Partysvenske: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Pirker, og legger til lenke til min egen PhD.)
Linje 3: Linje 3:
'''[[Partysvenske]]''' er et begrep som dukket opp i norsk språk omkring [[2008]]. Det ble opprinnelig først og fremst brukt i [[Oslo]], og uttrykket er negativt ladet, om enn humoristisk. Begrepet brukes om unge svensker som jobber i utelivsbransjen og servicebransjen, tjener penger og går mye ut.
'''[[Partysvenske]]''' er et begrep som dukket opp i norsk språk omkring [[2008]]. Det ble opprinnelig først og fremst brukt i [[Oslo]], og uttrykket er negativt ladet, om enn humoristisk. Begrepet brukes om unge svensker som jobber i utelivsbransjen og servicebransjen, tjener penger og går mye ut.


Svensker var i 2009 i følge [[Statistisk sentralbyrå]] den tredje største [[migrasjon|innvandrergruppa]] i Norge, den nest største om man kun teller førstegenerasjons innvandrere. Forholdsvis få av de svenske migrantene har norsk statsborgerskap, og få av dem er altså etterkommere etter innvandrere. De er gjerne unge, oppholder seg forholdsvis kort tid i landet, og tjener ofte godt i forhold til andre innvandrergrupper.</onlyinclude>  
Svensker var i 2015 i følge [[Statistisk sentralbyrå]] den nest største [[migrasjon|innvandrergruppa]] i Norge. Forholdsvis få av de svenske migrantene har norsk statsborgerskap, og få av dem er altså etterkommere etter innvandrere. De er gjerne unge, oppholder seg forholdsvis kort tid i landet, og tjener ofte godt i forhold til andre innvandrergrupper.</onlyinclude>  


Gruppa med svenske innvandrere som setter sitt preg på Oslo på begynnelsen av 2000-tallet, kom i etterdønningene etter de svenskene som Gustavsson (1999) beskriver at ble sysselsatt i byggenæring og omsorgsbedrifter på [[Østlandet]] på sent 90-tall. De unge svenskene i Oslo i dag jobber fremdeles en del innenfor bygg og omsorg, men har i tillegg inntatt restaurant- og servicebransjen .
Gruppa med svenske innvandrere som satte sitt preg på Oslo på begynnelsen av 2000-tallet, kom i etterdønningene etter de svenskene som Gustavsson (1999) beskriver at ble sysselsatt i byggenæring og omsorgsbedrifter på [[Østlandet]] på sent 90-tall. De unge svenskene i Oslo i dag jobber fremdeles en del innenfor bygg og omsorg, men har i tillegg inntatt restaurant- og servicebransjen .


== Partysvensker i populærkulturen ==
== Partysvensker i populærkulturen ==
Linje 25: Linje 25:
</blockquote>
</blockquote>


Veggslagordet i St Olavs gate forsvant da det i 2011 ble oppført en ny bygning på tomta. Men det lever videre i forskjellige andre former - blant annet i Brugata 3b, der noen (muligens unge svensker tilknyttet utleiefirmaet Svenska Föreningen) har satt opp en noe omformulert kopi.
Veggslagordet i St Olavs gate forsvant da det i 2011 ble oppført en ny bygning på tomta. Det lever imidlertid videre i forskjellige andre former - blant annet i Brugata 3b, der noen (muligens unge svensker tilknyttet utleiefirmaet Svenska Föreningen) har satt opp en noe omformulert kopi.


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
Linje 34: Linje 34:
* Jafari, R. S. 2009: ''Mobber «söta bror»'', Dagsavisen 31. juli 2009<br />
* Jafari, R. S. 2009: ''Mobber «söta bror»'', Dagsavisen 31. juli 2009<br />
* Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/innvandring/| ''Innvandring og innvandrere'']. Lest 29.01.2010.
* Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/innvandring/| ''Innvandring og innvandrere'']. Lest 29.01.2010.
* Tolgensbakk, Ida 2014: [https://www.duo.uio.no/handle/10852/43345 Partysvensker; GO HARD! En narratologisk studie av unge svenske arbeidsmigranters nærvær i Oslo]


== Les også ==
== Les også ==

Sideversjonen fra 13. jul. 2015 kl. 10:16

"Partysvensker go home!"-taggen som dukket opp i Oslo sommeren 2008.
Foto: Anne-Sophie Ofrim
Utsnitt av meny, Café Sør.

