Rana kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategori)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 16: Linje 16:
| annet                =  
| annet                =  
}}
}}
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1833 Rana komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Rana kommune]]''' ligger i [[Nordland]]. Kommunen ligger i regionen [[Helgeland]], og administrasjonssenter er [[Mo i Rana]], det fjerde største tettstedet i Nord-Norge.
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1833 Rana komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Rana kommune]]''' ligger i [[Nordland]]. Kommunen ligger i regionen [[Helgeland]], og administrasjonssenter er [[Mo i Rana]], det fjerde største tettstedet i Nord-Norge. mo ble kirkested i 1724 og markedsplass i 1730-åra, og ble et viktig handelssenter på 1800-tallet.  


Kommunen ble etablert i 1964, da [[Nord-Rana kommune|Nord-Rana]] og [[Mo kommune (Nordland)|Mo]] samt deler av [[Nesna kommune|Nesna]] og [[Sør-Rana kommune|Sør-Rana]] ble slått sammen. Rana er fylkets største kommune i utstrekning.</onlyinclude>
Kommunen ble etablert i 1964, da [[Nord-Rana kommune|Nord-Rana]] og [[Mo kommune (Nordland)|Mo]] samt deler av [[Nesna kommune|Nesna]] og [[Sør-Rana kommune|Sør-Rana]] ble slått sammen. Rana er fylkets største kommune i utstrekning.</onlyinclude>
==Bosetning og befolkning==
Bosetninga er særlig konsentrert rundt innerste del av [[Ranfjorden]] og de nedre dalstrøka innafor. Det er også en del bosetning sør for Ranfjorden inn mot grensa til [[Hemnes kommune]] og opp mot [[Utskarpen]].
Over 70 prosent av befolkninga bor i Mo i Rana. Det er tre andre tettsteder i kommunen: [[Hauknes (Rana)|Hauknes]], [[Storforshei]] og [[Alternes]]. Samla har disse fire tettstedene omkring 83 prosent av kommunens befolkning, mot 71 prosent tettstedsandel i Nordland fylke som helhet.
Befolkningsveksten har vært betydelig etter [[andre verdenskrig]]. Fra 1950 til 2016 ble folketallet mer enn dobla. Det meste av veksten kom i 1950- og 1970-åra, og kan knyttes til statlig kraftutbygging og industrietablering. Selv om mange av disse arbeidsplassene har forsvunnet, har kommunen ikke blitt ramma av noen nevneverdig fraflytting ettersom nye arbeidsplasser har kommet til (se under næringsliv).
Kommunen ligger i et gammel [[samer|samisk]] kjernområde.
==Næringsliv==
Det har vært gruvedrift i Rana siden 1860-åra, men det var i etterkrigstida at området virkelig vokste fram som industristed. [[Stortinget]] vedtok å bygge et jernverk i Mo i Rana i 1946, og driften ved [[Norsk Jernverk|A/S Norsk Jernverk]] starta opp i 1955. I 1964 ble også [[Norsk Koksverk|Norsk Koksverk A/S]] etablert. Begge var statseide bedrifter, og svært viktige hjørnesteinsbedrifter fram til slutten av 1980-åra. Med til jernverket hørte også [[Rana Gruber|Rana Gruber A/S]] ved Storforshei. Der er det fortsatt aktivitet, men selskapet er nå privateid.
Norsk Koksverk og den malmbaserte drifta på jernverket ble lagt ned av Stortinget i 1988. Resten av jernverket ble omstilt til stålverk basert på skrapmetall. For å avhjelpe situasjonen ble det gitt insentiver til å etablere arbeidsplasser på [[Mo industripark]], som ligger på jernverkets eiendom. Bedriftene der står bak omkring 15 prosent av arbeidsplassene i kommunen, og domineres av bygg og anlegg, kraft- og vannforsyning og metallindustri. Det ble også etablert en del industri knytta til andre bransjer.
Staten bidro også med andre typer arbeidsplasser. Blant annet har [[SINTEF]] en avdeling i industriparken, og dette har bidratt til å trekke andre bedrifter til området. Mo i Rana har også en avdeling av [[Nasjonalbiblioteket]] og [[Statens innkrevingssentral]]. I forbindelse med avskaffelsen av direkte innkreving av fjernsynslisens ble omkring hundre personer overtallige på lisenskontoret, og for å avhjelpe dette ble det oppretta 70 arbeidsplasser på Nasjonalbiblioteket. NBs avdeling i Mo i Rana arbeider mye med industrielle prosesser knytta til digitalisering, lagring og logistikk, og har derfor kunnet tilby arbeidsplasser til mange fra industrien. [[Nord universitet]] har studiested i Rana.
Rana kommune er den største kraftkommunen i Nordland, med en midlere årsproduksjon på 2919 gigawattimer. Det er 28 små og store kraftverk, med [[Rana kraftverk]], [[Langvatn kraftverk]] og [[Sjona kraftverk]] som de tre største.
==Kultur og severdigheter==
[[Rana museum]] ligger i Mo i Rana, og er en avdeling av [[Helgeland museum]]. En finner også [[Stenneset friluftsmuseum]] i kommunen.
[[Nordland Teater]], fylkesbiblioteket i Nordland og [[Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk Teater]] holder til i Mo i Rana.
Mange av severdighetene er knytta til natur, ikke minst Svartisen og andre breer, samt mange kalksteinsgrotter. Særlig kjent blant disse er [[Grønligrotten]].
Ved [[Stødi]] finner man tre freda samiske offersteiner.
Noe sør for [[Polarsirkelsenteret]] står ei minnestøtte over jugoslaviske krigsfanger som omkom under anleggsarbeid på Saltfjellet under andre verdenskrig. [[Mo kirkegård (Rana)|Mo kirkegård]] har også en helt spesiell russisk krigsgrav; mens de andre russiske gravene i nord ble samla på [[Tjøtta]], stilte lokale arbeidsfolk i Rana opp og hindra flytting.
==Samferdsel og kommunikasjon==
[[E6]] går gjennom kommunen, og går gjennom Mo i Rana der den møter [[E12]] til [[Sverige]]. [[Nordlandsbanen]] går også gjennom kommunen, med stoppesteder på [[Mo stasjon (Rana)|Mo stasjon]] og [[Dunderland stasjon]].
''[[Rana blad]]'' gis ut fra Mo i Rana.
==Administrativ tilhørighet==
Kommunen tilhører [[Nordland politidistrikt]], og ligger under [[Rana tingrett]] og [[Hålogaland lagmannsrett]].
Rana deltar i regionssamarbeidet [[Indre Helgeland regionråd]].
I [[Den norske kirke]] tilhører Rana kommune [[Indre Helgeland prosti]] i [[Sør-Hålogaland bispedømme]].
==Geografi==
Kommunen er berglendt, og bare omkring femten prosent av den ligger på under 300 meter over havet. Det høyeste punktet er [[Snøtinden (Rana)|Snøtinden]] på 1594 meter over havet. Dette fjellet ligger i [[Svartisen]]. Kommunen har også en annen større isbre, [[Høgtuvbreen]], og flere mindre breer med et samla areal på omkring 335 kvadratkilometer. [[Polarsirkelen]] krysser kommunens nordligste del, og i dette området finner man også den søndre delen av [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]].
Det sørnorske granskogområdet har sitt nordligste punkt i Rana. Gran er det vanligste treslaget, men det er også betydelige mengder bjørk. I [[Dunderlandsdalen]] er det også furuskog.


