Rebekka Marie Normann (Edvardsen) Sareussen: Forskjell mellom sideversjoner

== Familie ==  

Rebekkas foreldre var fisker og gårdbruker [[Edevard Johan Sareussen]] født 31. august [[1857]], sønn av [[Saræus Michael Eriksen]] og hustru [[Karen Elisabet Jørgensdatter]] og [[Anna Margrethe Hansen]] født 20. juli [[1860]], datter av [[Hans Henrik Nilsen]] og [[Rebekka Martine Norman Eriksdtr.]] Alle var født og oppvokst på Rogla. Ved dåpen fikk hun navnet Rebekka Marie, oppkalt etter sin mormor Rebekka Martine Normann. I tillegg til faren sitt fornavn, fikk hun også med seg mormor sitt etternavn Normann i navnerekken. (Navnet Edevard er noen ganger skrevet Edvard uten e.) Ekteskapet mellom Rebekkas foreldre ble inngått i [[Trondenes kirke]] 19. august 1881.  

De to yngste ble ikke så gamle. Den yngste ble bare 1 år og tre måneder gammel og den nest yngste ble 14 år. Men at det var plass til 8 barn og 2 voksne i det lille huset på Rogla, framstår blant seinere generasjoner som ganske utrolig.

== Oppvekst på Rogla ==

Rebekka måtte tidlig lære å takle mange utfordringer. Det var kort avstand fra heimen og ned til havet som nok kunne oppføre seg brutalt for ei lita jente. Når hun kom i skolepliktig alder hadde hun ikke lang veg til skolen. Det var bare en bakke opp, så var hun framme. Hvordan hun klarte seg på skolen vet vi ikke. Hun lærte i hvert fall å skrive, det ser vi av de mange brev hun skreiv til søster Petra etter at hun reiste til [[Stavanger]] i [[1909]]. Mange av disse brevene tok Petra vare på, og etter hennes død har et av oldebarna til Rebekkas bror [[Hans Sareussen]]; [[Anita Oppedal]] tatt hånd om dem.

== Den store kjærligheten ==

Det kan ikke ha gått så lang tid etter at hun kom til Stavanger før hun fant kjærligheten. [[Kristian Larsen Surdal]] var mannen som ble hennes. Kristian var født 14. mars [[1884]]  på [[Surdal]] i [[Lund kommune]] i Rogaland. Han var anleggsarbeider på den tiden han møtte Rebekka. To av hans søstre; Josefine født [[1882]] og Inga født [[1892]] og han oppholdt seg nok en del i Stavanger, for både han og søstrene arbeidet i byen på den tiden og kanskje var det slik Rebekka og Kristian kom i kontakt med hverandre.  

== Rebekka og Kristian som bønder ==

Garden Kristian og Rebekka nå hadde kjøpt var ikke stor. I følge bygdeboka for Lund står det at bruks nr. 3 fostret 1 ku, 2 ungdyr, 6 sauer og 4 geiter i [[1875]]. Garden var nok ikke blitt større i [[1914]] da Kristian og Rebekka overtok. Ikke var det de helt store bekvemmeligheter heller; et lite bolighus med driftsbygning som stod samlet, omkring 100 m nord for der de nyslåtte gardbrukerne etter hvert fikk etablert et nytt tun. På loftet i garden på Eik sto enda kista i [[2022]], som Rebekka hadde hatt med seg fra [[Nord-Norge]], og tunet var fortsatt som de etablerte det, men bygningene var blitt noe forandret. Huset var påbygd og restaurert, og fasaden endret.  

Tida de levde i var preget av opp og nedturer i levevilkårene i Norge. Fra 1912 til 1922, da barna ble født, var det hardt arbeid som skulle til for å få til så gode oppvekstvilkår som mulig. Under [[første verdenskrig]], [[1914]]–[[1918]] var det knapphet på en del varer. Rebekka fortalte ikke om familien led noe i denne perioden. Men søster Agny, som da bodde og «tjente» hos Rebekka, skrev i brev heim til Petra at hele familien var syke etterjulsvinteren 1919 og at det antakelig var [[Spanskesyken|«spanska»]] som var årsaken. Hun sa og at det var mye liv og røre med barna. Men boforholdene var gode. Huset var nytt og godt og holdt tidens standard med utedo som fungerte fram til [[1969]]. I [[1924]] ble huset forsynt med elektrisk strøm. Da var det likestrøm som ga lys i lyspærene. Men da vekselstrømmen kom til Eik i [[1954]] ga den energi både til motorer og «Brynepumpe» til vannforsyningen, i tillegg til lyset. Vannpumpa ble montert i kjelleren og tappekran for vann ble montert på kjøkkenet. Før den tid måtte vannet bæres inn i bøtter. Telefon hadde ikke Rebekka tilgang til før i [[1969]].

I Eik sentrum var det forretninger og skole. Det var omkring en kilometer å gå til Eik. De hadde ikke tilgang til kjøretøy eller sykler på den tiden, så de måtte gå. Barna lærte nok etter hvert å sykle. Rebekka kunne ikke sykle og det syntes barnebarna var rart når de i 1950-åra lærte det. Skolen barna gikk på var [[Kiellands Minde Skole]]. Den ble bygget i [[1882]] og var stor og romslig. Alle barna gikk der.

Anna Margrethe ble gift med Ole på [[Steinberg]] i [[1938]]. Anna var mye på besøk hos foreldrene sine. Det tok bare noen få minutter på sykkel når hun skulle på besøk.  

Da både Lilly og Anna hadde flyttet ut, ble det romsligere for resten av familien. Edvard, Agnar og Klara bodde enda sammen med foreldrene da andre verdenskrig brøt ut. De hadde lite konflikt med krigsmakten. Edvard og Klara fant sine ektefeller på [[Østrem]]. De fant seg et søskenpar der, så det ble dobbeltbryllup heime hos Rebekka og Kristian 27. juni [[1942]]. Klara og Olav flyttet ut og Edvard og Agnes ble boende i huset han skulle overta. Agnar ble ikke gift, men han flyttet likevel ut etter hvert og bygde seg hus på Moi i slutten av 1940 årene. Det samme gjorde Klara og Olav, så de to søsknene Agnar og Klara bodde da i hvert sitt hus bare 50 meter fra hverandre. Nå var de altså fire voksne personer som bodde sammen i et hus med to stuer, et kjøkken og soverom i andre etasje.

== Rebekka likte å arbeide med ved ==

Rebekka var glad i varme, ute som inne, og hun hadde det alltid varmt i stua. Om mannfolka i familien ikke skaffet nok ved, så kjøpte hun den. Veden måtte alltid være tørr, så det var et rom på låven som ble brukt til ved-lager. Hun hentet selv veden på låven og bar den inn i bøtter og fyrte selv. Dette holdt hun på med helt til det siste. I perioden fra [[1954]] til [[1970]] hadde Edvard ansvar for eiendommen og gardsdriften. Barnebarna som vaks opp i samme huset som bestemora ble etter hvert voksne og flyttet ut. Det samme gjorde Edvard og Agnes etter hvert da Einar overtok i 1970. Rebekka bodde i huset helt fram til 2-3 år før hun døde i [[1977]]. De 2-3 siste årene bodde hun hos Klara og Olav på Moi i en kort periode, og så flytta hun inn i det kommunale omsorgssenteret på Moi og ble der til hun døde 17. januar 1977.

   

[[Kategori:Dødsfall i 1977]]

[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]