Peder Carl Lasson (1798–1873): Forskjell mellom sideversjoner

m
sortkey
(språkmal)
m (sortkey)
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Bm}}'''Peder Carl Lasson''' ("Per Lasson") (født 14. november 1798 [[Asker kommune|Asker,]] [[Akershus fylkeskommune|Akershus]] og døde 5. juni 1873 i [[Christiania]]) [[høyesterettsjustitiarius]], juridisk forfatter og medstifter og redaktør av [[Norsk Retstidende|''Norsk Retstidende'']].
'''[[Peder Carl Lasson (1798–1873)|Peder Carl Lasson]]''' ("Per Lasson") (født 14. november 1798 i [[Asker kommune|Asker]] og død 5. juni 1873 i [[Christiania]]) var [[høyesterettsjustitiarius]], juridisk forfatter og medstifter og redaktør av [[Norsk Retstidende|''Norsk Retstidende'']].


Hans foreldre var [[Niels Quist Lasson (1762-1853)|Niels Quist Lasson]] (1762–1853) og [[Barbara Christiane Bremer (1773-1833)|Barbara Christiane Bremer]] (1773–1833).     
== Oppvekst ==
P.C. Lassons foreldre var [[Niels Quist Lasson (1762-1853)|Niels Quist Lasson]] (1762–1853) og [[Barbara Christiane Bremer (1773-1833)|Barbara Christiane Bremer]] (1773–1833). Han hadde åtte søsken: Elisabeth Marie Kierulf (f. Lasson, 1791-), Karen Lasson (1792 - ), Karoline Lasson (1794 -), Daniel Lasson (1797 -), Friderich Lasson (1800- ), Birte Larsdatter (1800- ), Kirstine Marie Lasson (1805-1826) og Julie (1807-).<ref>https://histreg.no/index.php/person/daid/pf01038027028819</ref> Barna vokste opp i [[Bærum kommune|Bærum]], der faren i egenskap av bestyrer av [[Nordmarksgodset]], disponerte [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini gård]]. Familien hadde også nær omgang med godseierne [[Peder Anker (1749–1824)|Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840)|Herman Wedel Jarlsberg]].     


Lasson hadde åtte søsken: Elisabeth Marie Kierulf (f. Lasson)(1791-), Karen Lasson (1792 - ), Karoline Lasson (1794 -), Daniel Lasson (1797 -), Friderich Lasson (1800- ), Birte Larsdatter (1800- ), Kirstine Marie Lasson (1805-1826) og Julie (1807-)<ref>https://histreg.no/index.php/person/daid/pf01038027028819</ref>     
== Utdannelse og juridisk virke ==
Lasson gikk på [[Katedralskolen i Christiania]] og tok examen artium der i 1818. Han studerte videre juss ved det nyopprettede [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] (nå: [[Universitetet i Oslo]]) og ble cand.jur. i 1822.      


Barna vokste opp i Bærum, der faren i egenskap av bestyrer av [[Nordmarksgodset]] disponerte Grini gård. Familien hadde også nær omgang med godseierne [[Peder Anker (1749–1824)|Peder Anker]] og Herman Wedel Jarlsberg.      
Etter et år som volontør i [[Justisdepartementet]] og to år som protokollsekretær i [[Høyesterett]], ble han i 1825 beskikket som overrettsprokurator for [[Akershus stift]]. I 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. I 1848 ble han sorenskriver i [[Aker kommune|Aker]], og i 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.<ref name=":0" />


Lasson gikk på [[Katedralskolen i Christiania]] og tok examen artium der i 1818. Han studerte videre jus ved det nyopprettede [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] (nå: [[Universitetet i Oslo]]) og ble cand.jur. i 1822.     
Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov i 1847 (vedtatt 1854), var formann i Prosesslovkommisjonen av 1853 og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov, bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i [[Stortinget]], og juryordningen ble først innført i 1887.<ref name=":0">https://nbl.snl.no/P_C_Lasson</ref>     
 
Etter et år som volontør i Justisdepartementet og to år som protokollsekretær i Høyesterett ble han 1825 beskikket som overrettsprokurator for Akershus stift. 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. 1848 ble han sorenskriver i Aker, og 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.<ref name=":0" />     
 
Lasson giftet seg 5. september 1826 med [[Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804-1886)|Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne]] (1804–1886). De fikk syv barn:   
* Marie Friele (f. Lasson) (1827 -)           
* Emilie Lasson (1829-)           
* Bredo Lasson (1838-)           
* Cathrine Julie Caroline Hansson (f. Lasson) (1842 - )           
* Christian Carl Otto Lasson (1830 –1893)           
* Elisabeth Marie Winge (f. Lasson) (1832 - )           
* Karen Meltzer (f. Lasson) (1834 - ).           
Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov 1847 (vedtatt 1854)og formann i Prosesslovkommisjonen av 1853, og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i Stortinget, og juryordningen ble først innført 1887.<ref name=":0">https://nbl.snl.no/P_C_Lasson</ref>     


28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til høyesterettsjustitiarius der han ble sittende til sin død.  
28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til høyesterettsjustitiarius der han ble sittende til sin død.  