Partysvenske er et begrep som dukket opp i norsk språk omkring 2008. Det ble opprinnelig først og fremst brukt i Oslo, og uttrykket er negativt ladet, om enn humoristisk. Begrepet brukes om unge svensker som jobber i utelivsbransjen og servicebransjen, tjener penger og går mye ut.

Svensker var i 2015 i følge Statistisk sentralbyrå den nest største innvandrergruppa i Norge. Forholdsvis få av de svenske migrantene har norsk statsborgerskap, og få av dem er altså etterkommere etter innvandrere. De er gjerne unge, oppholder seg forholdsvis kort tid i landet, og tjener ofte godt i forhold til andre innvandrergrupper.

Gruppa med svenske innvandrere som satte sitt preg på Oslo på begynnelsen av 2000-tallet, kom i etterdønningene etter de svenskene som Gustavsson (1999) beskriver at ble sysselsatt i byggenæring og omsorgsbedrifter på Østlandet på sent 90-tall. De unge svenskene i Oslo i dag jobber fremdeles en del innenfor bygg og omsorg, men har i tillegg inntatt restaurant- og servicebransjen .

Partysvensker i populærkulturen

T-skjorte til salgs hos Svenska föreningen i Storgata, 2010.
En annen versjon av veggslagordet, med oppfordring til å "go hard" i stedet for å "go home".

Begrepet partysvenske fikk en del mediaoppmerksomhet da det dukket opp på en vegg i St. Olavs gate i Oslo sentrum, sannsynligvis i mai 2008[1]. Budskapet var "Partysvensker go home!" og spilte selvfølgelig på 80-og 90-tallets innvandringsdebatt, der innvandrere via veggskriblerier ble bedt om å dra ”hjem”, og Norge ble hevdet å være ”for nordmenn”. Sommeren 2009, mellom juni og september, [2] la noen til under den opprinnelige graffitien: "Men Norge är ju svenskt??".

Dagsavisen hadde 31. juli 2009 oppslaget "Mobber «söta bror»". Journalist Rebecca Jafari innleder artikkelen ved å skrive at "De jobber hardt, er serviceinnstilt, driver sjelden med kriminalitet og betaler skatt til Norge. Likevel blir svenskene utsatt for mobbing av sine norske naboer". Det Jafari omtaler som mobbing får liknende uttrykk i 2010 - da Café Sør i Torggata i Oslo tilbyr drinken Partysvensker; go home i sin meny: "Bringebær og Bacardi Limón for å lure svenskene hit. Chilli og Bacardi Superior med chilli for så å skremme de hjem"[3].

I oktober 2010 lanserte rapperne Jaa9 & OnklP singelen Partysvenske, med tekster som

Misforstå meg rett, partyjenter er okei,
men den generelle partysvenske er rågay,
og temmelig stuka, går og peller i juva
mellom Seven Eleven og fucking Deli De Luca
God tur på hjemreisen,
vi tar og utsetter den sveisen til 2016
Ikke mer å se, ikke mer å shoppe.
Jeg er redd det er for seint å redde Joppe![4]

Veggslagordet i St Olavs gate forsvant da det i 2011 ble oppført en ny bygning på tomta. Det lever imidlertid videre i forskjellige andre former - blant annet i Brugata 3b, der noen (muligens unge svensker tilknyttet utleiefirmaet Svenska Föreningen) har satt opp en noe omformulert kopi.

Fotnoter

  1. Det har ikke vært mulig å finne noen referanser til ordet før dette, sannsynligvis var det kunstneren bak veggslagordet eller noen i vedkommendes miljø som oppfant ordet.
  2. Tidspunktet er basert på sammenlikninger av fotografier på Flickr, og må anses som høyst omtrentlig.
  3. Meny, Café Sør august 2010
  4. Teksten er henta fra Lets sing it.

Kilder

Les også

  • Likhetens gränser, masteroppgave fra Universitetet i Bergen, om svensker i Norge, av Johanna Frank 2012