Peder Carl Lasson (1798–1873): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Peder Carl Lasson (1798–1873)|Peder Carl Lasson]]''' ("Per Lasson") (født 14. november 1798 [[Asker kommune|Asker,]] [[Akershus fylkeskommune|Akershus]] og døde 5. juni 1873 i [[Christiania]]) [[høyesterettsjustitiarius]], juridisk forfatter og medstifter og redaktør av [[Norsk Retstidende|''Norsk Retstidende'']].

Hans foreldre var [[Niels Quist Lasson (1762-1853)|Niels Quist Lasson]] (1762–1853) og [[Barbara Christiane Bremer (1773-1833)|Barbara Christiane Bremer]] (1773–1833).     

Lasson hadde åtte søsken: Elisabeth Marie Kierulf (f. Lasson)(1791-), Karen Lasson (1792 - ), Karoline Lasson (1794 -), Daniel Lasson (1797 -), Friderich Lasson (1800- ), Birte Larsdatter (1800- ), Kirstine Marie Lasson (1805-1826) og Julie (1807-)<ref>https://histreg.no/index.php/person/daid/pf01038027028819</ref>     

Barna vokste opp i Bærum, der faren i egenskap av bestyrer av [[Nordmarksgodset]] disponerte Grini gård. Familien hadde også nær omgang med godseierne [[Peder Anker (1749–1824)|Peder Anker]] og Herman Wedel Jarlsberg.      

Lasson gikk på [[Katedralskolen i Christiania]] og tok examen artium der i 1818. Han studerte videre jus ved det nyopprettede [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] (nå: [[Universitetet i Oslo]]) og ble cand.jur. i 1822.      

Etter et år som volontør i Justisdepartementet og to år som protokollsekretær i Høyesterett ble han 1825 beskikket som overrettsprokurator for Akershus stift. 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. 1848 ble han sorenskriver i Aker, og 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.<ref name=":0" />     

Lasson giftet seg 5. september 1826 med [[Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804-1886)|Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne]] (1804–1886). De fikk syv barn:     

Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov 1847 (vedtatt 1854)og formann i Prosesslovkommisjonen av 1853, og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i Stortinget, og juryordningen ble først innført 1887.<ref name=":0">https://nbl.snl.no/P_C_Lasson</ref>   

 

Lasson var svært produktiv som juridisk forfatter og utgav en del artikler i tidsskriftet ''Juridiske Samlinger'' og var medstifter og redaktør for ''Norsk Retstidende'' fra 1837–48 og leverte artikler til 1871. Hans bøker ''Haandbog i den norske Proces'' og ''Haandbog i Criminalretten'' ble kjente oppslagsverker i samtiden.

 

Lasson var medlem av ''Videnskabs-selskapet'' i Christiania (nå: [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]) som ble stiftet i 1857.

 

Han ble æresdoktor ved Lunds universitet i 1868 og ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1854 og fikk storkorset i 1864.

 

Lasson kom fra en musikalsk familie og var som sin far medlem av musikkforeningen [[Det musicalske Lyceum]] og opptrådte som sanger og skuespiller. I 1871 var han blant innbyderne til stiftelsen av Musikforeningen i Christiania, og en tid var han medlem av direksjonen for Christiania Theater.

 

Lasson komponerte også litt egne verker selv.

 

 

[[Lille Parkvei]] i Christiania.    

== Musikalske komposisjoner ==

* “Reiselyren” : Romanser for Piano og sang med tekst av Ingemann, 2 hefter, komponert i 1820-årene.

* Divertissement for Piano/Sic Écossaises, komponert i 1820-årene.

* ''Sang-Melodier til udvalgte svenske, norske og danske Digte'', 2 hefter, komponert ca. 1835.