Ole Strømme: Forskjell mellom sideversjoner

Korr
(Lenke)
(Korr)
Linje 10: Linje 10:
Ved Stord lærarskule gjekk Strømme saman med mange som var opptekne av at nynorsk skulle takast i bruk som offisielt skriftspråk. Strømme var ein ivrig målmann og aktiv i [[Mållaget ved Stord lærarskule|mållaget ved skulen]] saman med t. d. [[Oddmund Vik]] som seinare var statsråd og nynorskforkjempar på nasjonalt plan.  <ref>Hovdan-protokollane s. 166</ref>. Strømme heldt på landsmålet <ref>Hovdan-protokollane s. 166</ref>, og var nok ein av pådrivarane for å få innført nynorsk i skulen, kyrkja og kommuneadministrasjonen i Austevoll kommune. Kva påverknad han hadde på språkskiftet i kommunen, vil koma fram når kommune- og skulestyreprotokollane er gjennomgått.  
Ved Stord lærarskule gjekk Strømme saman med mange som var opptekne av at nynorsk skulle takast i bruk som offisielt skriftspråk. Strømme var ein ivrig målmann og aktiv i [[Mållaget ved Stord lærarskule|mållaget ved skulen]] saman med t. d. [[Oddmund Vik]] som seinare var statsråd og nynorskforkjempar på nasjonalt plan.  <ref>Hovdan-protokollane s. 166</ref>. Strømme heldt på landsmålet <ref>Hovdan-protokollane s. 166</ref>, og var nok ein av pådrivarane for å få innført nynorsk i skulen, kyrkja og kommuneadministrasjonen i Austevoll kommune. Kva påverknad han hadde på språkskiftet i kommunen, vil koma fram når kommune- og skulestyreprotokollane er gjennomgått.  


Å føra inn nynorsk i Austevoll kommune var ei vanskeleg oppgåve sjølv om Strømme sat som ordførar i 17 år og i skulestyret i 40 år. Grunnen var den sterke motstanden mot nynorsken. Den  viste seg allereie i 1888 i Austevoll skulekommisjon sin uttale til den nye skulelova i 1889 der det vart uttrykt at landsmålet ikkje måtte koma inn i skulen og «forkvakle Undervisningen. Børnene har nok at gjøre med det Maal de kjender». <ref>[http://lokalhistorie.austevoll.kommune.no| Lokalhistorie i Austevoll]</ref> Dessutan var det tildels sterk motstand både mot innføring av Blix-salmane, [[Nynorsk Salmebok]] og liturgien i kyrkja.<ref>Hovdan-protokollane s. 166, Eide 1992 s. 60</ref> Sjå dessutan [[Språkskiftet til nynorsk i Austevoll]].
Å føra inn nynorsk i Austevoll kommune var ei vanskeleg oppgåve sjølv om Strømme sat som ordførar i 17 år og i skulestyret i 40 år. Grunnen var den sterke motstanden mot nynorsken. Den  viste seg allereie i 1888 i Austevoll skulekommisjon sin uttale til den nye skulelova i 1889 der det vart uttrykt at landsmålet ikkje måtte koma inn i skulen og «forkvakle Undervisningen. Børnene har nok at gjøre med det Maal de kjender». <ref>[http://lokalhistorie.austevoll.kommune.no| Lokalhistorie i Austevoll]</ref> Dessutan var det til dels sterk motstand både mot innføring av Blix-salmane, [[Nynorsk Salmebok]] og liturgien i kyrkja.<ref>Hovdan-protokollane s. 166, Eide 1992 s. 60</ref> Sjå dessutan [[Språkskiftet til nynorsk i Austevoll]].


Ole Strømme vart heidra med Kongens fortenestmedalje.
Ole Strømme vart heidra med Kongens fortenestmedalje.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543

redigeringer