Rikard Kaarbøs gate

ARTIKLER UNDER ARBEID

Del av Rikard Kaarbøs gate.

Foto: Gunnar Reppen 2007.

Øvre del av Rikard Kaarbøs gate 1911. "Rønning-gården", midt i bildet, ble senere satt på grunnmur noen meter lenger til venstre enn på bildet. Huset til høyre i forgrunnen er meieribygningen.

Foto: Ukjent fotograf.

Rikard_Kaarbøs_gate 6 - Kaffistova under riving av gammelt tilbygg for oppføring av nytt i 1987.

Foto: John H. Berthung.

Kaarbøbrygga sett fra Sjøgata.

Foto: Harstad Tidende.

Rikard Kaarbøs gate (Harstad) er en sentrumsgate i Harstad. Den starter fra den ærverdige administrasjonsbygningen på kaia og løper gjennom Rikard Kaarbøs plass (byens sentrum) til Hvedings gate. Gata har fått navn etter byens grunnlegger – Rikard Kaarbø. På eldre reguleringskart er nedre de av gata kalt Sø-Gaden (Sjøgaten) og den øvre del Olafs Gade, uten at historien sier noe om hvem denne Olaf var - kanskje et kongenavn? Plassen mellom disse to gatene ble kalt Olafs plads.

Forretningsmannen Elias Hoel var imidlertid den som regulerte gata. Han eide de fleste tomtene på nordsida av gata fra sjøen og opp til Rikard Kaarbøs plass og bygde flere hus her. Den samme gatestrekningen ble byens første bilfrie gate i sentrum og gikk da under navnet «Gågata».

Se også liknende artikler om

• Storgata (Harstad)
• Rikard Kaarbøs plass
• Torvet (Harstad)
• Strandgata (Harstad)

Alle artiklene i denne serien er under arbeid. Bidrag/kommentarer kan sendes til greppen@gmail.com

