Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Kopås batteri) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (21 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Oscarsborg fra sorvest.jpg|Oscarsborg sett fra sørvest|Kjetil Lenes}} | <onlyinclude>{{thumb|Oscarsborg fra sorvest.jpg|Oscarsborg sett fra sørvest|Kjetil Lenes}} | ||
'''[[Oscarsborg festning]]''' er en kystfestning på [[Kaholmene]] i [[Drøbaksundet]]. Beliggenheten er militærstrategisk viktig, da dette er det smaleste stedet i [[Oslofjorden]] og dermed et naturlig sted å legge forsvarsverker for å stoppe fiendtlige skip på vei mot [[Oslo]]. De første festningsverkene kom på plass på [[1600-tallet]], mens dagens festning ble åpnet i [[1848]]. Festningen er særlig kjent for senkningen av [[«Blücher»]] den [[9. april]] [[1940]]. Den militære aktiviteten er nedlagt, og festningen drives nå som museum og forvaltes av [[Nasjonale Festningsverk]]. | '''[[Oscarsborg festning]]''' er en kystfestning på [[Kaholmene]] i [[Drøbaksundet]]. Beliggenheten er militærstrategisk viktig, da dette er det smaleste stedet i [[Oslofjorden]] og dermed et naturlig sted å legge forsvarsverker for å stoppe fiendtlige skip på vei mot [[Oslo]]. De første festningsverkene kom på plass på [[1600-tallet]], mens dagens festning ble åpnet i [[1848]]. Festningen er særlig kjent for senkningen av [[«Blücher»]] den [[9. april]] [[1940]]. Den militære aktiviteten er nedlagt, og festningen drives nå som museum og forvaltes av [[Nasjonale Festningsverk]]. Den 9. april 2014 ble festningen [[bygningsvern|freda]]. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Festning== | ==Festning== | ||
{{thumb|Oscarsborg Aron.jpg|«Aron», en av de tre kanonene fra 1893|Krister Brandser}} | |||
Diskusjonene omkring bygging av en moderne festning kom i [[1830-åra]]. Den [[20. november]] [[1848]] var første byggetrinn ferdig. De siste kanonene ble montert i Hovedfortet i desember [[1852]], og festningen sto helt ferdig i [[1853]]. Garnisonen ble plassert der den [[18. april]] det året. Navnet ble gitt i forbindelse med kong [[Oscar I]]s besøk den [[23. august]] [[1855]]. | Diskusjonene omkring bygging av en moderne festning kom i [[1830-åra]]. Den [[20. november]] [[1848]] var første byggetrinn ferdig, oppført etter plan av arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863), som også sto bak samtidige [[Norske Løve (Karljohansvern)|Norske Løve]] nord for [[Karljohansvern]] i [[Horten]]. De siste kanonene ble montert i Hovedfortet i desember [[1852]], og festningen sto helt ferdig i [[1853]]. Garnisonen ble plassert der den [[18. april]] det året. Navnet ble gitt i forbindelse med kong [[Oscar I]]s besøk den [[23. august]] [[1855]]. Den 1. mai 1856 ble batterichef ved 1. batteri i Christiania, fra 1858 oberstløytnant Henrich Sigvard [[Scheel]] (1806-91) utnevnt til kommandant på den nye festning (til 1867, da Scheel forlot militæret og ble tollkasserer i Fredrikstad). | ||
Oscarsborg ble regnet som Nord-Europas mest moderne festning da den var ny. Den ble bygget etter franskmannen Montalemberts prinsipper. Hovedfortet har underjordiske ganger til tre utenverk: Søndre batteri, Østre strandbatteri og Vestre Strandbatteri. Et fjerde utenverk, Nordre fort eller Havnefortet, skulle forsvare havnen, som ligger mellom Nordre og Søndre Kaholmen. Det var 111 kanonstillinger, de fleste av dem [[kasematt]]er. | Oscarsborg ble regnet som Nord-Europas mest moderne festning da den var ny. Den ble bygget etter franskmannen Montalemberts prinsipper. Hovedfortet har underjordiske ganger til tre utenverk: Søndre batteri, Østre strandbatteri og Vestre Strandbatteri. Et fjerde utenverk, Nordre fort eller Havnefortet, skulle forsvare havnen, som ligger mellom Nordre og Søndre Kaholmen. Det var 111 kanonstillinger, de fleste av dem [[kasematt]]er. | ||