== Se også ==
== Se også ==

Sideversjonen fra 19. sep. 2019 kl. 13:08

Rana
1833 Rana komm.png
Basisdata
Kommunenummer 1833
Fylke Nordland
Kommunesenter Mo i Rana
Areal 4459.93  km²
Areal land 4229.85  km²
Areal vann 230.08  km²
Folketall 26 230 (2018)
Målform Nøytral
Nettside Nettside

Rana kommune ligger i Nordland. Kommunen ligger i regionen Helgeland, og administrasjonssenter er Mo i Rana, det fjerde største tettstedet i Nord-Norge. mo ble kirkested i 1724 og markedsplass i 1730-åra, og ble et viktig handelssenter på 1800-tallet.

Kommunen ble etablert i 1964, da Nord-Rana og Mo samt deler av Nesna og Sør-Rana ble slått sammen. Rana er fylkets største kommune i utstrekning.

Bosetning og befolkning

Bosetninga er særlig konsentrert rundt innerste del av Ranfjorden og de nedre dalstrøka innafor. Det er også en del bosetning sør for Ranfjorden inn mot grensa til Hemnes kommune og opp mot Utskarpen.

Over 70 prosent av befolkninga bor i Mo i Rana. Det er tre andre tettsteder i kommunen: Hauknes, Storforshei og Alternes. Samla har disse fire tettstedene omkring 83 prosent av kommunens befolkning, mot 71 prosent tettstedsandel i Nordland fylke som helhet.

