Skribenter
52 110
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Ottar fra Hålogaland''' (levde på 800-tallet) var høvding et sted i Nord-Norge. Han er mest kjent som sjøfarer, og reiste både til Kvitsjøen i dagnes Russland og…) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Ottar fra Hålogaland]]''' (levde på 800-tallet) var høvding et sted i [[Nord-Norge]]. Han er mest kjent som sjøfarer, og reiste både til [[Kvitsjøen]] i dagnes [[Russland]] og til [[England]] der hans beretning fant veien inn i angelsaksisk historieskrivning. Dette kan være det eldste tilfellet av at vi ser navnet ''Norðweg'', altså det senere Norge/Noreg, skrevet ned, og det er med sikkerhet den første kilden til navnet ''Dena mearc'', det vil si Danmark. I den engelske kildene omtales han som Ohtere, mens han på norrønt språk het Óttarr. | '''[[Ottar fra Hålogaland]]''' - Ottar håløyg (levde på 800-tallet) var høvding et sted i [[Nord-Norge]]. Han er mest kjent som sjøfarer, og reiste både til [[Kvitsjøen]] i dagnes [[Russland]] og til [[England]] der hans beretning fant veien inn i angelsaksisk historieskrivning. Dette kan være det eldste tilfellet av at vi ser navnet ''Norðweg'', altså det senere Norge/Noreg, skrevet ned, og det er med sikkerhet den første kilden til navnet ''Dena mearc'', det vil si Danmark. I den engelske kildene omtales han som Ohtere, mens han på norrønt språk het Óttarr. | ||
==Tid og sted== | ==Tid og sted== | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Ottars beretning er skrevet ned i en nøktern stil, og selv om det er mye som er vanskelig å tolke sikkert, er det en svært viktig kilde til tidlig norsk historie. Den forsyner oss med den eldste sikkert daterte omtales av Norge (Norðweg) og nordmenn (Norðmanna). Viktigere enn dette er den samfunnsmodellen han skildrer, der lokale høvdinger krever inn skatt og driver handel i sitt område. For å få aksept for en slik ordning kreves det normalt også en gjenytelse; man må få noe igjen for å betale skatt. På Ottars tid har rettspleie og vern mot ytre og indre fiender trolig vært den viktigste gjenytelsen. Hans beretning har også vært viktig for å tyde det arkeologiske materialet fra yngre jernalder, og for å tolke sagatekster fra 1100- og 1200-tallet. | Ottars beretning er skrevet ned i en nøktern stil, og selv om det er mye som er vanskelig å tolke sikkert, er det en svært viktig kilde til tidlig norsk historie. Den forsyner oss med den eldste sikkert daterte omtales av Norge (Norðweg) og nordmenn (Norðmanna). Viktigere enn dette er den samfunnsmodellen han skildrer, der lokale høvdinger krever inn skatt og driver handel i sitt område. For å få aksept for en slik ordning kreves det normalt også en gjenytelse; man må få noe igjen for å betale skatt. På Ottars tid har rettspleie og vern mot ytre og indre fiender trolig vært den viktigste gjenytelsen. Hans beretning har også vært viktig for å tyde det arkeologiske materialet fra yngre jernalder, og for å tolke sagatekster fra 1100- og 1200-tallet. | ||
Ottar ga også en beskrivelse og avgrensning av det han kalte Norðweg. Landet var svært langt og svært smalt. Han beskriver hvordan landet smalner av; oversatt til moderne mål rundt hundre kilometer i øst, femti kilometer på midten og fem kilometer i nord. Når han oppga bredden i øst, mente han sannsynligvis avstanden fra kysten på [[Vestlandet]] over til grensa mot ''Sweoland'', altså 'Svealand' eller [[Sverige]]. Nord for svearne var ''Cwenaland'', 'Kvenland'. ''Cwenas'' refererte til finner/kvener, men ordet finne ble brukt om samer. | Ottar ga også en beskrivelse og avgrensning av det han kalte Norðweg. Landet var svært langt og svært smalt. Han beskriver hvordan landet smalner av; oversatt til moderne mål rundt hundre kilometer i øst, femti kilometer på midten og fem kilometer i nord. Når han oppga bredden i øst, mente han sannsynligvis avstanden fra kysten på [[Vestlandet]] over til grensa mot ''Sweoland'', altså 'Svealand' eller [[Sverige]]. Nord for svearne var ''Cwenaland'', 'Kvenland'. ''Cwenas'' refererte til finner/kvener, men ordet finne ble brukt om samer. Dette er første gang det er nedskrevet at den finske befolkninga i Nord-Norge omtales som kvener. | ||
