Peter Blom

Sideversjon per 15. sep. 2011 kl. 10:03 av Kallrustad (samtale | bidrag) (setter inn bilde)

Peter Blom (født 27. mai 1828 i Drammen, død 21. september 1912 i Gjøvik) var teolog og lokalpolitiker. I Valle i Setesdal var han både sokneprest og ordfører. I Vardal ved Gjøvik var han sokneprest fra 1880 til 1910. Fra 1900 til 1910 var han også prost i Toten prosti.

Peter Blom

Blom var sønn av skipskaptein Jens Ludvig Blom og Martine, f. Holthe. Etter å ha vært elev ved Strømsø borgerskole og Drammens lærde skole ble han i 1840 sendt til oppdragelsesinstituttet i Christiansfeld i Slesvig. Examen artium tok Blom i 1848; han bodde da hos sin onkel, byfogd Blom, på Kongsberg. I 1854 tok han teologisk embetseksamen, trass i at faren da hadde dårlig økonomi. Blom måtte sjøl sørge for å finansiere mesteparten av studiene sine, ved å gi privattimer i språk og musikk.

Etter å ha oppholdt seg i bl.a. Brüssel, London og Paris, der han studerte musikk og lærte seg fransk og engelsk, ble han i 1859 utnevnt til prest ved den norsk-svenske legasjonen i Konstantinopel. Samme år ble han gift med proprietærdattera Marie Mangor (1837-1917) fra Arendal.

Prost Bloms gate på Gjøvik, oppkalt etter den populære presten. Foto: Trond Nygård 2011.

Bloms orientalske opphold varte til i 1864, da han ble utnevnt til sogneprest i Valle i Setesdal. Året etter ble han valgt til ordfører i bygda, et verv han hadde så lenge han bodde der.

I 1880 forlot Blom Valle for Vardal. Han skal ha vært en populær prest, og dette førte blant annet til at skolen Blomhaug i Hunndalen ble oppkalt etter ham i 1905. Seinere vedtok bystyret i Gjøvik navnet Prost Bloms gate på en av hovedvegene i Nordbyen. I tillegg til virket som prest rakk Blom å gi ut historisk-topografisk beskrivelser av både Valle og Vardal.

Etter at Blom tok avskjed som prest i 1910, bosatte han seg i Gjøvik, der han døde etter bare to år som pensjonist. Gravferda, som ble finansierte av kommunene Vardal og Gjøvik, skal ha vært en av de største i distriktet. Blom ble gravlagt ved Vardal kirke.

Kilder og litteratur