Poul Lauritz Aass

Poul Lauritz Aass (1836-1904) var forretningsmann og industrigründer. Han var født i SkotselvEiker, men bodde hele sitt voksne liv i Drammen. Mest kjent er han utvilsomt som grunnlegger av Aass bryggeri, men han var også engasjert i flere andre industriforetak, samt skipsfart, grossisthandel og bankvesen. Han var stadshauptmand i Drammens borgervæpning, medlem av bystyret og ordfører i Drammen 1895-97. Dessuten var han engasjert i kulturlivet, og særlig i teater. I 1896 ble han ridder av St. Olavs Orden.

Poul Lauritz Aass (1836-1904)
Foto: ukjent fotograf

Oppvekst

Poul Lauritz Aass ble født i Skotselv den 22. april 1836.[1] Faren, Peder Larsen Aass var født på gården Søndre Ås ved Vestfossen, men som voksen var han lærer ved Hassel jernverks bruksskole og kirkesanger i Bakke kirke. Moren, Bolette Dorthea Paulsdatter var datter av sagfogden ved Skotselvsagene.[2] Poul Lauritz var den nest eldste av i alt åtte barn, og han vokste opp hos foreldrene på småbruket Kopperud og ved Hassel jernverk.[3].

Poul Lauritz var bare 16 år da han reiste til Drammen i 1852, «med to tomme hender, men med dyktighet og arbeidslyst».[4] Gjennom forskjellige underordnede stillinger skaffet han seg både erfaring og kapital, slik at han i 1860 sammen med H.F. Gjessing startet firmaet «Aass & Gjessing».[5] De to kompanjongene kjøpte en eiendom ved Nedre Sund, som hadde tilhørt skipsreder Halvor Ellingsen. I 1861 løste Poul Lauritz Aass handelsbrev i Drammen.[6]

Skipsreder og industrigründer

Poul Lauritz Aass giftet seg med Sophie Cathrine Knudsen[7], og ved folketellingen i 1865 bodde på Bragernes i gård nr. 235.[8] De fikk en datter som ble født i romjula 1865, men bare en måned etter døde Sophie Cathrine.[9]

Til eiendommen som Aass & Gjessing kjøpte i 1860 hørte det skipshandel, bakeri og et ølbryggeri, som var startet av Ole Pehrson i 1834. I den store bybrannen i juli 1866 brant imidlertid hele eiendommen ned, mindre enn et halvt år etter at Poul Lauritz var blitt enkemann. Etter dette ble kompaniskapet med Gjessing oppløst, og i 1867 ble Aass ene-eier både av skipshandelen og av bryggeriet, som heretter hadde navnet Aass Bryggeri. Skipshandelen ble utvidet med rederivirksomhet, og med en flåte på 3000 tonn var Aass blant de større rederne i Drammen. Dessuten startet han en importforretning for kull, og bryggeriet ble utvidet med produksjon av mineralvann fra 1869.[10]

På slutten av 1860-tallet giftet Poul Lauritz Aass seg på nytt, med Christine Sophie Landmark, som var datter av Jens Landmark og Ricarda Mathilde Petrea d.y. Landmark . Han ble altså svigersønn av direktøren ved Kongsberg Våpenfabrikk, og hadde dermed definitiv etablert seg som et medlem av byen beste borgerskap.

Forretningsmann og bankgründer

I 1875 var Aass med og startet Drammens og Oplands Kreditbank, og han var også medlem av bankens direksjon. Fra 1898 var han direksjonens formann. Han var også direktør i Skibsassuranceforeningen og formann i Drammens Handelsstands Forening fra 1894 til 1901,[11] Han var også aksjonær i flere industriforetak, blant annet var han med og startet Mjøndalen Cellulosefabrik i 1894.[12] I tillegg til sitt eget bryggeri, var han medeier i flere andre. Han var med og startet Det Nasjonale Bryggeri i Kristiania, samt Bryggeriforeningen i 1901.[13]

Politiker og kulturpersonlighet

I tillegg til alle de rollene han hadde i næringslivet, var Poul Lauritz Aass også aktiv i samfunnslivet for øvrig. Han var med i den frivillige borgerbevæpningen, der han var øverstkommanderende, med tittelen «stadshauptmand», i årene 1878-1881. Dessuten var han formann formann i «De Unges Samfund» - en amatørteatergruppe som eksisterte fra 1869-1894 - og han satt i direksjonen for Drammens Teater fra 1885 og fram til sin død, fra 1894 som formann.[14]

Privatliv

Poul Lauritz Aass og hans første kone, Sophie Cathrine Knudsen, fikk én datter før hun døde:

  • Sophie Cathrine, født 1865, død 1945 - gift med Emanuel L. Wiborg, som ble sjef i Drammens og Oplands Kreditbank

