Reidar Kaarbø: Forskjell mellom sideversjoner

m
Navnekorrigering
mIngen redigeringsforklaring
m (Navnekorrigering)
Linje 3: Linje 3:
Reidar Kaarbø var [[Rikard Kaarbø]]s nest eldste sønn og fikk ingeniørutdannelse i Bergen. Han kjøpte farens bedrift, [[Harstad Mekaniske Verksted]], da faren døde i [[1901]]. Fra da av fikk verkstedet en kraftig vekst, og allerede i [[1906]] var Kaarbø en av de største skattyterne i byen. Frem til [[1909]] drev verkstedet hovedsaklig med vedlikehold av dampskip, men ble etter hver også et båtbyggeri og hadde i [[1927]] bygd 17 fartøyer. I tillegg var Kaarbø reder og eide i [[1915]] tre av de 21 dampskipene som var registrert i Harstad.
Reidar Kaarbø var [[Rikard Kaarbø]]s nest eldste sønn og fikk ingeniørutdannelse i Bergen. Han kjøpte farens bedrift, [[Harstad Mekaniske Verksted]], da faren døde i [[1901]]. Fra da av fikk verkstedet en kraftig vekst, og allerede i [[1906]] var Kaarbø en av de største skattyterne i byen. Frem til [[1909]] drev verkstedet hovedsaklig med vedlikehold av dampskip, men ble etter hver også et båtbyggeri og hadde i [[1927]] bygd 17 fartøyer. I tillegg var Kaarbø reder og eide i [[1915]] tre av de 21 dampskipene som var registrert i Harstad.


Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og i [[1907]] overlot han ledelsen av verkstedet til sin bror [[Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]) som var ingeniørutdannet i Trondheim. Samme året bygde han seg bolig i [[Hans Egedesgt. 38]], et prakthus som i dag betegnes som [[Galschiødt-gården]]. I [[1919]] solgte han huset til [[Thorvald Smith Sunde]] og kjøpte og overtok driften av hjemgården (Kaarbø-gården) da hans mor [[Anna Elisabeth Kaarbø]] døde i [[1920]].  
Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og i [[1907]] overlot han ledelsen av verkstedet til sin bror [[Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]) som var ingeniørutdannet i Trondheim. Samme året bygde han seg bolig i [[Hans Egedesgt. 38]], et prakthus som i dag betegnes som [[Galschiødt-gården]]. I [[1919]] solgte han huset til [[Th. Smith Sunde]] og kjøpte og overtok driften av hjemgården (Kaarbø-gården) da hans mor [[Anna Elisabeth Kaarbø]] døde i [[1920]].  


I 1901 bygde han sammen med [[Hans Nissen Buch]] og [[Daniel Tollestad]] [[Kalvegjerdet Vandledning A/S]], som ga vann til verkstedet og diverse militære boliger og kaserner. Senere ble han formann i komiteen som foresto byens vannforsyning fra Harstadvannet. Også denne vannforsyningen skulle senere vise seg å bli for knapp.  
I 1901 bygde han sammen med [[Hans Nissen Buch]] og [[Daniel Tollestad]] [[Kalvegjerdet Vandledning A/S]], som ga vann til verkstedet og diverse militære boliger og kaserner. Senere ble han formann i komiteen som foresto byens vannforsyning fra Harstadvannet. Også denne vannforsyningen skulle senere vise seg å bli for knapp.  
Skribenter
52 110

redigeringer