Olterud meieri: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Bokhylla, lenke til Otilie Skullerud)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
'''[[Olterud meieri]]''', også kalt ''Olterudmeieriet'' (dagligtale) og ''Skreiens meieri'', lå i [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]] i [[Østre Toten]]. Meieriet var i drift fra ca. 1878 til 1905. Dette var et av de 15 grendemeieria på Toten som ble bygd på 1870-tallet. Ifølge en fortegnelse fra 1882 mottok meieriet 89.000 kg mjølk i løpet av et år, og av denne råvaremengden ble det produsert 17.500 kg smør, ost og prim. Meieriet var plassert helt inntil vegen i skråningen mellom våningshusa på [[Olterud (Østre Toten)|Olterud]] og vegen som i dag heter [[Kronborgsæterlinna]]. Olterudelva renner mellom. Meieriet besto av en kjeller, med en etasje over og inngang fra øversida.
'''[[Olterud meieri]]''', også kalt ''Olterudmeieriet'' (dagligtale) og ''Skreiens meieri'', lå i [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]] i [[Østre Toten]]. Meieriet var i drift fra ca. 1878 til 1905. Dette var et av de 15 grendemeieria på Toten som ble bygd på 1870-tallet. Ifølge en fortegnelse fra 1882 mottok meieriet 89.000 kg mjølk i løpet av et år, og av denne råvaremengden ble det produsert 17.500 kg smør, ost og prim. Meieriet var plassert helt inntil vegen i skråningen mellom våningshusa på [[Olterud (Østre Toten)|Olterud]] og vegen som i dag heter [[Kronborgsæterlinna]]. Olterudelva renner mellom. Meieriet besto av en kjeller, med en etasje over og inngang fra øversida.


Den første meieristen var sannsynligvis [[Johan Olsen Gunnerød]] (1847-1920) fra [[Våler i Østfold]]. Han og kona Lina f. Riise, som var meierske, dreiv dessuten et lite landhandleri i nordenden av meieribygningen. Gunnerød kjøpte seinere garden Krabysanda. Ifølge [[Folketellinga 1891|folketellinga fra 1891]] var Anne Arnesen Bøen (fra [[Sør-Aurdal]]) og [[Otilie Jensdatter Skullerud|Otilie Skullerud]] (fra Skreien) meiersker. Noen år seinere var det [[Berte Svellet]] som dreiv på meieriet. I [[folketellinga 1900|1900-tellinga]] er det opplyst at hun hadde med seg 16 år gamle Julie Lindberg fra [[Feiring]] som tjenestejente.
Den første meieristen var sannsynligvis [[Johan Olsen Gunnerød]] (1847-1920) fra [[Våler i Østfold]]. Han og kona [[Lina Gunnerød|Lina f. Riise]], som var meierske, dreiv dessuten et lite landhandleri i nordenden av meieribygningen. Gunnerød kjøpte seinere garden Krabysanda. Ifølge [[Folketellinga 1891|folketellinga fra 1891]] var Anne Arnesen Bøen (fra [[Sør-Aurdal]]) og [[Otilie Jensdatter Skullerud|Otilie Skullerud]] (fra Skreien) meiersker. Noen år seinere var det [[Berte Svellet]] som dreiv på meieriet. I [[folketellinga 1900|1900-tellinga]] er det opplyst at hun hadde med seg 16 år gamle Julie Lindberg fra [[Feiring]] som tjenestejente.


Meieriet ble nedlagt, rundt 1905, sannsynligvis fordi bøndene i Skreien gikk over til å levere mjølka si til [[Kapp mjølkefabrikk]]. Etter [[andre verdenskrig]] var Olterud meieri i bruk ved blant annet skatteinnbetaling. I ''[[Norsk Lysingsblad]]'' (2. oktober 1948) ble det kunngjort at skattemøtet for Skreien skulle holdes 12. november 1948 på Olterud meieri. Det antas at meieriet ble borte en gang på 60-tallet.
Meieriet ble nedlagt, rundt 1905, sannsynligvis fordi bøndene i Skreien gikk over til å levere mjølka si til [[Kapp mjølkefabrikk]]. Etter [[andre verdenskrig]] var Olterud meieri i bruk ved blant annet skatteinnbetaling. I ''[[Norsk Lysingsblad]]'' (2. oktober 1948) ble det kunngjort at skattemøtet for Skreien skulle holdes 12. november 1948 på Olterud meieri. Det antas at meieriet ble borte en gang på 60-tallet.
Linje 13: Linje 13:
*{{folketelling|bf01052766001270|Skreiens Meierie|1891|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|bf01052766001270|Skreiens Meierie|1891|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|bf01037091000800|Skreiens meieri|1900|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|bf01037091000800|Skreiens meieri|1900|Østre Toten herred}}
*{{Totens bygdebok III}}'' s. 638.
*{{Totens bygdebok III}}, s. 638.
*Opplysninger fra Jan Østby.
*Opplysninger fra Jan Østby.


[[Kategori:Meieri]]
[[Kategori:Meieri]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]
[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1878]]
[[Kategori:Etableringer i 1878]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. aug. 2023 kl. 12:08

Olterud meieri
Foto: Sigurd Røisli/Mjøsmuseet
Fra Norsk Lysingsblad, 2. oktober 1948, der det ble kunngjort at skattemøtet for Skreien skulle holdes på Olterud meieri.

Olterud meieri, også kalt Olterudmeieriet (dagligtale) og Skreiens meieri, lå i Skreien i Østre Toten. Meieriet var i drift fra ca. 1878 til 1905. Dette var et av de 15 grendemeieria på Toten som ble bygd på 1870-tallet. Ifølge en fortegnelse fra 1882 mottok meieriet 89.000 kg mjølk i løpet av et år, og av denne råvaremengden ble det produsert 17.500 kg smør, ost og prim. Meieriet var plassert helt inntil vegen i skråningen mellom våningshusa på Olterud og vegen som i dag heter Kronborgsæterlinna. Olterudelva renner mellom. Meieriet besto av en kjeller, med en etasje over og inngang fra øversida.

Den første meieristen var sannsynligvis Johan Olsen Gunnerød (1847-1920) fra Våler i Østfold. Han og kona Lina f. Riise, som var meierske, dreiv dessuten et lite landhandleri i nordenden av meieribygningen. Gunnerød kjøpte seinere garden Krabysanda. Ifølge folketellinga fra 1891 var Anne Arnesen Bøen (fra Sør-Aurdal) og Otilie Skullerud (fra Skreien) meiersker. Noen år seinere var det Berte Svellet som dreiv på meieriet. I 1900-tellinga er det opplyst at hun hadde med seg 16 år gamle Julie Lindberg fra Feiring som tjenestejente.

Meieriet ble nedlagt, rundt 1905, sannsynligvis fordi bøndene i Skreien gikk over til å levere mjølka si til Kapp mjølkefabrikk. Etter andre verdenskrig var Olterud meieri i bruk ved blant annet skatteinnbetaling. I Norsk Lysingsblad (2. oktober 1948) ble det kunngjort at skattemøtet for Skreien skulle holdes 12. november 1948 på Olterud meieri. Det antas at meieriet ble borte en gang på 60-tallet.

Kilder og litteratur