Peter Rosendahl: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
 
(25 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Peter Rosendahl foto.jpg|Peter Rosendahl.|Ukjent, faksimile fra ''Studenterne fra 1888'' (1913)}}
{{thumb høyre|Gjøviks Blad 27091916 annonse.jpg|[[Oplandenes tekniske Bureau]], eid av ingeniør P. Rosendahl, averterte i ''[[Gjøviks Blad]]'' 27. september 1916.}}
'''[[Peter Rosendahl|Peter Karl Johan Rosendahl]]''' (født 29. april 1869 i [[Bergen]], død 21. november 1953) var ingeniør. Han var i perioden 1902-12 ansatt som stadsingeniør i [[Gjøvik kommune]] og dreiv deretter sitt eget ingeniørfirma. Seinere arbeidde og bodde Rosendahl i [[Oslo]], der han var overlærer ved den elementærtekniske skolen. </onlyinclude>
'''[[Peter Rosendahl]]''' (født 29. april 1869 i [[Bergen]], død?) var ingeniør. Rosendahl var i perioden 1902-12 ansatt som stadsingeniør i [[Gjøvik kommune]] og dreiv deretter sitt eget ingeniørfirma, kalt [[Oplandenes tekniske Bureau]].  
 
== Bakgrunn ==
 
<onlyinclude>Rosendahl vokste opp i Bergen, som sønn av Gunnar Rosendahl og hustru Johanne, født Hansen. Faren var kjøpmann og bokholder. I 1875 bodde familien på Nedre Hauge på [[Nygård (Bergen)|Nygård]].</onlyinclude>
 
Rosendahl tok examen artium fra [[Hambros skole]] i Bergen i 1888. Mellom 1891 og 1895 studerte han ved Berlins tekniske høgskole, i likhet med mange andre norske ingeniører. I begynnelsen av 1890-åra arbeidde han en periode i hjembyen Bergen, i ingeniør Sontums entreprenørforretning. Da Lillesand-Flaksvannsbanen skulle bygges, ble Rosendahl en av lederne for anlegget.  


== Stadsingeniør ==
== Stadsingeniør ==
{{thumb |Gjøvik gravkapell 2009.jpg|Gjøvik gravkapell, som Rosendahl tegna da han var stadsingeniør.|Jan-Tore Egge (2009)}}
På slutten av 1890-tallet bodde han i [[Vardø]], der han var stadsingeniør. Rundt 1900 holdt Rosendahl til i [[Drammen]] og arbeidde da som ingeniørassistent i brannvesenet.


Han kom i 1902 til [[Gjøvik]], der han ble ansatt som stadsingeniør. De fleste kommunale arbeidene i byen sorterte under han, så stadsingeniøren hadde mange og varierte arbeidsoppgaver. Rosendahl var sjef for brannkorpset, han tegna gravkapellet på [[Gjøvik kirkegård]] og var leder for byens tekniske aftenskole (fra 1903).  
Etter en kort periode som konstituert stadsingeniør på Hamar kom han i 1902 til [[Gjøvik]], der han ble fast ansatt i samme stilling. De fleste kommunale arbeidene i byen sorterte under han, så stadsingeniøren hadde mange og varierte arbeidsoppgaver. Rosendahl var sjef for brannkorpset, han tegna gravkapellet på [[Gjøvik kirkegård]] og var leder for byens tekniske aftenskole (fra 1903).  


