28 932
redigeringer
noen lenker
(litt småplukk + mal) |
(noen lenker) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
# [[Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten)|Postgangen Trondhjem-Vardøhus (Nord-Norgeruten)]]. | # [[Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten)|Postgangen Trondhjem-Vardøhus (Nord-Norgeruten)]]. | ||
Stattholder [[Hannibal Sehested]] etablerte Postverket i Norge i [[1647]]. Han var stattholder mellom 1642 og 1651, kongens svigersønn og hans viktigste representant i Norge. Kongen het Christian IV og regjerte i 60 år (1588-1648). Med etableringen av Postverket begynte en revolusjon i informasjonsflyten i landet, og det er arbeidsgruppens hensikt å studere postgangen fra etableringen i 1647 til dags dato. I første omgang ble postgangen under unionstiden med Danmark valgt ut. Postverket ble med tiden landets største samferdselsbedrift. | Stattholder [[Hannibal Sehested]] etablerte [[Postverket]] i [[Norge]] i [[1647]]. Han var stattholder mellom 1642 og 1651, kongens svigersønn og hans viktigste representant i Norge. Kongen het Christian IV og regjerte i 60 år (1588-1648). Med etableringen av Postverket begynte en revolusjon i informasjonsflyten i landet, og det er arbeidsgruppens hensikt å studere postgangen fra etableringen i 1647 til dags dato. I første omgang ble postgangen under [[Dansketida|unionstiden med Danmark]] valgt ut. Postverket ble med tiden landets største samferdselsbedrift. | ||
Regulær postgang var allerede opprettet i Danmark i 1624 og | Regulær postgang var allerede opprettet i Danmark i [[1624]], og enda tidligere ute i Europa. Det hadde riktignok vært foreslått en form for postgang i Norge helt tilbake på 1500-tallet, men det hadde ikke blitt noe av forslaget. Norge var fra naturens side et vanskelig, tidkrevende og dyrt land for regulær posttransport. | ||
I denne artikkelen blir forutsetninger for og konsekvenser av etableringen analysert.I artikkelen behandles også de trekk ved Postverkets virksomhet som er felles for alle postrutene. Dermed slipper arbeidsgruppen å gjenta disse fellestrekkene i hver postrute, men kan henvise leseren av den enkelte postruten til denne oversiktsartikkelen. Vi følger den organiserte postvirksomheten under unionstiden frem til Norge i 1814 ble avstått til Sverige. Det synes naturlig å behandle postgangen under unionstiden med Sverige særskilt. | I denne artikkelen blir forutsetninger for og konsekvenser av etableringen analysert.I artikkelen behandles også de trekk ved Postverkets virksomhet som er felles for alle postrutene. Dermed slipper arbeidsgruppen å gjenta disse fellestrekkene i hver postrute, men kan henvise leseren av den enkelte postruten til denne oversiktsartikkelen. Vi følger den organiserte postvirksomheten under unionstiden frem til Norge i 1814 ble avstått til [[Sverige]]. Det synes naturlig å behandle postgangen under unionstiden med Sverige særskilt. | ||
== Samkult blir til == | == Samkult blir til == | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
I 2009 fant tre gamle kolleger (Dag Bjørnland, Erik Brand Olimb og Nils Skarra) fra forskning og utredning i samferdsel hverandre og delte et ønske om å analysere utviklingen i samferdsel, kultur og teknologi i et omfattende historisk analysearbeid. For å ha et gjennomgående tema for analysen ble gruppen enig om å følge Postverkets utvikling fra etableringen i 1647 til dags dato. For en fornuftig tidsdisponering av prosjektarbeidet valgte gruppen først å studere tidsperioden 1647-1814, det vil si unionstiden med Danmark. Resultatet av analysen blir betegnet Samkult1 og presenteres i de foreliggende syv artiklene. Så langt gruppen har kunnet finne ut er det ingen andre verken nasjonalt eller internasjonalt som har prøvd på en liknende utfordring. Gruppens forutsetninger for å kunne driste seg til dette, antydes i teksten på bildet av gruppen. Bildet er presentert i fagtidsskriftet Samferdsel nr 4 2010 som en vignett til en kortfattet artikkel gruppen skrev om resultatene fra Samkult1. I redaktørens leder skriver han at gruppen ”.. representerer antagelig landets tyngste kunnskap om samferdselens betydning for landets utvikling.”