Skribenter
15 705
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(→Forretningsmann i farens ånd: Nytt avsnitt) |
||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Da [[Harstadutstillingen 1911|Harstadutstillingen]] var blitt en realitet sommeren 1911, finner vi ingeniør Reidar Kaarbø som et av styremedlemmene for utstillingens "hovedstyre". Videre ble han formann i avdelingsstyret for fiskeriredskaper. | Da [[Harstadutstillingen 1911|Harstadutstillingen]] var blitt en realitet sommeren 1911, finner vi ingeniør Reidar Kaarbø som et av styremedlemmene for utstillingens "hovedstyre". Videre ble han formann i avdelingsstyret for fiskeriredskaper. | ||
I [[1916]] startet han sammen med [[Kristian Holst]] og [[Kristian Strøm]] «Kr. Strøm Beton A/S», og oppførte fabrikk i [[Tore Hunds gate]] 7 for fremstilling av betong, stein og grå bygningsstein i størrelse med vanlig brent teglstein. Bedriften ble nedlagt i 1924. og lokalene ble senere brukt av Harstadsild A/S og deretter av Holst Fryseri & Kjøleanlegg. | |||
Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av [[Norges Bank]] i [[1922]]. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret. | Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av [[Norges Bank]] i [[1922]]. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret. |