Lasson var svært produktiv som juridisk forfatter og utgav en del artikler i tidsskriftet ''Juridiske Samlinger'' og var medstifter og redaktør for ''Norsk Retstidende'' fra 1837–48 og leverte artikler til 1871. Hans bøker ''Haandbog i den norske Proces'' og ''Haandbog i Criminalretten'' ble kjente oppslagsverker i samtiden.
Han var svært produktiv som juridisk forfatter og publiserte en del artikler i tidsskriftet ''[[Juridiske Samlinger|Juridiske Samlinger.]]'' Han var medstifter og redaktør for ''Norsk Retstidende'' fra 1837–48 og leverte artikler til dette tidsskriftet til 1871. Hans bøker ''Haandbog i den norske Proces'' og ''Haandbog i Criminalretten'' ble kjente oppslagsverker i samtiden.


Lasson var medlem av ''Videnskabs-selskapet'' i Christiania (nå: [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]) som ble stiftet i 1857.
Lasson var medlem av ''Videnskabs-selskapet'' i Christiania (nå: [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]), som ble stiftet i 1857.


Han ble æresdoktor ved Lunds universitet i 1868 og ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1854 og fikk storkorset i 1864.
Han ble æresdoktor ved Lunds universitet i 1868, ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1854 og fikk storkorset i 1864.


Lasson kom fra en musikalsk familie og var som sin far medlem av musikkforeningen [[Det musicalske Lyceum]] og opptrådte som sanger og skuespiller. I 1871 var han blant innbyderne til stiftelsen av Musikforeningen i Christiania, og en tid var han medlem av direksjonen for Christiania Theater.  
== Familie ==
 
5. september 1826 giftet Lasson seg med [[Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804-1886)|Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne]] (1804–1886). De fikk syv barn:   
Lasson komponerte også litt egne verker selv.
* [[Marie Cathrine Friele (1827–1909)|Marie Friele]] (f. Lasson) (1827–1909)           
 
* Emilie Lasson (1829-)           
Lasson er gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Oslo.
* [[Bredo Henrik Lasson (1838–1888)|Bredo Lasson]] (1838–1888)           
* Cathrine Julie Caroline Hansson (f. Lasson) (1842 - )           
* [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)|Christian Carl Otto Lasson (1830 –1893)]]          
* Elisabeth Marie Winge (f. Lasson) (1832 - )           
* Karen Meltzer (f. Lasson) (1834 - ).


== Bosted ==
== P.C. Lassons juridiske verker ==
[[Lille Parkvei]] i Christiania.    
 
== Juridiske verker ==
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|+
|+
P.C. Lassons juridiske verker
!Tittel
!Tittel
!Utgitt
!Utgitt
Linje 109: Linje 99:
|}
|}


== Musikalske komposisjoner ==
== Musikk ==
Lasson kom fra en musikalsk familie og var, som sin far, medlem av musikkforeningen [[Det musicalske Lyceum]], der han opptrådte som sanger og skuespiller. I 1871 var han blant innbyderne til stiftelsen av [[Musikforeningen i Christiania]], og en tid var han medlem av direksjonen for [[Christiania Theater]]. Han komponerte også noen egne musikkverk.
 
=== Komposisjoner ===
* “Reiselyren” : Romanser for Piano og sang med tekst av Ingemann, 2 hefter, komponert i 1820-årene.
* “Reiselyren” : Romanser for Piano og sang med tekst av Ingemann, 2 hefter, komponert i 1820-årene.
* Divertissement for Piano/Sic Écossaises, komponert i 1820-årene.
* Divertissement for Piano/Sic Écossaises, komponert i 1820-årene.
* ''Sang-Melodier til udvalgte svenske, norske og danske Digte'', 2 hefter, komponert ca. 1835.
* ''Sang-Melodier til udvalgte svenske, norske og danske Digte'', 2 hefter, komponert ca. 1835.
== Bosted ==
[[Lille Parkvei]] i Christiania.   
== Grav ==
Lasson er gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Oslo.


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />  
<references />
 
== Kilder og litteratur ==
* {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/P_C_Lasson|P. C. Lasson}}
* {{hbr1-1|pf01038027028819|Peder Carl Lasson}}
 
{{DEFAULTSORT:Lasson, Peder Carl}}
[[Kategori:Asker kommune]]     
[[Kategori:Asker kommune]]     
[[Kategori:Oslo kommune]]     
[[Kategori:Oslo kommune]]     
Linje 124: Linje 129:
[[Kategori:Forfattere]]     
[[Kategori:Forfattere]]     
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]
 
{{Bm}}
== Kilder og litteratur ==
* [https://nbl.snl.no/P_C_Lasson P. C. Lasson på Store norske Leksikon]
* {{hbr1-1|pf01038027028819|Peder Carl Lasson}}
Skribenter
9 891

redigeringer