I ekteskapet med Christine Sophie Landmark fikk han sju barn:

  • Richarda Dorthea Aass, født 1870, død 1948 - gift med sorenskriver Johan Koren Fürstenberg Dahl
  • Laura Petrea Aass, født 1871 - gift i 1907 med Lauritz August Braaten (1868 Vaaler-), som fikk 1 sønn: Jens Landmark Braaten, født i 1908.
  • Jens Landmark Aass, født 1872 Drammen, død i 1942 - 1904 adm. dir. i a/s P. Ltz. Aass i Drammen (og dermed bestyrer av Aass bryggeri) - gift i Hamburg i 1901 med Eliza (Lizzie) Minna Johanna Schmidt (1876 Kiel-1957).
  • Fredrikke Aass, født 1874
  • Selma Harriet Aass, født 1876 - gift med Per Deberitz
  • Paul Lauritz Aass, født 1878, død 1952 - gift 1904 med Ida Motzfeldt
  • Ragna Aass, født 1880, død 1975 - gift i 1908 med Emil Bredenbech Melle (1878-1950), bestyrer av Tromsø sjømannsskole i ca. 13 år, senere - fra 1918 til 45 - av Sandefjord sjømannsskole, skilt i 1913; gift 2. gang i 1913 med Albion Edwin Jarl Alten (1876 Tønsberg-1967 Oslo), høyesterettsdommer.
  • Christine Sofie Komnes, født 1883, død 1971- gift med Karl Johan Komnes

I 1874 bosatte Poul Lauritz og Christine Sophie seg rett ved siden av bryggeriet, på hjørnet av Sundgata og Ole Steens gate (Sundgata 9), i en bygning som stadig bærer navnet «Direktørboligen».[15]

I 1906 ble Poul Lauritz Aass utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.[16] Fra 1933 til 1966 hadde ei gate på Strøtvet oppkalt etter ham - «Stadshauptmand Aass vei», og det ble seinere foreslått å kalle plassen foran Tinghuset for «Stathauptmand Aass’ Plass», men dette forslaget fikk ikke flertall i bystyret.[17]

Da Aass døde i 1904, ble bedriften omgjort til et familieaksjeselskap, der aksjene var delt likt mellom barna, med Jens Landmark Aass som merkantil og teknisk direktør, og etterkommerne har nå drevet Aass Bryggeri (P. Ltz. Aass A/S) gjennom fem generasjoner.[18]

Referanser

  1. SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0013a: Ministerialbok nr. I 13A, 1832-1845, s. 74: Døpt 15/5-1836 - Paul Lauritz, barn av Peder Larsen og Else Dorthea Nilsen Koberud
  2. Når han ofte omtales som «bondegutt som kom fra enkle kår», er det bare delvis riktig. Faren kom fra gård og drev småbruket Kopperud, mens om lærer og kirkesanger tilhørte han ikke egentlig bondestanden lenger. Moren tilhørte, som datter av sagfogden, nærmest overklassen i bygdesamfunnet. Som en kuriositet kan det også nevnes at bryggerieierens far var en av lederne for avholdsbevegelsen på Eiker.~~~~
  3. Antakelig flyttet foreldrene fra Kopperud alt omkring 1840. Ved dåpen av de fire eldste barna (1834-40) er Kopperud oppgitt som bosted, mens det for de fire yngste (1844-1849) står «Hasselverket». Muligens flyttet de til eiendommen Bekken under Daler (seinere kjent som «Düvelgården»), som tilhørte verket og skal ha vært skolestue. Peder Larsen Aass kjøpte denne eiendommen av Hasselverket i 1854, to år etter at Poul Lauritz hadde flyttet hjemmefra.~~~~
  4. Aass bryggeris nettsider]
  5. Kildene spriker m.h.t. Gjessings fornavn - Drammen Byleksikon skirver f.eks. «H.F. Gjessing» i artikkelen om Aass Bryggeri og «Christian Gjessing» i artikkelen om Poul Lauritz Aass. Aass Bryggeris offisielle nettside skriver «H.F. Gjessing».
  6. Drammen Byleksikon, s.273
  7. Ministerialbok for Skoger prestegjeld 1862-1872
  8. [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038080004681 Folketelling 1865 for Bragernes prestegjeld i Drammen kjøpstad - liste 315
  9. Geni.com: Sophie Cathrine Aass
  10. Drammen Byleksikon
  11. Drammen Byleksikon
  12. Historieboka.no
  13. Historieboka.no
  14. Historieboka.no
  15. [https://www.aass.no/direktorboligen-for-sma-og-store-begivenheter/ Aass Bryggeris nettsider
  16. Historieboka.no
  17. Historieboka.no
  18. Aass Bryggeris nettsider



Kilder


  Poul Lauritz Aass inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!