Elisabeth Schweigaard Selmer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Elisabeth Schweigaard Selmer fotografert i 1965.
Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum

Ragnhild Elisabeth Schweigaard Selmer (født 18. oktober 1923 i Kristiania, død 18. juni 2009 i Oslo) var jurist og politiker (Høyre). Hun var landets første kvinnelige justisminister (i regjeringen Borten 1965–1970), og var deretter høyesterettsdommer i 20 år.

Familie

Elisabeth Schweigaard Selmer var datter av soussjef Niels Anker Stang Schweigaard (1884–1955) og Betty Reimers (1886–1968), og ble gift i 1950 med jurist Knut Sejersted Selmer (1924–2009), sønn av språkforsker Ernst Westerlund Selmer (1880-1971). Hun var brorsønns sønnedatter av Anton Martin Schweigaard (1808–1870).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 13. oktober 1965, utsnitt fra artikkel om regjeringen Bortens første statsråd på Slottet dagen før. Elisabeth Schweigaard Selmer ses som nr. fire til venstre.

Elisabeth Schweigaard vokste opp i Oslo som en av tre søstre. Hun gikk på Oslo katedralskole, men i 1941 ble hun utvist på grunn av upassende anti-NS-oppførsel. Hun ble aktiv motstandskvinne. I august 1943 begynte hun å tjenestegjøre som dechiffrør og ordonnans mellom Hjemmefronten og dens radiosendere med forbindelse til Forsvarets Overkommando i Storbritannia. I 1944 ble hun beordret over til Sverige, hvor hun tjenestegjorde ved den norske legasjonens militærkontor.

Etter returen til Norge i 1945 begynte Elisabeth Schweigaard på jus-studet, og hun avla juridikum i 1949. Etter først å ha arbeidet i Justisdepartementet rett etter eksamen, var hun dommerfullmektig 1950–1955, først i Onsøy, deretter ved ved Asker og Bærum sorenskriverembete. Fra 1955 til 1965 arbeidet hun i Lovavdelingen i Justisdepartementet som sekretær, konsulent og byråsjef. I 1965 ble hun landets første kvinnelige skifteforvalter.

Elisabeth Schweigaard Selmer viste tidlig interesse for politikk og samfunnsliv. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening og 1951–55 medlem av Oslo bystyre for Høyre.

I oktober 1965 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til landets første kvinnelige justisminister i Per Bortens regjering, en posisjon hun hadde til 1970. I løpet av hennes statsrådstid ble ny forvaltningslov og offentlighetslov vedtatt, og hun var drivkraften bak etableringen av den offentlige helikopterbaserte redningstjenesten. Hun hadde tidlig vist interesse for politikk. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening, og 1951–1955 var hun medlem av Oslo bystyre for Høyre.

I 1970 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til dommer i Høyesterett, en stilling hun hadde i 20 år. Hun var den andre kvinnelige høyesterettsdommeren, etter Lilly Bølviken, som hun selv som justisminister hadde utnevnt i 1968.

Elisabeth Schweigaard Selmer hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av rådet for Norges Hjemmefrontmuseum, varamedlem i Nobelkomiteen 1982–1990 og medlem av Det norske Akademi for Sprog og Litteratur fra 1973 og medlem av styret for Norsk folkemuseum 1974-1981. Hun ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1980.

Ettermæle

Elisabeth Schweigaard Selmer er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog over Elisabeth Schweigaard Selmer i Aftenposten 26. juni 2009, beskrev Høyres leder Erna Solberg henne slik (utdrag):

Elisabeth Schweigaard Selmer har betydd mye for mange kvinner i Høyre. Hun viste vei i det som var nytt landskap for mange kvinner. ... Hennes intellekt og utrettelige arbeidsinnsats overvant alle kjønnsbarrierer. ... I alle sine verv viste Elisabeth Schweigaard Selmer en usedvanlig skjerpet tilstedeværelse. Skarpheten gjorde henne til en dyktig jurist og politiker, men den kunne like ofte slå over i humoristiske betraktninger over situasjoner og livet i sin alminnelighet.

Elisabeth Schweigaard Selmer er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo

Kilder og referanser