Historia er skrevet ned i tredje person, og åpner med å fortelle at dette er det Ottar fortalte til kong Alfred. En av de som har arbeida mest med teksten, Dorothy Whitelock, har tolka den som et sett svar på spørsmål som er stilt til ham, som så er skrevet om til tredje person og til en sammenhengende beretning. | Historia er skrevet ned i tredje person, og åpner med å fortelle at dette er det Ottar fortalte til kong Alfred. En av de som har arbeida mest med teksten, Dorothy Whitelock, har tolka den som et sett svar på spørsmål som er stilt til ham, som så er skrevet om til tredje person og til en sammenhengende beretning. | ||
Når det gjelder selve manuskriptet finnes det i flere versjoner. Det eldste befinner seg på British Library (Additional 47967), og er kjent som ''Tollemache'', ''Heimingham'' og ''Lauderdale Orosius''. Det er fra Wessex, og er datert til perioden 892–925. Dette manuskriptet er komplett, og det er også et annet i British Library (Cotton Tiberius B. I), som er datert til tidlig på 1000-tallet. Man kan med stor sikkerhet si at begge disse manuskriptene er basert på et felles forelegg, og i og med at det eldste kan være så gammelt som 890-åra kan kilden være originalmanuskriptet fra Alfreds hoff. | Når det gjelder selve manuskriptet finnes det i flere versjoner. Det eldste befinner seg på British Library (Additional 47967), og er kjent som ''Tollemache'', ''Heimingham'' og ''Lauderdale Orosius''. Det er fra Wessex, og er datert til perioden 892–925. Dette manuskriptet er komplett, og det er også et annet i British Library (Cotton Tiberius B. I), som er datert til tidlig på 1000-tallet. Man kan med stor sikkerhet si at begge disse manuskriptene er basert på et felles forelegg, og i og med at det eldste kan være så gammelt som 890-åra kan kilden være originalmanuskriptet fra Alfreds hoff. | ||
== Ottar Håløygs plass == | |||
[[Fil:Los Holtes bauta.jpg|miniatyr|Los ANDERS HOLTE. Bysten er laget av [[Johan B. Hygen]] (1911-2002) og ble reist 28. mai 1980 på Ottar Håløygs plass. Holte regnes som en av de store pionerene innen norsk kystfart.{{byline|[[Gunnar Reppen]]}}]] | |||
I Nord-Norge brukes betegnelsen Ottar Håløyg på «Ottar fra Hålogaland». Slik kommer det klart fram at Ottar var håløyg - som betyr det samme som «fra Hålogaland». | |||
[[Fil:Skulptur Skarven, Harstad.jpg|miniatyr|'''SKARVEN''' er en skulptur laget i 1976 av [[Hans Gjertsen]] (1917-2006). Den ble gitt som gave til Harstad kommune fra Lions Club Harstad i forbindelse med klubbens 25-årsjubileum 1984. Den er plassert på Ottar Håløygs plass. - Så å si skuende ut over Vestfjorden fra sin plass på sokkelen.{{byline|[[Gunnar Reppen]]}}]] | |||
Av samme grunn har da også plassen hans i [[Harstad]] fått betegnelsen «[[Ottar Håløygs plass]]». Plassen omfattes av området nedenfor det som i sin tid ble bygd som [[Grand Hotell (Harstad)|Grand Hotell]] med rundkjøringa og plassen ved [[Gammelbrygga (Harstad)|«Gammelbrygga»]], som delvis utgjøres av offentlig parkeringsplass. | |||
==Minner om Ottar== | ==Minner om Ottar== | ||
| Linje 52: | Linje 58: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[kategori:Handelsfolk]] | [[kategori:Handelsfolk]] | ||
[[ | [[Kategori:Troms og Finnmark fylke]] | ||
[[Kategori:Troms]] | |||
[[kategori:Vikingtida]] | [[kategori:Vikingtida]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||