset Lysgård, ved Lillo i Østre Toten. | {{thumb|Grav Hoff Skattum.jpg|Skattums gravsted på [[Hoff kirke]]gard.|[[Inger-Marit Østby]]|2015}} | ||
Skattum og kona ''Maria f. Skonhovd'' (1838-1908) bodde som pensjonister i huset Lysgård, ved Lillo i Østre Toten. De hadde ingen biologiske barn, men Lina Ribsrud (født 1873 i Romedal) bodde hos dem i 1900, titulert som «fosterdatter». | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling|pf01038068000270|O. A. Skattum|1865|Østre Toten prestegjeld}}. | |||
* | *{{folketelling|pf01037091002393|O. A. Skattum|1900|Østre Toten herred}}. | ||
*{{folketelling|pf01036441006205|O. A. Skattum|1910|Østre Toten herred}}. | |||
* | *{{Totens bygdebok II}}, s. 525 og 580. | ||
* | *Hosar, H.P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3. Historia 1798-1914''. Skjåk kommune 1998. | ||
* | *{{Totens bygdebok I}}, s. 477. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036441006205|Ole Skattum}}. | |||
{{DEFAULTSORT:}} | {{DEFAULTSORT:SKATTUM, O. A.}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skattum (Østre Toten)]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Nordlia]] | |||
[[Kategori:Vestre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Skjåk kommune]] | |||
[[Kategori:Klokkere]] | |||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i ]] | [[Kategori:Fødsler i 1832]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i ]] | [[Kategori:Dødsfall i 1916]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 30. nov. 2020 kl. 14:05
Ole (O. A.) Skattum (født 30. august 1832 på Skattum i Østre Toten, død på Lysgård ved Lillo 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med onkelen, treskjemakeren Ole Skattum (1799–1884) på nabogarden, ble ansatt ved Fagernes skole i Totenvika i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk lærerskolen i Asker. Da han bodde i Totenvika, var Skattum også med på å ta initativ til Hjeld Brænderi, et av de små samvirkebrenneria på Toten.
Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i Skjåk. Han var den første læreren der med seminarutdanning. I 1868 fikk han i gang en kveldsskole som ga videreutdanning i allmennfag for konfirmert ungdom, tilsvarende det som seinere ble kalt fortsettelses- eller framhaldsskole. Skattum satt i det første forstanderskapet for Lom og Skjåk sparebank, grunnlagt i 1873.
I 1874 ble Skattum ansatt i Vestre Toten i en tilsvarende kombinasjonsstilling som i Skjåk. Læreren på Rud skole fungerte også som klokker i Ås kirke. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter, blant annet Syver Aasen, på grunn av hørselen som begynte å bli dårlig. I Totens bygdebok gis Skattum allikevel et fint ettermæle, som «fremragende dyktig mann både som lærer og gardbruker». Til Rud hørte det ganske mye jord, langt mer enn de fleste skoleeiendommer. Hans etterfølger som kirkesanger og lærer på Rud skole var Olav Gjørvad.
Skattum og kona Maria f. Skonhovd (1838-1908) bodde som pensjonister i huset Lysgård, ved Lillo i Østre Toten. De hadde ingen biologiske barn, men Lina Ribsrud (født 1873 i Romedal) bodde hos dem i 1900, titulert som «fosterdatter».
Kilder og litteratur
- O. A. Skattum i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- O. A. Skattum i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- O. A. Skattum i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 525 og 580.
- Hosar, H.P.: Skjåk bygdebok bd. 3. Historia 1798-1914. Skjåk kommune 1998.
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 477.