Skribenter
9 891
redigeringer
m
det fantes ikke andre partier i arbeiderbevegelsen på denne tida
(Red.) |
m (det fantes ikke andre partier i arbeiderbevegelsen på denne tida) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Politiker == | == Politiker == | ||
Nilssen ble politisk engasjert i arbeiderbevegelsen; og som så mange andre i alle tre delene av bevegelsen: | Nilssen ble politisk engasjert i arbeiderbevegelsen; og som så mange andre i alle tre delene av bevegelsen: Arbeiderpartiet, fagbevegelsen og kooperasjonen. Våren [[1914]] ble han formann i den nystiftede [[Løiten vestre socialdemokratiske forening]]. I [[1917]] ble han varaformann og kasserer i [[Norsk Skog- og Jordbruksarbeiderforbund]], verv han hadde til [[1921]]. Fra [[1918]] til [[1923]] var han formann i [[Løten kooperative selskap]]. | ||
Norge hadde en valgkretsbasert valgordning på 1910-tallet, og derfor også «kretspartier» i stedet for fylkespartier. I Arbeiderpartiet var således Nilssen formann i Søndre Hedemarkens kretsparti, men fra 1921 da det var klart for ny valgordning ble det også en sammenslåing til [[Hedmark Arbeiderparti]]. Nilssen ble formann, og kunne således feire sitt trettiårsjubileum i [[1951]]. Lengden på formannsperioden var blitt legendariske 33 år da han ga seg i [[1954]]. Han var også medlem av landsstyret i Arbeiderpartiet. | Norge hadde en valgkretsbasert valgordning på 1910-tallet, og derfor også «kretspartier» i stedet for fylkespartier. I Arbeiderpartiet var således Nilssen formann i Søndre Hedemarkens kretsparti, men fra 1921 da det var klart for ny valgordning ble det også en sammenslåing til [[Hedmark Arbeiderparti]]. Nilssen ble formann, og kunne således feire sitt trettiårsjubileum i [[1951]]. Lengden på formannsperioden var blitt legendariske 33 år da han ga seg i [[1954]]. Han var også medlem av landsstyret i Arbeiderpartiet. | ||
== 1923-bruddet == | === 1923-bruddet === | ||
Nilssen hadde kun korte avbrekk fra vervet som formann i fylkespartiet: 13. november [[1923]], etter partiets ekstraordinære landsmøte 3. og 4. november, vedtok flertallet i Hedmark Arbeiderparti å slutte opp om [[Norges Kommunistiske Parti]]. Dermed var Arbeiderpartiet «en saga blott» i [[Hedmark]]. Nilssen ble imidlertid ikke med over i kommunistpartiet, og ble formann i det som kan kalles rest-Arbeiderpartiet da dette konstituerte seg med nytt fylkesstyre den 1. desember 1923. | Nilssen hadde kun korte avbrekk fra vervet som formann i fylkespartiet: 13. november [[1923]], etter partiets ekstraordinære landsmøte 3. og 4. november, vedtok flertallet i Hedmark Arbeiderparti å slutte opp om [[Norges Kommunistiske Parti]]. Dermed var Arbeiderpartiet «en saga blott» i [[Hedmark]]. Nilssen ble imidlertid ikke med over i kommunistpartiet, og ble formann i det som kan kalles rest-Arbeiderpartiet da dette konstituerte seg med nytt fylkesstyre den 1. desember 1923. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Det andre avbrekket kom under krigen, da han endte opp som [[Grini fangeleir|Grini]]-fange fra mars 1945 og ut krigen. | Det andre avbrekket kom under krigen, da han endte opp som [[Grini fangeleir|Grini]]-fange fra mars 1945 og ut krigen. | ||
== | == Ordfører og Storting == | ||
Nilssen ble innvalgt på [[Stortinget]] ved stortingsvalgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933 og 1936. Han ble formannskapsmedlem i Løten etter [[kommunevalget i 1916]], fortsatte til 1928 før han ble ordfører i 1931. Han ble avsatt i 1940 og resten av krigen, men kom tilbake i 1945. Blant ei rekke medlemskap i statlige kommisjoner og komiteer kan nevnes [[Statens kornråd]], der Nilssen var nestformann. | |||
I tillegg til dette var han formann i Løtens skolestyre og for overstyret til [[Jønsberg landbruksskole]], og var medlem av tilsynskomitéene til [[Rørosbanen|Hamar-Tynset-banen]] og [[Sanderud sykehus]]. | I tillegg til dette var han formann i Løtens skolestyre og for overstyret til [[Jønsberg landbruksskole]], og var medlem av tilsynskomitéene til [[Rørosbanen|Hamar-Tynset-banen]] og [[Sanderud sykehus]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||