Oslofrokosten
Oslofrokosten ble innført i skoleåret 1929-1930 ved noen skoler i Oslo, og i 1932 ble den innført ved alle skoler i byen. Den ble servert tre kvarter før skolestart, slik at barna hadde femten minutter til lek før første time. Fra 1935 fikk alle elever som ønsket det frokost. Tilsvarende ordning ble også innført i enkelte andre kommuner.
Formål
Formålet var å sikre en bedre ernæring for skolebarna og slik gi dem en bedre helse, samt gi dem gode kostholdsvaner.
Meny
Frokosten var satt sammen av professor dr. med. Carl Schiøtz ut fra vitenskapelige kriterier for næringsrik mat med mye vitaminer og mineraler. Frokosten besto av:
- 1/3–1/2 liter melk
- to små kneippkavringer eller to knekkebrød med margarin og mysost
- Kneippbrød (grov type) med margarin og mysost
- et halvt eple eller en halv appelsin – eller 100 gram gulrot eller kålrot
- en teskje tran daglig i månedene med bokstaven «r» (vintermånedene)
«Sigdalsfrokosten» fra 1963
Både av praktiske og økonomiske årsaker ble Oslofrokosten debattert politisk utover på 1950-tallet, og fra høsten 1963 ble den erstattet av den såkalte «Sigdalsfrokosten», som var en felles bespisning i det store frikvarteret bestående av melk og frukt/råkost i tillegg til medbrakt matpakke. Ordningen ble avviklet i 1980.
Spisesaler
Både under Oslofrokosten og den etterfølgende Sigdalsfrokosten ble det lagt vekt på gode bordmanerer med strenge disiplinkrav fra de inspiserende lærerne. Måltidet ble servert i egne lokaler for bespisningen, populært kalt «Bessa».