Per Spilling
Per Spilling (1898-1942) overrettsakfører og motstandsmann under krigen, var født i Mandal der faren drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Petter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kan man fortsatt finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok.
Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettsakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind. Og sommeren 1929 åpnet han sin egen praksis i byen. I 1930 giftet han seg og fikk to barn, men ble skilt i 1939.
Da krigen kom, ble det dannet en motstandsgruppe i Harstad som var ledet av Nils Jacob Hunstad og Leif Bothner. Spilling hadde sterke meninger om de tyske okkupantene og ga tydelig uttrykk for dem. Han var derfor under oppsikt av tysk etterretning og måtte være forsiktig. I 1941 tok han imidlertid initiativ til å danne sin egen motstandsgruppe. Den første han fikk med seg var Ole Undengen, som uheldigvis skulle vise seg å være agent for tyskerne. Og 18. juni 1941 ble Spilling, Rolf Westergaard, Nils J. Hunstad, Magnus Helleland, Bjarne Falck, Alf Haaland arrestert og sendt til en fangeleir på Sydspissen i Tromsø. Den 20. oktober ble også Alf Pettersen, Jens Widt, Einar Kaarbø, Olaf Eriksmoen, Leif Broch og flere andre arrestert.
Fra Sydspissen ble fangene i 1942 stilt for tysk krigsrett på Setermoem, og Per Spilling og Alf Pettersen ble dømt til døden og skutt. For angiveren Ole Undeggen ble det i norsk rett i 1945 nedlagt påstand om dødsstraff, men han ble dømt til fengsel på livstid. En anke til høyesterett førte ikke frem.
Den 8. juli 1945 ble bårene til Spilling og Pettersen brakt til Harstad og gravlagt under «den største gravferd i Harstads historie», skrev Fellesavisen 10, juli 1945. Høytideligheten fant sted i parken der Harstad kirke nå står, og derfra ble bårene ført til Harstad gravlund på Sama. Her er det anlagt en vakker minnelund for 12 nordmenn, og et større antall britiske og franske soldater. Hver 17. mai siden har det vært arrangert minnehøytideligheter i minnelunden.