Per Bortens regjering
Per Bortens regjering ble utnevnt av kong Olav V i statsråd 12. oktober 1965 etter at Gerhardsens fjerde regjering søkte avskjed som følge av valgresulatet i storingsvalget 13. september samme år. Her fikk Senterpartiet (Sp) , Høyre (H), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF) tilsammen 80 av totalt 150 mandater på Stortinget.
Regjeringen var en koalisjonsregjering bestående av disse fire partiene. Gjennom hele perioden besto regjeringen av 15 medlemmer, hvorav to ved utnevnelsen i 1965 var kvinner: Elisabeth Schweigaard Selmer (H) og Elsa Skjerven (KrF). Selmer gikk i 1970 ut av regjeringen og ved regjeringens avgang i 1971 hadde den ett kvinnelig medlem.
Regjeringspartiene beholdt så vidt flertallet etter valget i 1969 hvor partiene endte opp med til sammen 76 av 150 mandater.
Regjeringen søkte avskjed i statsråd 2. mars 1971 på grunn av indre uenighet om Norges forhold til De europeiske fellesskap (EF). Avskjedssøknaden ble innvilget av kong Olav V i statsråd 16. mars 1971, med virkning fra 17. mars 1971 kl. 12.00, og samtidig ble Trygve Brattelis første regjering utnevnt, med virkning fra samme tidspunkt.