Peter Rosendahl

Oplandenes tekniske Bureau, eid av ingeniør P. Rosendahl, averterte i Gjøviks Blad 27. september 1916.

Peter Rosendahl (født 29. april 1869 i Bergen, død 21. november 1953) var ingeniør. Rosendahl var i perioden 1902-12 ansatt som stadsingeniør i Gjøvik kommune og dreiv deretter sitt eget ingeniørfirma. Seinere arbeidde og bodde Rosendahl i Oslo, der han var overlærer ved den elementærtekniske skolen.

Bakgrunn

Han vokste opp i Bergen, som sønn av Gunner og Johanna Rosendahl. Faren var kjøpmann og bokholder. I 1875 bodde familien på Nedre Hauge på Nygård.

I likhet med mange andre norske ingeniører utdanna Rosendahl seg i Tyskland. I begynnelsen av 1890-åra arbeidde han en periode i hjembyen Bergen, i ingeniør Sontums entreprenørforretning. Da Lillesand-Flaksvannsbanen skulle bygges, ble Rosendahl en av lederne for anlegget.

Stadsingeniør

På slutten av 1890-tallet bodde Peter Rosendahl i Vardø, der han var stadsingeniør. Rundt 1900 holdt han til i Drammen, der han var ingeniørassistent i brannvesenet.

Etter en kort periode som konstituert stadsingeniør på Hamar kom han i 1902 til Gjøvik, der han ble fast ansatt i samme stilling. De fleste kommunale arbeidene i byen sorterte under han, så stadsingeniøren hadde mange og varierte arbeidsoppgaver. Rosendahl var sjef for brannkorpset, han tegna gravkapellet på Gjøvik kirkegård og var leder for byens tekniske aftenskole (fra 1903).

Både Rosendahl og hans forgjenger som stadsingeniør, S. R. Svendsen, fikk mye kritikk, mest for det de ikke gjorde. Med et så stort arbeidsfelt var det ikke rart at oppgaver måtte utsettes. Reidar Mollgard, forfatter av Gjøviks byhistorie, siterer ei Gjøvik-avis der det het at «skattyterne burde spares for det syn å se en lønnet mann spasere i gatene uten å ha noe å bestille».

Kritikk fra både politikere og byfolk, i tillegg til dårlig lønn, gjorde at Rosendahl sa opp stillinga som stadsingeniør i 1912.

Oplandenes tekniske Bureau

Firmaet Oplandenes tekniske Bureau startet han sannsynligvis rett etter at han forlot jobben i kommunen. Alt i 1913 brukte han firmaets brevark i forbindelse med bestilling av golvmaling. Brevet ble seinere brukt i en annonse for Ripolin golvmaling. I en annonse fra 1916, i Gjøviks Blad, averterte Rosendahls firmaet med at det arbeidde med «Alleslags elektriske Anlæg». Det også på seg alminnelige ingeniørarbeider. «Specielt: Beton».

Lærer i Oslo

Den siste delen av yrkeslivet sitt hadde Rosendahl i Oslo, der han var overlærer ved den elementærtekniske skolen. Da han fylte 70 år, skreiv Aftenposten at han «har der som lærer nedlagt et overordentlig dyktig arbeide».

Familie

Han var gift med Dagny Rosendahl (1875-1936), født i Høgsfjord. I 1910 hadde de barna Johanna (1899-1992), Einar (født 1903) og Karen (født 1906). Familien bodde da i Skolegata 7 på Gjøvik.

Kilder og litteratur

• Aftenposten, 29. april 1939 (omtale på 70-årsdagen).
• DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 681392)
• Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier : Gjøvik bys historie gjennom 100 år : 1861-1961, 1960, s. 233, 238, 275-276 og 280.
• Peter Rosendahl i folketelling 1900 for Drammen kjøpstad fra Digitalarkivet
• Peter Rosendahl i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
• Peter Rosendahl i folketellinga 1875 for Bergen
• Stavanger Aftenblad, 13. mars 1914 (annonse for Ripolin).