Allerede i [[1864]] ble festningen ansett for å være foreldet, fordi det hadde vært en enorm utvikling innen [[artilleri]]. Festningen hadde også dårlig forsvar mot landsiden, slik at fiendtlige tropper lett kunne gå i land på den ubebygde delen av holmene og innta festningen. Man bekymret seg også for om festningen kunne motstå moderne | Allerede i [[1864]] ble festningen ansett for å være foreldet, fordi det hadde vært en enorm utvikling innen [[artilleri]]. Festningen hadde også dårlig forsvar mot landsiden, slik at fiendtlige tropper lett kunne gå i land på den ubebygde delen av holmene og innta festningen. Man bekymret seg også for om festningen kunne motstå moderne ammunisjon. Kanonene der var laget for å skyte runde kuler, og murene var bygget for å tåle slike. Det ble lagt sand foran Hovedfortet, og man planla et nytt batteri med seks 30,5 cm bakladekanoner fra Krupp. Bare en av dem ble montert før man i [[1879]] avbrøt arbeidet på grunn av pengemangel. Inne det skjedde hadde man gjort en annen endring, en 1500 m lang undervannsmur, eller ''jéte'' som tvinger større skip til å benytte den østre leden, og et kontrollerbart minefelt. | ||
I [[1888]] ble [[Festningsartilleriets underoffiserskole]] opprettet på Oscarsborg. Befal ble utdannet der fram til skolen ble nedlagt i [[2002]]. | I [[1888]] ble [[Festningsartilleriets underoffiserskole]] opprettet på Oscarsborg. Befal ble utdannet der fram til skolen ble nedlagt i [[2002]]. | ||
I [[1890-åra]] kom nye bevilgninger. Tre 28 cm kanoner fra Krupp kom på plass, og var operative den [[23. mai]] [[1893]]. De fikk navnene «Moses», «Aron» og «Josva». | I [[1890-åra]] kom nye bevilgninger. Tre 28 cm kanoner fra Krupp kom på plass, og var operative den [[23. mai]] [[1893]]. De fikk navnene «Moses», «Aron» og «Josva». | ||
| Linje 27: | Linje 26: | ||
==Senkningen av «Blücher»== | ==Senkningen av «Blücher»== | ||
{{thumb|Oscarsborg under angrep.jpg|Oscarsborg under angrep den 9. april 1940}} | |||
{{utdypende artikkel|«Blücher»}} | {{utdypende artikkel|«Blücher»}} | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Den eneste gang festningen har vært i kamp var den 9. april 1940. Det kom varsler om at fremmede skip var på vei innover fjorden, og at de ikke stoppet for varselskudd. I en situasjon som var svært uklar valgte kommandanten, oberst [[Birger Eriksen]], å bemanne kanoner og torpedobatteri. I tillegg til festningen ble batteriene på landsiden i Drøbak også bemannet. Eriksen kommanderte selv ildgivningen fra festningen, og han kjente avstanden til alle landemerker rundt festningen. Skuddene fra de gamle kanonene, «Moses» og «Aron», traff slagkrysseren «Blücher», det tyske flaggskipet. Det brøt ut flere branner ombord, og skadene var svært alvorlige. Da det i tillegg ble avfyrt to torpedoer som traff skipet fikk det slagside og begynte å synke. Skipet gikk ned ved [[Askholmene (Frogn)|Askholmene]] litt innenfor Oscarsborg. De andre skipene måtte snu og sette i land styrkene i [[Son]], hvor de hadde en lang marsj foran seg. Ombord på «Blücher» var hele ledelsen for angrepet mot Oslo. Omlag tusen mann omkom. Mange druknet i det kalde vannet, og det var også mange som omkom da olje fra skipet tok fyr. Senkningen bidro dermed til at man i Oslo fikk langt bedre tid til å områ seg enn man ellers ville hatt, og konge, regjering og [[Storting]] klarte å komme seg ut av byen.