Befolkningsveksten har vært betydelig etter andre verdenskrig. Fra 1950 til 2016 ble folketallet mer enn dobla. Det meste av veksten kom i 1950- og 1970-åra, og kan knyttes til statlig kraftutbygging og industrietablering. Selv om mange av disse arbeidsplassene har forsvunnet, har kommunen ikke blitt ramma av noen nevneverdig fraflytting ettersom nye arbeidsplasser har kommet til (se under næringsliv).

Kommunen ligger i et gammel samisk kjernområde.

Næringsliv

Det har vært gruvedrift i Rana siden 1860-åra, men det var i etterkrigstida at området virkelig vokste fram som industristed. Stortinget vedtok å bygge et jernverk i Mo i Rana i 1946, og driften ved A/S Norsk Jernverk starta opp i 1955. I 1964 ble også Norsk Koksverk A/S etablert. Begge var statseide bedrifter, og svært viktige hjørnesteinsbedrifter fram til slutten av 1980-åra. Med til jernverket hørte også Rana Gruber A/S ved Storforshei. Der er det fortsatt aktivitet, men selskapet er nå privateid.

Norsk Koksverk og den malmbaserte drifta på jernverket ble lagt ned av Stortinget i 1988. Resten av jernverket ble omstilt til stålverk basert på skrapmetall. For å avhjelpe situasjonen ble det gitt insentiver til å etablere arbeidsplasser på Mo industripark, som ligger på jernverkets eiendom. Bedriftene der står bak omkring 15 prosent av arbeidsplassene i kommunen, og domineres av bygg og anlegg, kraft- og vannforsyning og metallindustri. Det ble også etablert en del industri knytta til andre bransjer.

Staten bidro også med andre typer arbeidsplasser. Blant annet har SINTEF en avdeling i industriparken, og dette har bidratt til å trekke andre bedrifter til området. Mo i Rana har også en avdeling av Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral. I forbindelse med avskaffelsen av direkte innkreving av fjernsynslisens ble omkring hundre personer overtallige på lisenskontoret, og for å avhjelpe dette ble det oppretta 70 arbeidsplasser på Nasjonalbiblioteket. NBs avdeling i Mo i Rana arbeider mye med industrielle prosesser knytta til digitalisering, lagring og logistikk, og har derfor kunnet tilby arbeidsplasser til mange fra industrien. Nord universitet har studiested i Rana.

Rana kommune er den største kraftkommunen i Nordland, med en midlere årsproduksjon på 2919 gigawattimer. Det er 28 små og store kraftverk, med Rana kraftverk, Langvatn kraftverk og Sjona kraftverk som de tre største.

Kultur og severdigheter

Rana museum ligger i Mo i Rana, og er en avdeling av Helgeland museum. En finner også Stenneset friluftsmuseum i kommunen.

Nordland Teater, fylkesbiblioteket i Nordland og Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk Teater holder til i Mo i Rana.

Mange av severdighetene er knytta til natur, ikke minst Svartisen og andre breer, samt mange kalksteinsgrotter. Særlig kjent blant disse er Grønligrotten.

Ved Stødi finner man tre freda samiske offersteiner.

Noe sør for Polarsirkelsenteret står ei minnestøtte over jugoslaviske krigsfanger som omkom under anleggsarbeid på Saltfjellet under andre verdenskrig. Mo kirkegård har også en helt spesiell russisk krigsgrav; mens de andre russiske gravene i nord ble samla på Tjøtta, stilte lokale arbeidsfolk i Rana opp og hindra flytting.


Samferdsel og kommunikasjon

E6 går gjennom kommunen, og går gjennom Mo i Rana der den møter E12 til Sverige. Nordlandsbanen går også gjennom kommunen, med stoppesteder på Mo stasjon og Dunderland stasjon.

Rana blad gis ut fra Mo i Rana.

Administrativ tilhørighet

Kommunen tilhører Nordland politidistrikt, og ligger under Rana tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Rana deltar i regionssamarbeidet Indre Helgeland regionråd.

I Den norske kirke tilhører Rana kommune Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme.


Geografi

Kommunen er berglendt, og bare omkring femten prosent av den ligger på under 300 meter over havet. Det høyeste punktet er Snøtinden på 1594 meter over havet. Dette fjellet ligger i Svartisen. Kommunen har også en annen større isbre, Høgtuvbreen, og flere mindre breer med et samla areal på omkring 335 kvadratkilometer. Polarsirkelen krysser kommunens nordligste del, og i dette området finner man også den søndre delen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Det sørnorske granskogområdet har sitt nordligste punkt i Rana. Gran er det vanligste treslaget, men det er også betydelige mengder bjørk. I Dunderlandsdalen er det også furuskog.

Se også

Kilder og litteratur

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!