Både Rosendahl og hans forgjenger som stadsingeniør, S. R. Svendsen, fikk mye kritikk, mest for det de ikke gjorde. Med et så stort arbeidsfelt var det ikke rart at oppgaver måtte utsettes. [[Reidar Mollgard]], forfatter av Gjøviks byhistorie, siterer ei Gjøvik-avis der det het at «skattyterne burde spares for det syn å se en lønnet mann spasere i gatene uten å ha noe å bestille».
Både Rosendahl og hans forgjenger som stadsingeniør, S. R. Svendsen, fikk mye kritikk, mest for det de ikke gjorde. Med et så stort arbeidsfelt var det ikke rart at oppgaver måtte utsettes. [[Reidar Mollgard]], forfatter av Gjøviks byhistorie, siterer ei Gjøvik-avis der det het at «skattyterne burde spares for det syn å se en lønnet mann spasere i gatene uten å ha noe å bestille».
Linje 12: Linje 19:


== Oplandenes tekniske Bureau ==
== Oplandenes tekniske Bureau ==
{{thumb høyre|Gjøviks Blad 27091916 annonse.jpg|[[Oplandenes tekniske Bureau]], eid av ingeniør P. Rosendahl, averterte i ''[[Gjøviks Blad]]'' 27. september 1916.}}
Firmaet ''Oplandenes tekniske Bureau'' startet han sannsynligvis rett etter at han forlot jobben i kommunen. Alt i 1913 brukte han firmaets brevark i forbindelse med bestilling av golvmaling. Brevet ble seinere brukt i en annonse for Ripolin golvmaling. I en annonse fra 1916, i ''Gjøviks Blad'', averterte Rosendahls firma med at det arbeidde med «Alleslags elektriske Anlæg». Det tok også på seg alminnelige ingeniørarbeider. «Specielt: Beton».
== Lærer i Oslo ==


Firmaet Oplandenes tekniske Bureau startet han sannsynligvis rett etter at han forlot jobben i kommunen. Alt i 1913 brukte han firmaets brevark i forbindelse med bestilling av golvmaling. Brevet ble seinere brukt i en annonse for Ripolin golvmaling. I en annonse fra 1916, i ''Gjøviks Blad'', averterer firmaet med at de arbeider med «Alleslags elektriske Anlæg». De tar også seg alminnelige ingeniørabeider. «Specielt: Beton».
Den siste delen av yrkeslivet sitt hadde Rosendahl i [[Oslo]], der han var overlærer ved den elementærtekniske skolen. Da han fylte 70 år, skreiv ''[[Aftenposten]]'' at han «har der som lærer nedlagt et overordentlig dyktig arbeide».
 
== Familie ==
 
Han ble gift med [[Dagny Rosendahl|Dagny Kobro]] (1875-1936), født i [[Høgsfjord]]. I 1910 hadde de barna Johanna (1899-1992), Einar (født 1903) og Karen (født 1906). Familien bodde da i [[Skolegata (Gjøvik)|Skolegata 7]] Gjøvik.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
{{thumb høyre|Peter Rosendahl gravminne Oslo.jpg|Peter Rosendahl er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
*''Studenterne fra 1888''. Utg. Malling. Kristiania. 1913. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014040708074}}.
*''[[Aftenposten]]'', 29. april 1939 (omtale på 70-årsdagen).
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy&start=20 DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 681392)]
*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier : Gjøvik bys historie gjennom 100 år : 1861-1961'', 1960, s. 233, 238, 275-276 og 280.
*{{folketelling|pf01052295040854|Peter Rosendahl|1875|Bergen kjøpstad}}.
*{{folketelling|pf01037106004685|Peter Rosendahl|1900|Drammen kjøpstad}}.
*{{folketelling|pf01036423002033|Peter Rosendahl|1910|Gjøvik kjøpstad}}.
*''[[Stavanger Aftenblad]]'', 13. mars 1914 (annonse for Ripolin).
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036423002033|Peter Rosendahl}}.