Bygninger

#	Bilde	Bygning
1		Den såkalte «Kjølelagerbygningen». I tillegg til Kjølelageret hadde også flybåtføreren og flåttmannsstasjonen kontor/oppholdsrom her. Det var flere kontorer i bygningen, bl.a. var Nordlandslinjen A/S her på 1960-tallet. På gateplanet lå Alf Bottolfsens kiosk. I andre etasje hadde agent O. Høiden kontor I øverste etasje holdt først restaurant Viking til (Birger Arnesen), deretter Sjøfartskafeen i mange år - et kjent treffsted for byens ungdom på 1950-tallet. Bygningen ble revet i 2013.
2		Administrasjonsbygningen på kaia. På gate-/kaiplanet var det flere godsterminaler, bl.a. Per Kind, O. Galschiødt, Gabriel Hansen og Bertheus J. Nilsen. I de to etasjene over hadde de nevnte dampskipsekspedisjonene sine kontorer. Mange av dem var samtidig konsulater (for Island, Finland og Danmark) og representanter for mange norske rederier (både for dem som drev hurtigruta og for nordnorske rederier som Troms fylke, Ofoten, Finnmark fylke, Nordlandslinjen, Hålogaland, Rana m.fl.). Det var ellers mange mindre kontorer i bygningen, bl.a. Kristian Holst, advokat Johannes Sellæg, Kings Bay/Leif Bothner, Lloyds og Havnevesenet. I den ytre delen av bygningen holdt Tollvesenet til. I bygningen ytterst på kaia hadde Per Kind godslager på kaiplanet og havnelosene holdt til i etasjen over.
3	Fil:Rikard Kaarbøs gate 3 (Harstad).jpg	Gamle Felleskjøpet. Opprinnelig «Storbrygga» til Wilhelm Kaarbø. På østsiden (mot Honnørbrygga) hadde J. Brobakke & Søn lager for huder og skinn.
4		Her sto engang den gamle brygga til Wilhelm Kaarbø, som på 1950-tallet var butikklokale for Torfinn Kaarbøs glassmagasin. Og i andre etasje den lille Idun Kafé.
5		Gamle Harstad kino. Opprinnelig var nr. 3 (felleskjøpet) og nr. 5 (gammelkinoen) koplet sammen og gikk under betegnelsen Centrallageret. Under kinoens utgangstrapp hadde bybudstasjonen (Karoliussen og Olafsen) et krypinn. Ved siden av lå Andreas Eriksens frisersalong og Enok P. Eilertsens ur- og optikkforretning. Inngangen til kinoens billettkontor var på tverrenden mot Hotell Nobel og det som i dag er Sjøgata, med metallgelender for å holde orden i kinokøen. Mange har nok opplevd skrekkopplevelsen ved å bli klemt mot gjerdet når trengselen i kinokøa var som verst. Kinoen hadde 217 sitteplasser.
5 B	Fil:.jpg	På baksiden av kinoen lå tre-fire fiskeforretninger, bl.a. Konrad Pettersen. Ved siden av fiskeforretningene lå også en liten murbygning som var byens toalett.
6		Bygningen ble reist ca. 1890 av Elias Hoel. Etter 1903 ble Ole Botten eier og drev bevertning under navnet Britannia, hvor det også ble servert sterkere drikker. I 1912 ble huset sterkt skadet i brann og gjenreist. I 1914 ble det solgt til redaktør Rasmus L. Eide i bladet Haalogaland. Eide solgte det i 1919 til Troms ungdomsfylking, som fra 1913 hadde gjort stedet kjent under betegnelsen «Kaffistova», som holdt til 2. etasje. Huset ble etter hvert ombygd og Kaffistova brukte hele huset inntil nedleggelse i desember 2011.
7		Hotell Nobel drev her i mange år, ofte med handelsreisende som gjester. Den går fortsatt under navnet Nobel-gården.
8		Blant virksomhetene som har vært i gården kan nevnes: Fiskeforretningen Knut Schjelderup A/S, Centrum Parfymeri, musikkforretning (Andreas Isachsen), og skoforretning (Ulf Henriksen).
9		Eilert Mathisens manufakturforretning hadde sin forretning og skredderverksted her og bolig ovenpå. Senere kom det sportsforretning i butikklokalene. Se egen artikkel om Eilert Mathisen.
10		Se egen artikkel om Rikard Kaarbøs gate 10
11		Bygningen vil for mange være kjent fra tiden da Hans T. Johnsens Bakeri holdt til her. Det var sønnen Karl E. Johnsen som drev bakeriet den siste tiden. I 2. etgsje holdt Café Capitol til frem til en gang på 1950-tallet. – Innehaver var Borghild Pedersen fra Gåra i Kvæfjord.
12		Peder Alvestad hadde konfeksjonsforretning her til midt på 1960-tallet. Deretter overtok Ness & Lind A/S lokalene og drev elektroforretning.
13	Fil:Rikard Kaarbøs gate 13 (Harstad).jpg	? (Ikke registrert).
14		Harstads eldste tregård - ble bygd i 1870 av Peder Hanssøn Lie. Han var en forretningsmann som kom fra Tynset i 1844 og drev forretning i gården til han startet med gårdsdrift på Årnes. Gården ble da solgt til urmaker Gunder Eriksen. I 1890 bygde Eriksen ny gård i Strandgata 2. Deretter kjøpte John Rønning gården og drev som vognmann og gårdbruker. Sønnene Einar Rønning og Haakon Rønning drev kolonialforretning i 1. etasje frem til 1970-tallet. Adly Bergan hadde syatelier i 2. etasje.
15		Agent Anton Nergaards gård sto tett opp til sparebankbygningen og ble kjent som stedet Knut Hamsun bodde under sitt opphold i byen 1915.Harstad Samvirkelags bygg på nabotomta (nr. 17) ble revet i 1963 - for å gi plass til samvirkelagets nybygg. I kjellerlokalet hadde Fiskeboll-Hansen sin fiskematforretning - kjent for byens beste fiskeboller.
16	Fil:Rikard Kaarbøs gate 16 (Harstad).jpg	Opprinnelig Hotell Norden. Senere ble det nybygg her, og Adly Bergan flyttet sitt syatelier til Kjellerlokalet på 1950-tallet og drev forretningen i 60 år - (Antakelig rekord innen byens forretningsliv.
17		Harstad Samvirkelag, avdeling 1. Dette var Samvirkelagets hovedforretning i mange år. Etter hvert ble det nybygg og åpnet filialer/avdelinger flere steder i byen, bl.a. i Hans Egedesgt. 20 (Habo 2), i Skolegt. 11 (Habo-blokk), ved Bergsbrua og i nybygg på Seljestadveien på skrå vis-a-vis Seljestadskolen.
18	Fil:Rikard Kaarbøs gate 18 (Harstad).jpg	Rikard Kaarbøs gate 18
19		Harstad meieris bygning fra 1938.

Kilder

• Methi, Hans: Trondenes Sparebank 75 år: 1863 - 18. juni - 1938, Stavanger 1928.
• Telefonkatalogene for Harstad 1963 og 1969.
• Research: Gunnar Reppen, Tor Eliassen, Gunnar Eliassen, Gunnar E. Kristiansen.