Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Mellomtitler og samling av avsnitt) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Peder Carl Lasson (1798–1873)|Peder Carl Lasson]]''' ("Per Lasson") (født 14. november 1798 [[Asker kommune|Asker | '''[[Peder Carl Lasson (1798–1873)|Peder Carl Lasson]]''' ("Per Lasson") (født 14. november 1798 i [[Asker kommune|Asker]] og død 5. juni 1873 i [[Christiania]]) var [[høyesterettsjustitiarius]], juridisk forfatter og medstifter og redaktør av [[Norsk Retstidende|''Norsk Retstidende'']]. | ||
== Oppvekst == | |||
P.C. Lassons foreldre var [[Niels Quist Lasson (1762-1853)|Niels Quist Lasson]] (1762–1853) og [[Barbara Christiane Bremer (1773-1833)|Barbara Christiane Bremer]] (1773–1833). Han hadde åtte søsken: Elisabeth Marie Kierulf (f. Lasson, 1791-), Karen Lasson (1792 - ), Karoline Lasson (1794 -), Daniel Lasson (1797 -), Friderich Lasson (1800- ), Birte Larsdatter (1800- ), Kirstine Marie Lasson (1805-1826) og Julie (1807-).<ref>https://histreg.no/index.php/person/daid/pf01038027028819</ref> Barna vokste opp i Bærum, der faren, i egenskap av bestyrer av [[Nordmarksgodset]], disponerte [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini gård]]. Familien hadde også nær omgang med godseierne [[Peder Anker (1749–1824)|Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840)|Herman Wedel Jarlsberg]]. | |||
Lasson | == Utdannelse og juridisk virke == | ||
Lasson gikk på [[Katedralskolen i Christiania]] og tok examen artium der i 1818. Han studerte videre juss ved det nyopprettede [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] (nå: [[Universitetet i Oslo]]) og ble cand.jur. i 1822. | |||
Etter et år som volontør i Justisdepartementet og to år som protokollsekretær i Høyesterett, ble han i 1825 beskikket som overrettsprokurator for Akershus stift. I 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. I 1848 ble han sorenskriver i Aker, og i 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.<ref name=":0" /> | |||
Lasson | Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov i 1847 (vedtatt 1854), var formann i Prosesslovkommisjonen av 1853 og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov, bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i Stortinget, og juryordningen ble først innført i 1887.<ref name=":0">https://nbl.snl.no/P_C_Lasson</ref> | ||
28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til høyesterettsjustitiarius der han ble sittende til sin død. | |||
Han var svært produktiv som juridisk forfatter og publiserte en del artikler i tidsskriftet ''Juridiske Samlinger.'' Han var medstifter og redaktør for ''Norsk Retstidende'' fra 1837–48 og leverte artikler til dette tidsskriftet til 1871. Hans bøker ''Haandbog i den norske Proces'' og ''Haandbog i Criminalretten'' ble kjente oppslagsverker i samtiden. | |||
Lasson var medlem av ''Videnskabs-selskapet'' i Christiania (nå: [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]), som ble stiftet i 1857. | |||
Han ble æresdoktor ved Lunds universitet i 1868, ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1854 og fikk storkorset i 1864. | |||
== Familie == | |||
5. september 1826 giftet Lasson seg med [[Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804-1886)|Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne]] (1804–1886). De fikk syv barn: | |||
* Marie Friele (f. Lasson) (1827 -) | * Marie Friele (f. Lasson) (1827 -) | ||
* Emilie Lasson (1829-) | * Emilie Lasson (1829-) | ||
Linje 19: | Linje 28: | ||
* Elisabeth Marie Winge (f. Lasson) (1832 - ) | * Elisabeth Marie Winge (f. Lasson) (1832 - ) | ||
* Karen Meltzer (f. Lasson) (1834 - ). | * Karen Meltzer (f. Lasson) (1834 - ). | ||
Lasson var | == Musikk == | ||
Lasson kom fra en musikalsk familie og var, som sin far, medlem av musikkforeningen [[Det musicalske Lyceum]], der han opptrådte som sanger og skuespiller. I 1871 var han blant innbyderne til stiftelsen av [[Musikforeningen i Christiania]], og en tid var han medlem av direksjonen for [[Christiania Theater]]. Han komponerte også noen egne musikkverk. | |||
=== Komposisjoner === | |||
* “Reiselyren” : Romanser for Piano og sang med tekst av Ingemann, 2 hefter, komponert i 1820-årene. | |||
* Divertissement for Piano/Sic Écossaises, komponert i 1820-årene. | |||
* ''Sang-Melodier til udvalgte svenske, norske og danske Digte'', 2 hefter, komponert ca. 1835. | |||
== Juridiske verker == | == Juridiske verker == | ||
Linje 109: | Linje 107: | ||
|} | |} | ||
== | == Bosted == | ||
[[Lille Parkvei]] i Christiania. | |||
== Grav == | |||
Lasson er gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Oslo. | |||
== Referanser == | == Referanser == |
redigeringer