Rebekka Goldenheim: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(tar ut fra utdrag) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Rebekka Goldenheim snublestein.jpg|Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9.|Chris Nyborg|2017}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Rebekka Goldenheim annonse.JPG|I 1920 annonserte Rebekka Goldenheim i ''Aftenposten''. Vi ser at da hun kalte seg «Rhea».}} | {{thumb|Rebekka Goldenheim annonse.JPG|I 1920 annonserte Rebekka Goldenheim i ''Aftenposten''. Vi ser at da hun kalte seg «Rhea».}} | ||
{{thumb|Waldemar Thranes gate 61 Oslo 2013.jpg|Rebekka Goldenheim bodde i 1910 i denne bygningen, Waldemar Thranes gate 61. Den ble oppført i 1903.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | {{thumb|Waldemar Thranes gate 61 Oslo 2013.jpg|Rebekka Goldenheim bodde i 1910 i denne bygningen, Waldemar Thranes gate 61. Den ble oppført i 1903.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[ | {{thumb|Observatoriegata 9 i Oslo 2017.jpg|Hennes siste bolig var i tredje etasje i Observatoriegata 9 i Oslo. Hit flytta hun trolig i 1939, og her bodde hun da hun ble pågrepet i november 1942.|Chris Nyborg|2017}} | ||
<onlyinclude>'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz. | |||
Hun var datter av skraphandler [[Moritz Goldenheim]] ( | Hun var datter av skraphandler [[Moritz Selig Goldenheim]] (1851–1910) og [[Sophie Goldenheim]] (1854–1908). | ||
I [[folketellinga 1900]] er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Norbygata (Oslo)|Norbygata]] 7. Den eldste av søskene, [[Helga Goldenheim]] ( | I [[folketellinga 1900]] er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Norbygata (Oslo)|Norbygata]] 7. Den eldste av søskene, [[Helga Goldenheim]] (1878–1936) var født i Liverpool, mens [[Amalie Goldenheim|Amalie]] (1880–1920) og [[Josef Goldenheim|Josef]] (f. 1887) var født i Kristiania.<noinclude><ref>{{folketelling|pf01037045115386|Rebekka Goldenheim|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref></noinclude> Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i [[Russland]] som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.</onlyinclude> | ||
I | I 1910 bodde Rebekka Goldenheim sammen med sine to eldre søstre i [[Waldemar Thranes gate]] 61, og hun var da oppført som pianolærer.<ref>{{folketelling|pf01036392139370|Rebekka Goldenheim|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Året etter, den 11. april 1911, finner vi en notis i ''Norsk Kundgjørelesestidende'' om at hennes eldste søster Helga, som i 1910 var oppført med «intet erhverv», var satt under vergemål og for tida bodde hos gårdbruker Gangnes i Sanddalen. I og med at hun da var omkring 23 år gammel tyder det på at hun har hatt ett eller annet helseproblem, uten at det kommer fram i 1910-tellinga.<ref>«Umyndiggjørelser» i ''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1911-04-11. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19110411_29_98_1}}.</ref> Mora hadde gått bort i 1908,<ref>«Døde i Norge» i ''Nordisk Tidende'' 1908-12-17. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19081217_18_51_1}}.</ref> og faren i 1910.<ref>«Dødsfald» i ''Nordisk Tidende'' 1910-01-13. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19100113_20_2_1}}.</ref> | ||
I 1916 finner vi henne i adresseboka for Kristiania, bosatt i [[Huitfeldts gate (Oslo)|Huitfeldts gate]] 36, 3. etasje med yrke «musiklærerinde».. Broren Josef er oppført på deres gamle adresse i Norbygata 7, mens Amalie bodde i [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 29, 5. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10061111166639|RA, Kristiania adressebok (publikasjon)*, 1916, s. 488}}.</ref>. Hun ser ut til å være fraværende fra adresseboka i flere år, men i 1939 er hun oppført som Rhea Goldenheim, musikklærerinne, i [[Odins gate (Oslo)]] 3, 4. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10061110138152|RA, Oslo adressebok (publikasjon)*, 1939, s. 516}}.</ref> I en annonse hun hadde i ''Aftenposten'' i 1920 kalte hun seg også Rhea, så hun hadde nok gått under dette kallenavnet, som vel er en forkortelse for Rebekka, i en del år. | |||