</onlyinclude> | Den eneste gang festningen har vært i kamp var den 9. april 1940. Det kom varsler om at fremmede skip var på vei innover fjorden, og at de ikke stoppet for varselskudd. I en situasjon som var svært uklar valgte kommandanten, oberst [[Birger Eriksen]], å bemanne kanoner og torpedobatteri. I tillegg til festningen ble batteriene på landsiden i Drøbak også bemannet. Eriksen kommanderte selv ildgivningen fra festningen, og han kjente avstanden til alle landemerker rundt festningen. Skuddene fra de gamle kanonene, «Moses» og «Aron», traff slagkrysseren «Blücher», det tyske flaggskipet. Det brøt ut flere branner ombord, og skadene var svært alvorlige. Da det i tillegg ble avfyrt to torpedoer som traff skipet fikk det slagside og begynte å synke. Skipet gikk ned ved [[Askholmene (Frogn)|Askholmene]] litt innenfor Oscarsborg. De andre skipene måtte snu og sette i land styrkene i [[Son]], hvor de hadde en lang marsj foran seg. Ombord på «Blücher» var hele ledelsen for angrepet mot Oslo. Omlag tusen mann omkom. Mange druknet i det kalde vannet, og det var også mange som omkom da olje fra skipet tok fyr. Senkningen bidro dermed til at man i Oslo fikk langt bedre tid til å områ seg enn man ellers ville hatt, og konge, regjering og [[Storting]] klarte å komme seg ut av byen.</onlyinclude> | ||
Etter senkningen kom Oscarsborg under tysk angrep. Det var nødvendig å sette festningen ut av spill for å kunne seile inn til Oslo, og [[Luftwaffe]] ble satt inn. Bombingen begynte kl. 0745, og varte med avbrudd i ti timer. I en av pausene gikk også krysseren "Lützow" inn i stilling ved Filtvet og beskjøt festningen fra omkring 17 000 meters hold. Til sammen falt det mellom fem og seks hundre bomber over Oscarsborg. Det deltok 42 fly, hvorav ett ble skutt ned og flere skadet. På norsk side var det ikke militære tap, men to sivile kvinner i Drøbak ble drept av granater som traff boligområder. Etter at tyskerne besatte [[Kopås batteri]] på Drøbakssiden omkring 1730 gikk oberst Eriksen inn i forhandlinger og bombingen opphørte. Festningen ble overgitt til tyske styrker kl. 0900 den [[10. april]]. | |||
Etter senkningen kom Oscarsborg under tysk angrep. Det var nødvendig å sette festningen ut av spill for å kunne seile inn til Oslo, og [[Luftwaffe]] ble satt inn. Bombingen begynte kl. 0745, og varte med avbrudd i ti timer. | |||
==Okkupasjonstiden== | ==Okkupasjonstiden== | ||
| Linje 48: | Linje 46: | ||
==Utenverk== | ==Utenverk== | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-49.jpg|festningen omkring 1868. Fra ''Nordiske taflor''.}} | |||
===Bergholmen=== | ===Bergholmen=== | ||
| Linje 68: | Linje 66: | ||
== Kommandanter == | == Kommandanter == | ||
{{thumb|Birger Eriksen minnesmerke Drøbak 2.jpg|Byste av oberst [[Birger Eriksen]] i Badeparken i [[Drøbak]], skuende rett mot Oscarsborg.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
*[[Georg Stang]] | *Henrich Sigvard [[Scheel]] (1806-1891) 1. mai 1856-1867. | ||
*[[Christian Samuel Krebs Frølich (1826–1895)|Christian Samuel Krebs Frølich]] (1826–1895), fung. 1883, fast 1889. | |||
*[[Georg Stang]] (1830-1907) sept. 1903-1907. | |||
*[[Birger Eriksen]] (1875–1958) 1933–1940. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [http:// | * [http://forsvaretsmuseer.no/Oscarsborg/Festningens-historie/9.april-1940 Oscarsborg Festnings historie] på hjemmesiden til Forsvaret Museer. | ||
* [http://www.verneplaner.no/?f=oscarsborg&id=50570&a=2 Verneplan for Oscarsborg festning] | * [http://www.verneplaner.no/?f=oscarsborg&id=50570&a=2 Verneplan for Oscarsborg festning]. | ||
[[Kategori:Oscarsborg festning| ]] | [[Kategori:Oscarsborg festning| ]] | ||
| Linje 81: | Linje 82: | ||
[[Kategori:Oslofjorden]] | [[Kategori:Oslofjorden]] | ||
[[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Museer]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | |||
[[Kategori:Freda bygninger]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1628]] <!--Blokkhus--> | [[Kategori:Etableringer i 1628]] <!--Blokkhus--> | ||
[[Kategori:Etableringer i 1853]] <!--Festning--> | [[Kategori:Etableringer i 1853]] <!--Festning--> | ||