{{DEFAULTSORT:ROSENDAHL; PETER}}
{{DEFAULTSORT:ROSENDAHL; PETER}}
Linje 23: Linje 51:
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Fødsler i 1869]]
[[Kategori:Fødsler i 1869]]
[[Kategori:Dødsfall i 1953]]
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 30. sep. 2021 kl. 11:41

Peter Rosendahl.
Foto: Ukjent, faksimile fra Studenterne fra 1888 (1913)

Peter Karl Johan Rosendahl (født 29. april 1869 i Bergen, død 21. november 1953) var ingeniør. Han var i perioden 1902-12 ansatt som stadsingeniør i Gjøvik kommune og dreiv deretter sitt eget ingeniørfirma. Seinere arbeidde og bodde Rosendahl i Oslo, der han var overlærer ved den elementærtekniske skolen.

Bakgrunn

Rosendahl vokste opp i Bergen, som sønn av Gunnar Rosendahl og hustru Johanne, født Hansen. Faren var kjøpmann og bokholder. I 1875 bodde familien på Nedre Hauge på Nygård.

Rosendahl tok examen artium fra Hambros skole i Bergen i 1888. Mellom 1891 og 1895 studerte han ved Berlins tekniske høgskole, i likhet med mange andre norske ingeniører. I begynnelsen av 1890-åra arbeidde han en periode i hjembyen Bergen, i ingeniør Sontums entreprenørforretning. Da Lillesand-Flaksvannsbanen skulle bygges, ble Rosendahl en av lederne for anlegget.

Stadsingeniør

Gjøvik gravkapell, som Rosendahl tegna da han var stadsingeniør.
Foto: Jan-Tore Egge (2009)

På slutten av 1890-tallet bodde han i Vardø, der han var stadsingeniør. Rundt 1900 holdt Rosendahl til i Drammen og arbeidde da som ingeniørassistent i brannvesenet.

Etter en kort periode som konstituert stadsingeniør på Hamar kom han i 1902 til Gjøvik, der han ble fast ansatt i samme stilling. De fleste kommunale arbeidene i byen sorterte under han, så stadsingeniøren hadde mange og varierte arbeidsoppgaver. Rosendahl var sjef for brannkorpset, han tegna gravkapellet på Gjøvik kirkegård og var leder for byens tekniske aftenskole (fra 1903).

Både Rosendahl og hans forgjenger som stadsingeniør, S. R. Svendsen, fikk mye kritikk, mest for det de ikke gjorde. Med et så stort arbeidsfelt var det ikke rart at oppgaver måtte utsettes. Reidar Mollgard, forfatter av Gjøviks byhistorie, siterer ei Gjøvik-avis der det het at «skattyterne burde spares for det syn å se en lønnet mann spasere i gatene uten å ha noe å bestille».

Kritikk fra både politikere og byfolk, i tillegg til dårlig lønn, gjorde at Rosendahl sa opp stillinga som stadsingeniør i 1912.

Oplandenes tekniske Bureau

Oplandenes tekniske Bureau, eid av ingeniør P. Rosendahl, averterte i Gjøviks Blad 27. september 1916.

Firmaet Oplandenes tekniske Bureau startet han sannsynligvis rett etter at han forlot jobben i kommunen. Alt i 1913 brukte han firmaets brevark i forbindelse med bestilling av golvmaling. Brevet ble seinere brukt i en annonse for Ripolin golvmaling. I en annonse fra 1916, i Gjøviks Blad, averterte Rosendahls firma med at det arbeidde med «Alleslags elektriske Anlæg». Det tok også på seg alminnelige ingeniørarbeider. «Specielt: Beton».

Lærer i Oslo

Den siste delen av yrkeslivet sitt hadde Rosendahl i Oslo, der han var overlærer ved den elementærtekniske skolen. Da han fylte 70 år, skreiv Aftenposten at han «har der som lærer nedlagt et overordentlig dyktig arbeide».

Familie

Han ble gift med Dagny Kobro (1875-1936), født i Høgsfjord. I 1910 hadde de barna Johanna (1899-1992), Einar (født 1903) og Karen (født 1906). Familien bodde da i Skolegata 7 på Gjøvik.

Kilder og litteratur

Peter Rosendahl er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Eksterne lenker