I februar 1942 måtte hun som jøde levere inn registreringsskjema. Hun skrev der at hun hadde forlatt [[Det mosaiske trossamfunn]], og ikke bekjente seg til noen religion. Om det var sant eller ikke er ikke lett å vite; det kan ha vært et forsøk på å slippe unna. For nazistene spilte det liten rolle. Den 26. november 1942, da [[Deportasjonen av jødene|jødeaksjonen]] begynte for fullt, ble hun pågrepet der. Hun ble sendt med [[D/S «Donau»]], og ble drept ved ankomst til konsentrasjonsleiren. | Hun er så i adresseboka for Oslo 1940 oppført som frøken R. Goldenheim, musikklærerinne, Observatoriegata 9, 3. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10061103336324|RA, Oslo adressebok (publikasjon)*, 1940, s. 510}}.</ref> Dette skulle bli hennes siste adresse i Oslo. Dette er et kvartal nedafor [[Oslo Handelsgymnasium]], der hun hadde vært elev – riktignok i skolens tidligere lokaler et annet sted i byen. Hun er oppført på minneplata over elever som falt under krigen. Det nye skolebygget ble under krigen et av tyskerne hovedkvarter i Oslo. | ||
I februar 1942 måtte hun som jøde levere inn registreringsskjema. Hun skrev der at hun hadde forlatt [[Det mosaiske trossamfunn]], og ikke bekjente seg til noen religion. Om det var sant eller ikke er ikke lett å vite; det kan ha vært et forsøk på å slippe unna. For nazistene spilte det liten rolle. Den 26. november 1942, da [[Deportasjonen av jødene|jødeaksjonen]] begynte for fullt, ble hun pågrepet der. Hun ble sendt med [[D/S «Donau»]], og ble drept ved ankomst til konsentrasjonsleiren. I januar 1943 finner vi henne i en liste over avdøde personer, alle av jødisk herkomst, med oppfordring om å komme med eventuelle krav mot boet.<ref>«Proklama» i ''Fritt Folk'' 1943-01-11. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430111_9_8_1}}.</ref> | |||
Søstera Amalie var død da krigen begynte, hun gikk bort 39 år gammel i 1920.<ref>«Anmeldte dødsfald» i ''Social-Demokraten'' 1920-12-23. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19201223_37_298_1}}.</ref> Broren Josef og Hans kone kom seg ut av landet; de står i april 1943 på ei liste over personer som er frakjent norsk statsborgerskap.<ref>«Frakjenning av norsk statsborgerrett» i ''Fritt Folk'' 1943-04-14. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430414_8_88_1}}</ref> | |||
I august 2017 ble det lagt ned en [[snublesteiner|snublestein]] til minne om henne ved [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegata]] 9 i Oslo. | I august 2017 ble det lagt ned en [[snublesteiner|snublestein]] til minne om henne ved [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegata]] 9 i Oslo. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 23: | Linje 30: | ||
* {{hbr1-1|pf01036392139370|Rebekka Goldenheim}}. | * {{hbr1-1|pf01036392139370|Rebekka Goldenheim}}. | ||
* Bolstad, Gunnar: [http://oslohistorie.no/2017/08/21/rebekka-pianolaereren-pa-ruselokka/ «Rebekka – pianolæreren på Ruseløkka»] på Oslohistorie. | * Bolstad, Gunnar: [http://oslohistorie.no/2017/08/21/rebekka-pianolaereren-pa-ruselokka/ «Rebekka – pianolæreren på Ruseløkka»] på Oslohistorie. | ||
* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}. | |||
* Syversen, Haakon: ''Oslo handelsgymnasium 1875-1975''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007061101018}}. | * Syversen, Haakon: ''Oslo handelsgymnasium 1875-1975''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007061101018}}. | ||
{{Snublesteiner}} | |||
{{DEFAULTSORT:Goldenheim, Rebekka}} | {{DEFAULTSORT:Goldenheim, Rebekka}} | ||
| Linje 34: | Linje 44: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1942]] | [[Kategori:Dødsfall i 1942]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{F2}} | |||
Nåværende revisjon fra 19. jun. 2018 kl. 11:43
Rebekka Goldenheim (født 24. august 1883 i Kristiania, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under andre verdenskrig ble hun som jøde deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.
Hun var datter av skraphandler Moritz Selig Goldenheim (1851–1910) og Sophie Goldenheim (1854–1908).
