Skribenter
1 469
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 31: | Linje 31: | ||
Etter omgangsskuletida var Riksheim eigen skulekrins, saman med gardane Riksheimgjerde og Erstad. Kjøpekontrakta for skuletomta er datert 4. juni 1891 og truleg vart skulebygget reist og teke i bruk i 1892 eller 1893. I 1955, etter at det vart bygt ny skule i Tandstad krins, vart Riksheim skule lagt ned og elevane flytte til skulen i Straumgjerde. Riksheimskulen vart demontert og materialane låg i mange år vekkstua. I midten av 1990-åra tok nokre oppsitjarar på Riksheim initiativ til å setje opp att skulen for å kunne nytte han som samlingshus for krinsen. I 1996 starta gravearbeidet og fire år seinare var huset ferdig i det ytre. | Etter omgangsskuletida var Riksheim eigen skulekrins, saman med gardane Riksheimgjerde og Erstad. Kjøpekontrakta for skuletomta er datert 4. juni 1891 og truleg vart skulebygget reist og teke i bruk i 1892 eller 1893. I 1955, etter at det vart bygt ny skule i Tandstad krins, vart Riksheim skule lagt ned og elevane flytte til skulen i Straumgjerde. Riksheimskulen vart demontert og materialane låg i mange år vekkstua. I midten av 1990-åra tok nokre oppsitjarar på Riksheim initiativ til å setje opp att skulen for å kunne nytte han som samlingshus for krinsen. I 1996 starta gravearbeidet og fire år seinare var huset ferdig i det ytre. | ||
Også Riksheim fekk sin del av industrireisinga i Sykkylven. Den første trevarefabrikken var [[Riksheim Trevarefabrikk]]. Etter krigen kom [[L.P. Riksheim Treindustri AS|Lars P. Riksheim]] i gang med ei dreieverksemd. Grunnlaget for | Også Riksheim fekk sin del av industrireisinga i Sykkylven. Den første trevarefabrikken var [[Riksheim Trevarefabrikk]]. Etter krigen kom [[L.P. Riksheim Treindustri AS|Lars P. Riksheim]] i gang med ei dreieverksemd. Grunnlaget for industrireisinga i Sykkylven var etableringa av Sykkylven kommunale kraftverk som vart bygt på Riksheim i [[1918]]. | ||
===Kjelder:=== | ===Kjelder:=== |