Skribenter
15 705
redigeringer
Nytt avsnitt
Ingen redigeringsforklaring |
(Nytt avsnitt) |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Fru Kirsten Reinertsen, datter av [[Odd Lindbäck-Larsen]] som ble fengslet og sendt til [[Sachsenhausen]] for sitt engasjement for Forsvaret, etter kapitulasjonen, har fortalt denne historien: | Fru Kirsten Reinertsen, datter av [[Odd Lindbäck-Larsen]] som ble fengslet og sendt til [[Sachsenhausen]] for sitt engasjement for Forsvaret, etter kapitulasjonen, har fortalt denne historien: | ||
«Da far ble fenglset ble mor og vi barna fratatt offisersboligen og flyttet til et hus i Heggen Allé. Boligen lå ikke langt unna et lite anlegg som var under arbeid av en gruppe russefanger. Mor sendte med meg en liten matpakke som jeg fikk beskjed om å overlevere en av fangene - i smug. Dette måtte skje i aller ytterste hemmelighet, fordi vi var under oppsyn av tyskerne - antagelig på grunn av fars status som "Terbovens personlige fange". Ikke lenge etter at jeg var kommet tilbake hørte vi støveltramp og kommandorop på trappa. Der sto to tyske soldater væpnet med hver sin maskinpistol med en russefange mellom seg - han jeg hadde gitt matpakken. Mor og jeg ble forhørt og fangen ble også forhørt. Ingen av oss innrømmet verken å ha gitt eller mottatt mat. Der og da - foran våre øyne ble fangen skutt. Vi har seinere laget oss en forklaring på denne brutale oppførselen som altså ledet til en sovjetisk krigsfanges død, på trappa i Heggen Allé: Vi skulle vite at vi var under oppsikt». | «Da far ble fenglset ble mor og vi barna fratatt offisersboligen og flyttet til et hus i Heggen Allé. Boligen lå ikke langt unna et lite anlegg som var under arbeid av en gruppe russefanger. Mor sendte med meg en liten matpakke som jeg fikk beskjed om å overlevere en av fangene - i smug. Dette måtte skje i aller ytterste hemmelighet, fordi vi var under oppsyn av tyskerne - antagelig på grunn av fars status som "Terbovens personlige fange". Ikke lenge etter at jeg var kommet tilbake hørte vi støveltramp og kommandorop på trappa. Der sto to tyske soldater væpnet med hver sin maskinpistol med en russefange mellom seg - han jeg hadde gitt matpakken. Mor og jeg ble forhørt og fangen ble også forhørt. Ingen av oss innrømmet verken å ha gitt eller mottatt mat. Der og da - foran våre øyne ble fangen skutt. Vi har seinere laget oss en forklaring på denne brutale oppførselen som altså ledet til en sovjetisk krigsfanges død, på trappa i Heggen Allé: Vi skulle vite at vi var under oppsikt». | ||
== Publikum fikk tilgang til leirområdet i 2013 == | |||
Minnestedet fikk et betydelig visuelt løft da Harstad Rotary Syd Klubb i 2010 påtok seg å rydde seljeskogen som hadde vokst opp i leiromådet siden 1945. I løpet av tre år ble det brukt 1200 dugnadstimer på prosjektet, inklusive innleid hjelp fra Harstad asylmottak. Da skogryddingen var ferdig 2013, ble det opparbeidet en tursti i området og Sør-Troms museum sørget for oppsetting av informasjonstavler. På åpningsdagen 23. juni 2013 (78 år etter avdukingen av minnesmerket) var flere hundre mennesker møtt frem og hørte museumsdirektør Ole J. Forsets orientere om leirens historie. I den forbindelse ble Rotary-klubben spesielt hedret med blomster til Martin Nilsen, som hadde vært prosjektets foregangsmann og pådriver.<br /> | |||
Turstien gjennom leirområdet er flittig brukt av publikum. | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 39: | Linje 43: | ||
* [[Jensen, Knut Erik]]: Vi er her for å dø. Kortfilm. | * [[Jensen, Knut Erik]]: Vi er her for å dø. Kortfilm. | ||
* [[Soleim, Marianne Neerland]]: ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945'' Dr. avhandling 2004 | * [[Soleim, Marianne Neerland]]: ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945'' Dr. avhandling 2004 | ||
* [[Simensen, Sigurd]]: «Harstad Arbeidersamfund som kultursentrum» upubliserte memoarer (1962) | * [[Simensen, Sigurd]]: «Harstad Arbeidersamfund som kultursentrum» upubliserte memoarer (1962) | ||
* Informasjon fra [[Harald Isachsen]] om Rotary-klubbens innsats. | |||
[[Kategori:Sovjetunionen]] | [[Kategori:Sovjetunionen]] | ||