Rosetogene etter terrorangrepene 22. juli 2011 startet i Oslo og spredte seg utover i landet. Folk var lammet av sorg og sjokk, men ville gjerne gjøre noe.

Fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord markerte Norge at vi står sammen mot terror, med både rosetog, fakkeltog og rosemarkeringer. Mandag 25. juli kl. 12 stod Norge og de nordiske landene stille i ett minutt. Omtrent samtlige avisforsider dagen etter, altså 26. juli 2011, hadde forsider med rosemarkeringer og samhold som tema, her representert ved tolv av dem.

Rosetoget i Oslo, 25. juli 2011

Terje Bratland tok initiativet til rosetoget i Oslo. Sammen med en kamerat opprettet han arrangementet «Vi går sammen Norge står samlet mot terrorhandlinger». En time før det planlagte rosetoget skulle starte i Oslo, hadde nesten 60.000 personer meldt seg på markeringen gjennom Facebook. Responsen var overveldende. Det ble opplyst fra scenen at vi var over 200 000 mennesker og at det hadde blitt besluttet å ikke gå ruta fra Rådhusplassen til Youngstorget, men bli stående. Det gikk rett og slett ikke an å flytte så store mengder folk. P.g.a. brannfaren ble det ikke fakkeltog, men rosetog. Resultatet var at Oslo var pyntet i roser overalt i dagene etterpå, spesielt ved Oslo domkirke ble det et helt blomsterhav.

H.K.H. kronprins Haakon, statsminister Jens Stoltenberg og AUF-leder Eskil Pedersen var blant talerne. Folk begynte spontant å synge nasjonalsangen "Ja, vi elsker" og "Til Ungdommen" etter endt arrangement. Det var en merkelig stille og rolig stemning i byen, selv med så mange folk tettpakket i sentrum. Folk la ned blomstene sine over hele byen, så statuer, gateskilt, fontener og vannspeil, ble omkranset av blomster.

Kronprinsens appell på Rådhusplassen

H.K.H. Kronprinsens appell på Rådhusplassen 25. juli 2011 etter tragediene i Oslo og på Utøya 22. juli.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet.

Vi har valgt å møte hat med samhold.

Vi har valgt å vise hva vi står for.

Norge er et land i sorg. Vi tenker på alle som har lidd tap. Som savner.

På alle som gjorde en heroisk innsats for å redde liv og gjenopprette tryggheten vår. Og på lederne våre som har blitt satt på vanskelige prøver de siste dagene.

De som oppholdt seg på Utøya og i Regjeringskvartalet var mål for terroren, men den rammer oss alle.

Tydelig og forferdelig har vi sett hvor store konsekvenser enkeltmenneskers handlinger kan få.

Det viser samtidig at det betyr noe hvilke holdninger hver enkelt av oss har, hva vi velger å bygge livene våre på. Og hvordan vi velger å bruke det til beste for hverandre og samfunnet vi lever i.

Etter 22. juli kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning. Vi må møte hver dag, rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet vi er så glad i.

Kjære unge: Dere er vårt korrektiv, vårt mot og vårt håp. Det er dere som skal forme og bestemme hvilket Norge vi skal ha i årene framover. Hver og en av dere er umistelige. Men vi har mistet mange.

Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort.

Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker.

Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene.

Vi kan velge å stå sammen.

Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg og det er opp til meg.

Sammen har vi en jobb å gjøre. Det er en jobb som må gjøres rundt middagsbordet, i kantina, i organisasjonslivet, i det frivillige, av menn og av kvinner, i distriktene og i byen.

Vi vil ha et Norge:

Hvor vi lever sammen i felleskap med frihet til å mene og ytre oss.

Hvor vi ser forskjeller som muligheter.

Hvor friheten er sterkere enn frykten.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

25.07.2011

Kilder

  • Rogneflåten, Eva. Var selv tilstede på Rosemarkering i Oslo 25.07.2011