I folketellinga 1900 er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Norbygata 7. Den eldste av søskene, Helga Goldenheim (1878–1936) var født i Liverpool, mens Amalie (1880–1920) og Josef (f. 1887) var født i Kristiania.[1] Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i Russland som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.
I 1910 bodde Rebekka Goldenheim sammen med sine to eldre søstre i Waldemar Thranes gate 61, og hun var da oppført som pianolærer.[2] Året etter, den 11. april 1911, finner vi en notis i Norsk Kundgjørelesestidende om at hennes eldste søster Helga, som i 1910 var oppført med «intet erhverv», var satt under vergemål og for tida bodde hos gårdbruker Gangnes i Sanddalen. I og med at hun da var omkring 23 år gammel tyder det på at hun har hatt ett eller annet helseproblem, uten at det kommer fram i 1910-tellinga.[3] Mora hadde gått bort i 1908,[4] og faren i 1910.[5]
I 1916 finner vi henne i adresseboka for Kristiania, bosatt i Huitfeldts gate 36, 3. etasje med yrke «musiklærerinde».. Broren Josef er oppført på deres gamle adresse i Norbygata 7, mens Amalie bodde i Frognerveien 29, 5. etasje.[6]. Hun ser ut til å være fraværende fra adresseboka i flere år, men i 1939 er hun oppført som Rhea Goldenheim, musikklærerinne, i Odins gate (Oslo) 3, 4. etasje.[7] I en annonse hun hadde i Aftenposten i 1920 kalte hun seg også Rhea, så hun hadde nok gått under dette kallenavnet, som vel er en forkortelse for Rebekka, i en del år.
Hun er så i adresseboka for Oslo 1940 oppført som frøken R. Goldenheim, musikklærerinne, Observatoriegata 9, 3. etasje.[8] Dette skulle bli hennes siste adresse i Oslo. Dette er et kvartal nedafor Oslo Handelsgymnasium, der hun hadde vært elev – riktignok i skolens tidligere lokaler et annet sted i byen. Hun er oppført på minneplata over elever som falt under krigen. Det nye skolebygget ble under krigen et av tyskerne hovedkvarter i Oslo.
I februar 1942 måtte hun som jøde levere inn registreringsskjema. Hun skrev der at hun hadde forlatt Det mosaiske trossamfunn, og ikke bekjente seg til noen religion. Om det var sant eller ikke er ikke lett å vite; det kan ha vært et forsøk på å slippe unna. For nazistene spilte det liten rolle. Den 26. november 1942, da jødeaksjonen begynte for fullt, ble hun pågrepet der. Hun ble sendt med D/S «Donau», og ble drept ved ankomst til konsentrasjonsleiren. I januar 1943 finner vi henne i en liste over avdøde personer, alle av jødisk herkomst, med oppfordring om å komme med eventuelle krav mot boet.[9]
Søstera Amalie var død da krigen begynte, hun gikk bort 39 år gammel i 1920.[10] Broren Josef og Hans kone kom seg ut av landet; de står i april 1943 på ei liste over personer som er frakjent norsk statsborgerskap.[11]
I august 2017 ble det lagt ned en snublestein til minne om henne ved Observatoriegata 9 i Oslo.
Referanser
- ↑ Rebekka Goldenheim i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Rebekka Goldenheim i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ «Umyndiggjørelser» i Norsk Kundgjørelsestidende 1911-04-11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Døde i Norge» i Nordisk Tidende 1908-12-17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Dødsfald» i Nordisk Tidende 1910-01-13. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ RA, Kristiania adressebok (publikasjon)*, 1916, s. 488 i Digitalarkivet.
- ↑ RA, Oslo adressebok (publikasjon)*, 1939, s. 516 i Digitalarkivet.
- ↑ RA, Oslo adressebok (publikasjon)*, 1940, s. 510 i Digitalarkivet.
- ↑ «Proklama» i Fritt Folk 1943-01-11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Anmeldte dødsfald» i Social-Demokraten 1920-12-23. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Frakjenning av norsk statsborgerrett» i Fritt Folk 1943-04-14. Digital versjon på Nettbiblioteket
Litteratur og kilder
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1949, bd. 1 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rebekka Goldenheim i Historisk befolkningsregister.
- Bolstad, Gunnar: «Rebekka – pianolæreren på Ruseløkka» på Oslohistorie.
- Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Syversen, Haakon: Oslo handelsgymnasium 1875-1975. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Rebekka Goldenheim inngår i Snublesteinprosjektet på Lokalhistoriewiki og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |