Sagene skole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sagene skole.
Foto: Chris Nyborg (2013).
Sagene skole var en av de første som fikk Oslofrokosten, i skoleåret 1929/30. Lærerne står langs veggen og passer på.
Foto: Severin Worm-Petersen (1930).

Sagene skole ligger I Biermanns gate 2 i Oslo. Den ble opprettet i 1741 som den første faste almueskole i Aker. Den eldste av dagens skolebygninger er fra 1861, påbygget i 1880 og rehabilitert i 2001.


Fattigskole

Tilnærmet fasadekopi av skolebygningen 1806–1848 i Maridalsveien 84, oppført samme sted.
Foto: Roy Olsen (2013).

Da skolen ble opprettet, var denne den første faste almueskole i Aker. Det er ikke kjent hvor de første lokalene var, men i 1796 ble den delt i Vestre og Østre Sagene skoler.

Skolene ble opprinnelig finansiert av fattigomsorgen, og skolene ble derfor kalt fattigskoler fram til 1836, da de kom under kommunekassen.

Steder

Vestre Sagene skole holdt opprinnelig til i Biermannsgården, og i årene 1806–1848 i Maridalsveien 84. I Biermannsgården var det bare et skolerom og skolen hadde 200 elever, fordelt på tre klasser som hadde to undervisningsdager hver i uka, med seks timer. Fagene det ble undervis i var religion, lesing, gramatikk, regning, skriving, og de eldste barna fikk også undervisning i sang.

Østre Sagene skole lå fra 1808 i Sandakerveien 3. Denne bygningen ble revet, og folkebadet ble oppført på tomta i 1899.

I 1843 ble Nordre Sagene skole opprettet.

Dagens skolebygninger

Skolebygningen fra 1861/1880.
Foto: Roy Olsen (2018).

Ved byutvidelsen i 1859 kom alle de tre skolene innenfor Kristiania kommunes ansvarsområde.

Elevene på Nordre Sagene skole ble i 1861 overført til Storo skole i Aker, mens de to andre Sageneskolene ble slått sammen med Grünerløkkens skole og flyttet til ny bygning som ble oppført på Monseløkken på nabotomta til Østre Sagene skole og Smedeløkken, arkitekt for denne er Jacob Wilhelm Nordan og åpnet i 1861.

Denne bygningen ble forlenget og påbygd én etasje i 1880, arkitekter for dette er Jacob Wilhelm og Victor Nordan (noen kilder sier Nestor Thommassen).

Skoleanlegget ligger på et høydedrag øst for Akerselva, med fasader mot Biermanns gate i sør, Sandakerveien i vest og Holsts gate i nord.

Skolebygningen oppført i 1922-1926. Deler av det fredete leskuret til høyre.
Foto: Roy Olsen (2011).

Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1882 og skoleåret 1930-1931 med rundt 1700 elever, i dag er elevtaller rundt 500-600.

I årene 1922-1926 ble det oppført ytterligere ny, stor treetasjes hjørnebygning langs Sandakerveien og Holsts gate, tegnet av Byarkitekten ved Harald Aars, og barneskolen tok denne i bruk. Dette er en bygning med mønstermurte teglfasader, tårn og karnapper i en blanding av nordisk nybarokk og nyklassisisme.

Sagene bad

Sagene bad, oppført 1899.
Foto: Roy Olsen (2011).

Sagene bad, også kalt Sagene Folkebad, ligger i Sandakerveien 3, ble oppført i 1899 og åpnet for publikum året etter, arkitekt er Hagbarth Schytte-Berg. Det ble finansiert av Kristiania Brændevinssamlags legat, mens kommunen avgav tomten.

Badet har dusj- og karbadavdeling, og fikk svømmebasseng på 12,5 m i forbindelse med byggingen av den nye skolebygningen i 1926. Badet var det tredje offentlige badet i Kristiania etter Torvgadens og Enerhaugens Folkebad. I 1926 ble Sagene skole den første i byen med eget svømmebasseng.

Skolen under krigen

Skolen ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten allerede 29. april 1940 og brukt til innkvartering av soldater hele krigen. Den gikk da under navnet «Hubertus-Hof». I skolegården ble det oppført en garasjebrakke og et lagerskur.

Ved 200 årsjubileet i 1941 hadde skolen 1300 elever.

Skolens undervisning måtte da gjennomføres flere ulike steder, som i Holsts gate 1, tilbake til i Biermannsgården, i Deichman bibliotek, i «Blenda-salen» på Lilleborg og i gamle Sagene arbeidersamfunn i Arendalsgata 3. Fra mai til august 1945 ble skolen brukt av de norske hjemmestyrkene.

Skolen etter krigen

Etter krigen ble den eldste skolebygningen benyttet av Sagene lærerhøgskole fra 1945 til 1992. Etter at bygningen ble rehabilitert 2000/2001 har den huset småskoletrinnet (1–4) samt skolefritidsordningen og biblioteket, mens mellom- og ungdomstrinnet (5–10) holder til i den nyeste bygningen, der det også er kontorer, lokaler til utleie og vaktmesterleilighet.

I skolegården står en byste av skolens overlærer i årene 1919 til 1938, reformpedagogen Anna Sethne (1872–1961), utført av Emil Lie, ved siden av en skulptur av en liten fole, utført av Ørnulf Bast.

Oslos første klasse med nynorsk som hovedmål ble opprettet på skolen i 1993, men etter at antallet nynorskelever sank etter 2000 ble klassen lagt ned.

Vesle-Sagene er fra 1951 skolens egen leirskole som ligger ved Åstjern i Brandbu i Gran kommune.

Fredning

Skoleanlegget med tilhørende uteområder med murer, gressplen, trær, skulpturer, trapper og leskur, ble vedtaksfredet i 1996.

Begrunnelsen var å «bevare et helhetlig skoleanlegg med stor tidsdybde, høy aldersverdi og høy miljø- og skolehistorisk verdi.»

Noen tidligere lærere

Navn Tidsrom Fag
Anna Rogstad 1877-1909
Vetle Vislie 1881-1883
Per Kviberg 1917(?)–1920 Fra 1920 overlærer på Lilleborg
Anna Sethne 1919-1938 Overlærer
Rebekka Selte 1923-1946 Fra 1946 overlærer på Bjølsen
Saron Reksten - 1928
Frieda Dalen 1936-1946 Utd gymnastikklærer
Sigrid Nicoline («Didi») Sunde før krigen Musikk, språk
Knut Korsæth 1953-1961 Gymnastikk, filologi

Noen tidligere elever

Navn Avgangsår Senere virke
Sigvard Jørgensen Tømte 1891? Drapsdømt 19 år, livsvarig fengsel
Oskar Braaten 1896 Forfatter

Kilder


Koordinater: 59.93093° N 10.7593° Ø