Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
m ({{nn}}) |
(Lenker) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Ole Strømme|Ole Strømme]]''' (fødd i [[Fjell kommune|Fjell]] 12. juni 1856, død i [[Austevoll kommune|Austevoll]] 14. april 1940) var lærar og klokkar i [[Møkster sokn]]ekommune og ordførar i Austevoll kommune. | '''[[Ole Strømme|Ole Strømme]]''' (fødd i [[Fjell kommune|Fjell]] 12. juni 1856, død i [[Austevoll kommune|Austevoll]] 14. april 1940) var lærar og klokkar i [[Møkster sokn]]ekommune og ordførar i Austevoll kommune. | ||
Strømme voks opp på garden Straume i Fjell kommune i [[Hordaland]]. Før han vinteren 1875 las privat med soknepresten i kommunen, [[Jacob von der Lippe]] (1797-1878), var han fiskar og gardsarbeidar. Same året vart han teken opp på [[Stord lærarskule|Stord Seminarium]] der han tok lærarprøva i 1877. Han var i kort tid huslærar hos ein mølleeigar i Fjell før han i 1878 vart tilsett i to skulekrinsar i Møkster soknekommune der han vekselvis underviste to veker ved kvar skule. Her var han lærar i 45 år.</onlyinclude> | Strømme voks opp på garden Straume i [[Fjell kommune]] i [[Hordaland]]. Før han vinteren 1875 las privat med soknepresten i kommunen, [[Jacob von der Lippe]] (1797-1878), var han fiskar og gardsarbeidar. Same året vart han teken opp på [[Stord lærarskule|Stord Seminarium]] der han tok lærarprøva i 1877. Han var i kort tid huslærar hos ein mølleeigar i Fjell før han i 1878 vart tilsett i to skulekrinsar i Møkster soknekommune der han vekselvis underviste to veker ved kvar skule. Her var han lærar i 45 år.</onlyinclude> | ||
Ole Strømme gifte seg med i 1885 med Marta Nilsina Eliasdotter Møkster (1857-1938), og dei fekk 11 barn. | Ole Strømme gifte seg med i 1885 med Marta Nilsina Eliasdotter Møkster (1857-1938), og dei fekk 11 barn. | ||
Strømme var den første ordføraren i Austevoll | Strømme var den første ordføraren i Austevoll då kommunen vart skilt frå [[Sund kommune]] i 1886, og dette vervet hadde han til 1901. Han var dessutan medlem i skulestyret i Møkster soknekommune i 40 år, og i fleire periodar var han leiar. I tillegg hadde han fleire andre tillitsverv, mellom anna revisor for overformynderiet i [[Søndre Bergenhus amt]], revisor i [[Sund og Austevoll sparebank]], takstmann for [[Norges Hypotekbank|Hypotekbanken]] i 28 år og medlem og kasserar i Møkster sokneråd. Det lengste vervet, klokkar i Møkster kyrkje på Stolmen, hadde han i 55 år, frå 1878 til 1933. | ||
Ved Stord lærarskule gjekk Strømme saman med mange som var opptekne av at nynorsk skulle takast i bruk som offisielt skriftspråk. Strømme var ein ivrig målmann og aktiv i [[Mållaget ved Stord lærarskule|mållaget ved skulen]] saman med t. d. [[Oddmund Vik]] som seinare var statsråd og nynorskforkjempar på nasjonalt plan. <ref>Hovdan-protokollane s. 166</ref> Strømme heldt på landsmålet <ref>Hovdan-protokollane s. 166</ref>, og var | Ved [[Stord lærarskule]] gjekk Strømme saman med mange som var opptekne av at nynorsk skulle takast i bruk som offisielt skriftspråk. Strømme var ein ivrig målmann og aktiv i [[Mållaget ved Stord lærarskule|mållaget ved skulen]] saman med t. d. [[Oddmund Vik]] som seinare var statsråd og nynorskforkjempar på nasjonalt plan. <ref>Hovdan-protokollane s. 166</ref> Strømme heldt på landsmålet <ref>Hovdan-protokollane s. 166</ref>, og var ein av pådrivarane for å få innført nynorsk i skulen, kyrkja og kommuneadministrasjonen i Austevoll kommune. | ||
Å føra inn nynorsk i Austevoll kommune var ei vanskeleg oppgåve sjølv om Strømme sat som ordførar i 15 år og vekselvis som medlem og leiar i skulestyret i 40 år. Grunnen var den sterke motstanden mot nynorsken. Den viste seg allereie i 1888 i Austevoll skulekommisjon sin uttale til den nye skulelova i 1889 der det vart uttrykt at landsmålet ikkje måtte koma inn i skulen og «forkvakle Undervisningen. Børnene har nok at gjøre med det Maal de kjender». <ref>[http://lokalhistorie.austevoll.kommune.no| Lokalhistorie i Austevoll]</ref> Dessutan var det til dels sterk motstand både mot innføring av Blix-salmane, [[Nynorsk Salmebok]] og liturgien i kyrkja.<ref>Hovdan-protokollane s. 166, Eide 1992 s. 60</ref> Sjå | Å føra inn nynorsk i Austevoll kommune var ei vanskeleg oppgåve sjølv om Strømme sat som ordførar i 15 år og vekselvis som medlem og leiar i skulestyret i 40 år. Grunnen var den sterke motstanden mot nynorsken. Den viste seg allereie i 1888 i Austevoll skulekommisjon sin uttale til den nye skulelova i 1889 der det vart uttrykt at landsmålet ikkje måtte koma inn i skulen og «forkvakle Undervisningen. Børnene har nok at gjøre med det Maal de kjender». <ref>[http://lokalhistorie.austevoll.kommune.no| Lokalhistorie i Austevoll]</ref> Dessutan var det til dels sterk motstand både mot innføring av Blix-salmane, [[Nynorsk Salmebok]] og liturgien i kyrkja.<ref>Hovdan-protokollane s. 166, Eide 1992 s. 60</ref> Sjå også [[Språkskiftet til nynorsk i Austevoll]]. | ||
Ole Strømme vart heidra med Kongens fortenestmedalje. | Ole Strømme vart heidra med [[Kongens fortenestmedalje]]. | ||
==Referansar== | ==Referansar== | ||
Linje 26: | Linje 26: | ||
*[[Tufteland, Johan]] (red.): ''Austevoll. Gard og ætt I. Møkster sokn''. Utgjevar: Austevoll herad 1978. S. 545. | *[[Tufteland, Johan]] (red.): ''Austevoll. Gard og ætt I. Møkster sokn''. Utgjevar: Austevoll herad 1978. S. 545. | ||
{{DEFAULTSORT:Strømme, Ole}} | {{DEFAULTSORT:Strømme, Ole}} | ||
[[Kategori:Austevoll kommune]] | [[Kategori:Austevoll kommune]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] |