Olterud meieri

Olterud meieri

Foto: Sigurd Røisli/Mjøsmuseet

Fra Norsk Lysingsblad, 2. oktober 1948, der det ble kunngjort at skattemøtet for Skreien skulle holdes på Olterud meieri.

Olterud meieri, også kalt Olterudmeieriet (dagligtale) og Skreiens meieri, lå i Skreien i Østre Toten. Meieriet var i drift fra ca. 1878 til 1905. Dette var et av de 15 grendemeieria på Toten som ble bygd på 1870-tallet. Ifølge en fortegnelse fra 1882 mottok meieriet 89.000 kg mjølk i løpet av et år, og av denne råvaremengden ble det produsert 17.500 kg smør, ost og prim. Meieriet var plassert helt inntil vegen i skråningen mellom våningshusa på Olterud og vegen som i dag heter Kronborgsæterlinna. Olterudelva renner mellom. Meieriet besto av en kjeller, med en etasje over og inngang fra øversida.

Den første meieristen var sannsynligvis Johan Olsen Gunnerød (1847-1920) fra Våler i Østfold. Han og kona Lina f. Riise, som var meierske, dreiv dessuten et lite landhandleri i nordenden av meieribygningen. Gunnerød kjøpte seinere garden Krabysanda. Ifølge folketellinga fra 1891 var Anne Arnesen Bøen (fra Sør-Aurdal) og Otilie Skullerud (fra Skreien) meiersker. Noen år seinere var det Berte Svellet som dreiv på meieriet. I 1900-tellinga er det opplyst at hun hadde med seg 16 år gamle Julie Lindberg fra Feiring som tjenestejente.

Meieriet ble nedlagt, rundt 1905, sannsynligvis fordi bøndene i Skreien gikk over til å levere mjølka si til Kapp mjølkefabrikk. Etter andre verdenskrig var Olterud meieri i bruk ved blant annet skatteinnbetaling. I Norsk Lysingsblad (2. oktober 1948) ble det kunngjort at skattemøtet for Skreien skulle holdes 12. november 1948 på Olterud meieri. Det antas at meieriet ble borte en gang på 60-tallet.

Kilder og litteratur

• Nilsen, Nils Erik: Mejridrift på Tot'n - i mer ænn 100 år, s. 15 og 16.
• Norsk Lysingsblad, 2. oktober 1948: «Skattemøter».
• Skreiens Meierie i folketelling 1891 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
• Skreiens meieri i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
• Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 638.
• Opplysninger fra Jan Østby.