Rombaksbotn: Forskjell mellom sideversjoner

1 132 byte lagt til ,  1. mar. 2020
Satt inn illustrasjon
Ingen redigeringsforklaring
(Satt inn illustrasjon)
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Rombaksbotn.jpg|Rombaksbotn på et gammelt postkort|[[Digitalt Museum]]|1899-1902}}
{{thumb|Rombaksbotn.jpg|Rombaksbotn på et gammelt postkort.|[[Digitalt Museum]]|1899-1902}}
{{thumb|Rombaksbotn skytterlag.jpg|Rombaksbotn skytterlag foran L. Kolflaaths manufakturforretning|[[Digitalt Museum]]|1899-1902}}
[[Fil:Avisklipp om Saltens dampskibsselskab i Harstad Tidende 29.11.1900.jpg|miniatyr|Alkoholen blant rallerne skapte nok en del bry, men hadde virkelig dampskibsselskabet anledning til å ta med brennevin til stedet. Klipp fra [[Harstad Tidende]] 29. november 1900.]]
'''[[Rombaksbotn]]''' ([[nordsamisk]]: Ruoppatbahta) er navnet på den innerste smale og rundt tre km lange delen av fjorden [[Rombaken]] i [[Narvik kommune]], og strekker seg fra [[Sildvikodden]] inn til [[Rombakselva]]s munning i fjordbotnen.
{{thumb|Rombaksbotn skytterlag.jpg|Rombaksbotn skytterlag foran L. Kolflaaths manufakturforretning.|[[Digitalt Museum]]|1899-1903}}
'''[[Rombaksbotn]]''' ([[nordsamisk]]: Ruoppatbahta) er navnet på den innerste smale og rundt tre km lange delen av fjorden [[Rombaken]] i [[Narvik kommune]], og strekker seg fra [[Sildvikodden]] inn til [[Rombakselva]]s munning i fjordbotnen. [[Ofotbanen]] har [[Rombak stasjon]] på fjellsiden på sørsiden av fjorden, 264,7 [[moh.]]


På 1500-tallet skal [[sjøsamer]] ha holdt til i dette området. På 1700-tallet ble det skilt ut jord til et gårdsbruk, og da engelskmennene kom hit for å starte bygging av transportveien var det to gårder i Rombaksbotn. Den ene av disse drev med gårdsdrift og en var fisker.  
På 1500-tallet skal [[sjøsamer]] ha holdt til i dette området. På 1700-tallet ble det skilt ut jord til et gårdsbruk, og da engelskmennene kom hit for å starte bygging av transportveien var det to gårder i Rombaksbotn. Den ene av disse drev med gårdsdrift og en var fisker.  
Linje 12: Linje 13:


== Svarta Bjørn ==
== Svarta Bjørn ==
Det er fra denne perioden den noe mytiske skikkelsen «[[Svarta Bjørn]]» skal stamme. Selv om kildene rundt henne er svært sprikende, kan det tyde på at hun var anleggskokka Anna Rebekka Hofstad, født 7. april 1878 på gården Skjellosen på Offersøy i [[Tjøtta kommune|Tjøtta]], og vokst opp fra hun var fire år på Brattland i Utskarpen i nåværende [[Rana kommune]]. Omstendighetene rundt hennes død er uklare, men skal ha dødd 19. september 1900, 22 år gammel, av [[tuberkulose]], men også angivelig av skader hun skal ha fått i et slagsmål med en annen kokke, Maja Well om rallaren Ådals-Kalle.  
{{thumb|Svarta Bjorn.jpg|Anna Rebecka Hofstad.|[[Digitalt Museum]]|ca 1900}}
Det er fra denne perioden den noe mytiske skikkelsen «[[Svarta Bjørn]]» skal stamme. Selv om kildene rundt henne er svært sprikende, kan det tyde på at hun var anleggskokka Anna Rebecka Hofstad, født 7. april 1878 på gården Skjellosen på Offersøy i [[Tjøtta kommune|Tjøtta]], og vokst opp fra hun var fire år på Brattland i Utskarpen i nåværende [[Rana kommune]].  
 
Omstendighetene rundt hennes død er uklare, men skal ha dødd 19. september 1900, 22 år gammel, av [[tuberkulose]], men også angivelig av skader hun skal ha fått i et slagsmål med en annen kokke, Maja Well om rallaren Ådals-Kalle. En del av historiene rundt henne er at en same ga henne navnet «Svarta Bjørn» på grunn av hennes styrke, hennes sorte hår og mørke øyne.


Svarta Bjørn har med årene blitt et symbol for Narvik, Ofotbanen og kvinnene som deltok i arbeidet med jernbanen.
Svarta Bjørn har med årene blitt et symbol for Narvik, Ofotbanen og kvinnene som deltok i arbeidet med jernbanen.


Siden [[1987]] har Jernbanens Musikkorps i Narvik arrangert en årlig Svarta Bjørn-marsj som går langs [[Rallarveien (Ofotbanen)|Rallarveien]] fra [[Bjørnfjell stasjon|Bjørnfjell]] eller [[Katterat stasjon|Katterat]] og ned til Rombaksbotn.
Siden [[1987]] har Jernbanens Musikkorps i Narvik arrangert en årlig Svarta Bjørn-marsj som går langs [[Rallarveien (Ofotbanen)|Rallarveien]] fra [[Bjørnfjell stasjon|Bjørnfjell]] eller [[Katterat stasjon|Katterat]] og ned til Rombaksbotn.
== Litteratur ==
* Bodil Dybevoll: [https://nytnaturen.no/2017/01/rallarvegen-bjornfjell-rombaksbotn/ Rallarvegen, Bjørnfjell - Rombaksbotn], nytnaturen.no, 17. januar 2017
* Jan-Erik Johansson: ''Rallarkockan Svarta Björn – Legend och verklighet; Rallarkyrkogården''. Kiruna Rallarfesten 1999. ISBN 91-630-7958-5
* Nils A. Ytreberg: ''Svarta Bjørn'' (roman). Oslo 1954, siste utgave Aschehoug 2002. ISBN 9788203185816
* [http://www.svartabjorn.no/legenden-om-svarta-bjoern.aspx Legenden om Svarta Bjørn®], Vinterfestuka i Narvik


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
Linje 26: Linje 36:
[[Kategori:Ofotbanen]]
[[Kategori:Ofotbanen]]
[[Kategori:Narvik kommune]]
[[Kategori:Narvik kommune]]
{{bm}}
Skribenter
52 110

redigeringer