Reidar Haaland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 12: Linje 12:
Da han kom tilbake til Norge våren 1943 ble han av justisminister og nestleder av [[Germanske SS Norge]], [[Sverre Riisnæs]] tilbudt en stilling som politibetjent i [[Statspolitiet]] fra 9. juli 1943. Fra 1. oktober 1943 ble han, sammen med andre tidligere frontkjempere i Statspolitiet overført til å arbeide for [[Gestapo]] da de hadde ervervet seg gode tyskkunnskaper.  
Da han kom tilbake til Norge våren 1943 ble han av justisminister og nestleder av [[Germanske SS Norge]], [[Sverre Riisnæs]] tilbudt en stilling som politibetjent i [[Statspolitiet]] fra 9. juli 1943. Fra 1. oktober 1943 ble han, sammen med andre tidligere frontkjempere i Statspolitiet overført til å arbeide for [[Gestapo]] da de hadde ervervet seg gode tyskkunnskaper.  


Haaland ble satt inn i avdeling IV 1 c under Hans Gumbrecht og som arbeidet overfor motstandsbevegelsen, herunder [[illegale aviser]]. Haaland skal i denne posisjonen ha torturert minst ni norske fanger, blant dem [[Rolf Bækkelund]]. Han skal ved enkelte anledninger bitt bedt av tyske tjenestemenn oom å dempte den brutale adferden.
Haaland ble satt inn i avdeling IV 1 c under Hans Gumbrecht og som arbeidet overfor motstandsbevegelsen, herunder [[illegale aviser]], med arbeidssted [[Victoria terrasse]]. Haaland skal i denne posisjonen ha torturert minst ni norske fanger, blant dem [[Rolf Bækkelund]]. Han skal ved enkelte anledninger bitt bedt av tyske tjenestemenn oom å dempte den brutale adferden.


Haaland hevdet selv under rettsaken at han var tvunget til å utøve tortur, men fikk ikke støtte av [[Siegfried Fehmer]] i dette. Haaland mente også at han lett kom i ekstase under utøvelse av tortur og at han slik ikke var sine handlinger bevisst. At han skal ha likt å slå og kom i en slags transe med slørede øyne, er bekreftet av hans ofre. En av vitneforklaringene: «Han var i ekstase, øynene virket som på en beruset, rødsprengte, fuktige og med sammentrukne pupiller.»
Haaland hevdet selv under rettsaken at han var tvunget til å utøve tortur, men fikk ikke støtte av [[Siegfried Fehmer]] i dette. Haaland mente også at han lett kom i ekstase under utøvelse av tortur og at han slik ikke var sine handlinger bevisst. At han skal ha likt å slå og kom i en slags transe med slørede øyne, er bekreftet av hans ofre. En av vitneforklaringene: «Han var i ekstase, øynene virket som på en beruset, rødsprengte, fuktige og med sammentrukne pupiller.»

Sideversjonen fra 12. mar. 2023 kl. 08:22

Reidar Haaland under rettsaken sommeren 1945.

Reidar Haaland (født 21. februar 1919 i Stavanger, død 17. august 1945 i Oslo) var fabrikkarbeider, butikkeier, frontkjemper og betjent i Statspolitiet. Han torturerte flere fanger og var den første nordmannen som ble henrettet i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.

Bakgrunn

Han vokste opp i et strengt religiøst hjem som den yngste av 13 søsken til foreldrene Peder Andreas Haaland (1870–1944) og Ingeborg Talette Thorsdtr Haaland (1875–1949). Faren var urmaker, men drev egen urmakerforretning til tross for at han var funksjonshemmet og avhengig av rullestol. Denne virksomheten gikk lenge bra, men familien fikk store problemer da han gikk konkurs på 1920-tallet.

Reidar Haaland tok handelskolen og begynte deretter ved en kassefabrikk i Stavanger. Et arbeidsuhell gjorde at han kappet av seg to fingre og for yrkesskade-erstatningen kunne han samamen med en bror åpne Haaland Frukt og Tobakk i Stavanger.

Krigen

Da krigen kom til Norge arbeidet den 21 år gamle Haaland som frukthandler i Stavanger. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling i desember 1940, men meldte seg ut igjen i mai året etter. Han gikk inn i Hirden og meldte seg til Den norske legion da denne ble opprettet 1. august 1941 og tjenestegjorde to år ved Leningradfronten. Han ga uttrykk for at dette var den beste måten å ivareta norske interesser overfor tyskerne. Han ble imidlertid ikke satt inn i skarp tjeneste, men var sjåfør ved ulike frontavsnitt.

Da han kom tilbake til Norge våren 1943 ble han av justisminister og nestleder av Germanske SS Norge, Sverre Riisnæs tilbudt en stilling som politibetjent i Statspolitiet fra 9. juli 1943. Fra 1. oktober 1943 ble han, sammen med andre tidligere frontkjempere i Statspolitiet overført til å arbeide for Gestapo da de hadde ervervet seg gode tyskkunnskaper.

Haaland ble satt inn i avdeling IV 1 c under Hans Gumbrecht og som arbeidet overfor motstandsbevegelsen, herunder illegale aviser, med arbeidssted Victoria terrasse. Haaland skal i denne posisjonen ha torturert minst ni norske fanger, blant dem Rolf Bækkelund. Han skal ved enkelte anledninger bitt bedt av tyske tjenestemenn oom å dempte den brutale adferden.

Haaland hevdet selv under rettsaken at han var tvunget til å utøve tortur, men fikk ikke støtte av Siegfried Fehmer i dette. Haaland mente også at han lett kom i ekstase under utøvelse av tortur og at han slik ikke var sine handlinger bevisst. At han skal ha likt å slå og kom i en slags transe med slørede øyne, er bekreftet av hans ofre. En av vitneforklaringene: «Han var i ekstase, øynene virket som på en beruset, rødsprengte, fuktige og med sammentrukne pupiller.»

Dom

Reidar Haaland i Eidsivating lagmannsrett 12. juli 1945.

Hans forsvarer under rettsoppgjøret var lokalpolitiker og høyesterettsadvokat Carl Adolf Torstensen (1890-1962) som protesterte mot lovanvendelsen og bruken av de provisoriske anordningene som gjeninnførte dødsstraff i Norge.

Han fikk ikke medhold av Høyesterett og 9. august 1945 ble Haaland som første nordmann etter krigen dømt til døden etter § 86 i staffeloven «landsvikparagrafen». Regjeringen Gerhardsen avslo søknaaden om benådning 14. august og Haaland ble henrettet ved skyting den 17. august på Akershus festning, den første fullbyrdede dødstraffen siden Kristoffer Grindalen ble halshogd på Løten 25. februar 1876.

Dommen mot Haaland var en prøve av det juridiske grunnlaget for den provisoriske anordningen regjeringen i London innførte for forbrytelser mot statens sikkerhet i oktober 1941 og for drap i januar 1942. Dommen mot Haaland dannet slik presedens for domsavsigelser i flere senere saker mot norske torturister.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Reidar_Haaland&oldid=1844425»