Oslofrokosten: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Formål == | == Formål == | ||
Formålet var å sikre en bedre ernæring for skolebarna og slik gi dem en bedre helse, samt gi dem gode kostholdsvaner. | Formålet var å sikre en bedre ernæring for skolebarna og slik gi dem en bedre helse, samt gi dem gode kostholdsvaner. | ||
== Bakgrunn == | |||
Som en del av det filantropiske arbeidet hadde det fra 1880-årenre blitt servert middag til skolebarn i Kristiania. Dette var kun et tilbud til barn fra familier med dårlig råd, men det ble under [[første verdenskrig]] vedtatt at dette skulle gjelde alle som ønsket det. | |||
Byens skolelegesjef, professor dr. med. [[Carl Schiøtz]] mente i 1921 at dette systemet måtte endres. Både fordi denne middagen ikke var god nok rent ernæringsmessig, samt at for enkelte barn ble det for mye å spise både på skolen og hjemme. Det var også mange foreldre som holdt barna borte fra denne bespisningen at det ble oppfattet som veldedighet. | |||
Samtidig var det også mange barn som ikke fikk mat før de kom til skolen. Schiøtz mente derfor at det var bedre å gi barna mat før skoletid enn etter, og at dette burde være et såpass kraftog måltid som barna kunne gå på utover dagen. Dette måltiden skulle gi en tredel av det daglige kaloribehovet og måtte være rikt på vitaminer og mineraler, og det måtte gi kjever og tenner kraftig arbeid. | |||
== Meny == | == Meny == | ||
Frokosten var satt sammen av | Frokosten var satt sammen av Schiøtz ut fra vitenskapelige kriterier for næringsrik mat med mye vitaminer og mineraler. Frokosten besto av: | ||
* 1/3–1/2 liter [[melk]] | * 1/3–1/2 liter [[melk]] | ||
| Linje 15: | Linje 22: | ||
* et halvt [[eple]] eller en halv [[appelsin]] – eller 100 gram [[gulrot]] eller [[kålrot]] | * et halvt [[eple]] eller en halv [[appelsin]] – eller 100 gram [[gulrot]] eller [[kålrot]] | ||
* en teskje [[tran]] daglig i månedene med bokstaven «'''r'''» (vintermånedene) | * en teskje [[tran]] daglig i månedene med bokstaven «'''r'''» (vintermånedene) | ||
== Andre deler av landet == | |||
== «Sigdalsfrokosten» fra 1963 == | == «Sigdalsfrokosten» fra 1963 == | ||
Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 09:39
Oslofrokosten ble innført i skoleåret 1929-1930 ved noen skoler i Oslo, og i 1932 ble den innført ved alle skoler i byen. Den ble servert tre kvarter før skolestart, slik at barna hadde femten minutter til lek før første time. Fra 1935 fikk alle elever som ønsket det frokost. Tilsvarende ordning ble også innført i enkelte andre kommuner.
Formål
Formålet var å sikre en bedre ernæring for skolebarna og slik gi dem en bedre helse, samt gi dem gode kostholdsvaner.
Bakgrunn
Som en del av det filantropiske arbeidet hadde det fra 1880-årenre blitt servert middag til skolebarn i Kristiania. Dette var kun et tilbud til barn fra familier med dårlig råd, men det ble under første verdenskrig vedtatt at dette skulle gjelde alle som ønsket det.
Byens skolelegesjef, professor dr. med. Carl Schiøtz mente i 1921 at dette systemet måtte endres. Både fordi denne middagen ikke var god nok rent ernæringsmessig, samt at for enkelte barn ble det for mye å spise både på skolen og hjemme. Det var også mange foreldre som holdt barna borte fra denne bespisningen at det ble oppfattet som veldedighet.
Samtidig var det også mange barn som ikke fikk mat før de kom til skolen. Schiøtz mente derfor at det var bedre å gi barna mat før skoletid enn etter, og at dette burde være et såpass kraftog måltid som barna kunne gå på utover dagen. Dette måltiden skulle gi en tredel av det daglige kaloribehovet og måtte være rikt på vitaminer og mineraler, og det måtte gi kjever og tenner kraftig arbeid.
Meny
Frokosten var satt sammen av Schiøtz ut fra vitenskapelige kriterier for næringsrik mat med mye vitaminer og mineraler. Frokosten besto av:
- 1/3–1/2 liter melk
- to små kneippkavringer eller to knekkebrød med margarin og mysost
- Kneippbrød (grov type) med margarin og mysost
- et halvt eple eller en halv appelsin – eller 100 gram gulrot eller kålrot
- en teskje tran daglig i månedene med bokstaven «r» (vintermånedene)
Andre deler av landet
«Sigdalsfrokosten» fra 1963
Både av praktiske og økonomiske årsaker ble Oslofrokosten debattert politisk utover på 1950-tallet, og fra høsten 1963 ble den erstattet av den såkalte «Sigdalsfrokosten», som var en felles bespisning i det store frikvarteret bestående av melk og frukt/råkost i tillegg til medbrakt matpakke. Ordningen ble avviklet i 1980.
Spisesaler
Både under Oslofrokosten og den etterfølgende Sigdalsfrokosten ble det lagt vekt på gode bordmanerer med strenge disiplinkrav fra de inspiserende lærerne. Måltidet ble servert i egne lokaler for bespisningen, populært kalt «Bessa».