[[Fil:Samkultgruppen.jpg|Bildet er satt sammen av passfoto og finnes foran gruppens oversiktsartikkel i Samferdsel nr 4 2010|thumb]] | I 2009 fant tre gamle kolleger (Dag Bjørnland, Erik Brand Olimb og Nils Skarra) fra forskning og utredning i samferdsel hverandre og delte et ønske om å analysere utviklingen i samferdsel, kultur og teknologi i et omfattende historisk analysearbeid. For å ha et gjennomgående tema for analysen ble gruppen enig om å følge Postverkets utvikling fra etableringen i 1647 til dags dato. For en fornuftig tidsdisponering av prosjektarbeidet valgte gruppen først å studere tidsperioden 1647-1814, det vil si unionstiden med Danmark. Resultatet av analysen blir betegnet Samkult1 og presenteres i de foreliggende syv artiklene. Så langt gruppen har kunnet finne ut er det ingen andre verken nasjonalt eller internasjonalt som har prøvd på en liknende utfordring. Gruppens forutsetninger for å kunne driste seg til dette, antydes i teksten på bildet av gruppen. Bildet er presentert i fagtidsskriftet Samferdsel nr 4 2010 som en vignett til en kortfattet artikkel gruppen skrev om resultatene fra Samkult1. I redaktørens leder skriver han at gruppen ”.. representerer antagelig landets tyngste kunnskap om samferdselens betydning for landets utvikling.”[[Fil:Samkultgruppen.jpg|Bildet er satt sammen av passfoto og finnes foran gruppens oversiktsartikkel i Samferdsel nr 4 2010|thumb]] | ||
Året 2009 var nasjonalt blitt etablert som Kulturminneår, og Samkultgruppen inngikk kontrakt med sekretariatet for Kulturminneåret 2009 om å lage elektronisk baserte postløyper som dekket alle hovedpostrutene i Norge i unionstiden. Sekretariatet for Kulturminneåret 2009 hadde fått laget en programvare (dataprogram) som kunne anvendes for formålet. Samkultgruppen lærte seg dette dataprogrammet og gikk i gang med å lage syv elektronisk baserte postruter (seks nasjonale og en internasjonal), assistert av løypekoordinator Dagny Stuedal i sekretariatet for Kulturminneåret. | Året [[2009]] var nasjonalt blitt etablert som [[Kulturminneåret 2009|Kulturminneår]], og Samkultgruppen inngikk kontrakt med sekretariatet for Kulturminneåret 2009 om å lage elektronisk baserte postløyper som dekket alle hovedpostrutene i Norge i unionstiden. Sekretariatet for Kulturminneåret 2009 hadde fått laget en programvare (dataprogram) som kunne anvendes for formålet. Samkultgruppen lærte seg dette dataprogrammet og gikk i gang med å lage syv elektronisk baserte postruter (seks nasjonale og en internasjonal), assistert av løypekoordinator Dagny Stuedal i sekretariatet for Kulturminneåret. | ||
Samkultgruppen fikk kontorplass hos Tekna (Teknisk-Naturvitenskapelig Forening), Oslo avdelingen i Ingeniørenes Hus. Gruppen inngikk kontrakt på 20 000 kroner med Tekna for å dekke løpende utgifter. En liknende finansiering ble gitt for 2010. For øvrig la prosjektgruppen inn egenfinansiering på 2 500 timer i 2009 og 1 200 timer i 2010. Samkultgruppen har regelmessig rapportert om fremdrift og resultat til Teknologihistorisk gruppe (THG) i Tekna. | Samkultgruppen fikk kontorplass hos Tekna (Teknisk-Naturvitenskapelig Forening), Oslo avdelingen i Ingeniørenes Hus. Gruppen inngikk kontrakt på 20 000 kroner med Tekna for å dekke løpende utgifter. En liknende finansiering ble gitt for 2010. For øvrig la prosjektgruppen inn egenfinansiering på 2 500 timer i 2009 og 1 200 timer i 2010. Samkultgruppen har regelmessig rapportert om fremdrift og resultat til Teknologihistorisk gruppe (THG) i Tekna. | ||