Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (Småpirk) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Reidar Darre Kaarbø''', født [[6. april]] [[1878]], død [[3.oktober]] [[1953]], ingeniør, forretningsmann, lokalpolitiker, gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878. | '''Reidar Darre Kaarbø''', født [[6. april]] [[1878]], død [[3.oktober]] [[1953]], ingeniør, forretningsmann, lokalpolitiker, gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878. (Må ikke forveksles med sønnen [[Reidar Kaarbø jr]].) | ||
Reidar Kaarbø var [[Rikard Kaarbø]]s nest eldste sønn og fikk ingeniørutdannelse i Bergen. Han kjøpte farens bedrift, [[Harstad Mekaniske Verksted]], da faren døde i [[1901]]. Fra da av fikk verkstedet en kraftig vekst, og allerede i [[1906]] var Kaarbø en av de største skattyterne i byen. Frem til [[1909]] drev verkstedet hovedsaklig med vedlikehold av dampskip, men ble etter hvert også et båtbyggeri og hadde i [[1927]] bygd 17 fartøyer. I tillegg var Kaarbø reder og eide i [[1915]] tre av de 21 dampskipene som var registrert i Harstad. | Reidar Kaarbø var [[Rikard Kaarbø]]s nest eldste sønn og fikk ingeniørutdannelse i Bergen. Han kjøpte farens bedrift, [[Harstad Mekaniske Verksted]], da faren døde i [[1901]]. Fra da av fikk verkstedet en kraftig vekst, og allerede i [[1906]] var Kaarbø en av de største skattyterne i byen. Frem til [[1909]] drev verkstedet hovedsaklig med vedlikehold av dampskip, men ble etter hvert også et båtbyggeri og hadde i [[1927]] bygd 17 fartøyer. I tillegg var Kaarbø reder og eide i [[1915]] tre av de 21 dampskipene som var registrert i Harstad. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Harstad fikk tidlig en betydelig mekanisk industri med hovedtyngden innenfor skipsbygging og reparasjon av båter og motorer. Det mekaniske miljøet i byen med sin allsidige kompetanse (tømmermannsverksted, salmakeri, smier, snekkeri, vaskeri, murmestrer og ulike typer maskinkompetanse) bidro også til utviklingen innenfor sildoljeindustrien. Også her var Reidar Kaarbø involvert, og en av hovedkomponentene i soldoljefabrikken på Skjærstad – en sildepresse – var konstruert av Kaarbø. | Harstad fikk tidlig en betydelig mekanisk industri med hovedtyngden innenfor skipsbygging og reparasjon av båter og motorer. Det mekaniske miljøet i byen med sin allsidige kompetanse (tømmermannsverksted, salmakeri, smier, snekkeri, vaskeri, murmestrer og ulike typer maskinkompetanse) bidro også til utviklingen innenfor sildoljeindustrien. Også her var Reidar Kaarbø involvert, og en av hovedkomponentene i soldoljefabrikken på Skjærstad – en sildepresse – var konstruert av Kaarbø. | ||
Frem til 1920 hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke økonomikrisen i 1920-årene. Bankforbindelsen hans, Senjens Privatbank, gikk konkurs og Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringe lot seg ikke inndrive. Alt var tapt, og i 1927 gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret. | Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke økonomikrisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], gikk konkurs og Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringe lot seg ikke inndrive. Alt var tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret. | ||
Reidar Kaarbø var mangeårig medlem av bystyret og formannskapet samt medlem og formann gjennom mange år i Harstad Havnevesen, Harstad Kjølelager, Harstad Vannverk, Harstad Kraftverk. Dessuten hadde han medlemskap i utallige komiteer og tillitsverv innen kommunen. | Reidar Kaarbø var mangeårig medlem av bystyret og formannskapet samt medlem og formann gjennom mange år i [[Harstad Havnevesen]], [[Harstad Kjølelager]], [[Harstad Vannverk]], [[Harstad Kraftverk]]. Dessuten hadde han medlemskap i utallige komiteer og tillitsverv innen kommunen. | ||
Reidar Kaarbø ble tildelt Harstad bys fortjenstmedalje i 1953. | Reidar Kaarbø ble valgt i inn Harstad bystyre i [[1904]] og [[1926]]-[[1928]] og ble tildelt [[Harstad bys fortjenstmedalje]] i 1953. | ||