28 932
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(retter egen feil, Armin var sønnen) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Due studerte arkitektur i Hannover fra 1852 til 1856, og reiste deretter til USA. Han hadde en rekke oppdrag i Chicago og New York. Under [[den amerikanske borgerkrig|borgerkrigen]] jobbet han med planlegging av sørstatenes forsvarsverk i Richmond. Etter krigen dro han tilbake til Norge, hvor han slo seg ned i [[Drammen]]. Byen hadde blitt rammet av en stor [[bybrannen i Drammen 1866|bybrann]] i [[1866]], og Due tegnet 23 offentlige og private bygninger der i løpet av bare to år. | Due studerte arkitektur i Hannover fra 1852 til 1856, og reiste deretter til USA. Han hadde en rekke oppdrag i Chicago og New York. Under [[den amerikanske borgerkrig|borgerkrigen]] jobbet han med planlegging av sørstatenes forsvarsverk i Richmond. Etter krigen dro han tilbake til Norge, hvor han slo seg ned i [[Drammen]]. Byen hadde blitt rammet av en stor [[bybrannen i Drammen 1866|bybrann]] i [[1866]], og Due tegnet 23 offentlige og private bygninger der i løpet av bare to år. | ||
I [[1868]] dro han igjen ut. Etter et kort opphold i USA reiste han videre til Russland, | I [[1868]] dro han igjen ut. Etter et kort opphold i USA reiste han videre til [[Russland]], [[Ungarn]], [[Østerrike]], [[Franrike]], [[Tyskland]] og [[Storbritannia]]. Da han kom tilbake til Norge i [[1870]] slo han seg ned i Christiania. Han starta et arkitektfirma sammen med [[Bernhard Steckmest]], under navnet ''Due og Steckmest''. I [[1877]]–[[1878]] var Due kontraktør for stasjonsbygninger på [[Østfoldbanen|Smålensbanen]]. I [[1890]] ble firmaet oppløst, og Due jobba som arkitekt for [[Norges statsbaner|Statsbanen]] til [[1912]]. Stilmessig bevega han seg fra [[historisme (arkitektur)|historisme]] og [[sveitserstil]] gjennom [[nasjonalromantikk]] og spesielt [[dragestil]] til [[jugendstil]] og [[nybarokk]]. | ||
Av arbeider Due utførte alene eller sammen med Steckmest kan nevnes et betydelig antall villaer i mur eller tre, særlig i Oslo, men også andre steder i landet; leiegårder, forretningsgårder, restaureringer og ombygginger. Av spesielt kjente bygninger kan man nevne [[Vålerenga skole]], [[St. Edmund's Church]], [[Athenæum]], [[Norges Bank (Kristiansand)|Norges Banks]] filialbygning i Kristiansand og ombyggingen av [[Furnes kirke]] og [[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]] i [[Hedmark]]. På flere prosjekter var han involvert også som entreprenør, som leiegårdsanleggene ved [[Sehesteds plass]] og [[Det engelske kvarter]] ved [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]]. Av stasjonsbygninger kan man spesielt trekke fra [[Hamar stasjon|Hamar]], [[Kristiansand stasjon|Kristiansand]], [[Kornsjø stasjon|Kornsjø]], [[Levanger stasjon|Levanger]] og [[Elverum stasjon|Elverum]]. Disse påvirket ikke bare jernbanearkitektur, men også annen arkitektur på stedene hvor de ble oppført. Due var også en av kontraktørene for anlegg av den første [[trikken i Oslo|sporveien]] i Christiania. | Av arbeider Due utførte alene eller sammen med Steckmest kan nevnes et betydelig antall villaer i mur eller tre, særlig i Oslo, men også andre steder i landet; leiegårder, forretningsgårder, restaureringer og ombygginger. Av spesielt kjente bygninger kan man nevne [[Vålerenga skole]], [[St. Edmund's Church]], [[Athenæum]], [[Norges Bank (Kristiansand)|Norges Banks]] filialbygning i Kristiansand og ombyggingen av [[Furnes kirke]] og [[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]] i [[Hedmark]]. På flere prosjekter var han involvert også som entreprenør, som leiegårdsanleggene ved [[Sehesteds plass]] og [[Det engelske kvarter]] ved [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]]. Av stasjonsbygninger kan man spesielt trekke fra [[Hamar stasjon|Hamar]], [[Kristiansand stasjon|Kristiansand]], [[Kornsjø stasjon|Kornsjø]], [[Levanger stasjon|Levanger]] og [[Elverum stasjon|Elverum]]. Disse påvirket ikke bare jernbanearkitektur, men også annen arkitektur på stedene hvor de ble oppført. Due var også en av kontraktørene for anlegg av den første [[trikken i Oslo|sporveien]] i Christiania. | ||