Russemonumentet på Trondenes: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Russemonumentet.jpg|Monumentet over [[sovjetiske]] [[soldater]] som døde under [[tysk fangenskap]] på Tondenes [[Harstad 1940-1945|1941-1945]]. Her under blomsteredleggelsen [[17. mai]] [[2008]]|[[Gunnar Reppen]].}}

<onlyinclude>{{thumb høyre|Kontrast.JPG|Slik er baksiden av monumentet over de sovjetiske soldatene som døde under tysk fangenskap på Trondenes [[1941]]-[[1945]]. Sovjetstjerna over kristenkorset danner en veritabel kontrast.|[[Gunnar E. Kristiansen]] 17. mai [[2010]].}}

{{thumb høyre|Martin Nilsen mottar blomster.jpg|Harstad Syd Rotary Klubb ved Martin Nilsen (til høyre) mottar blomster fra museumsdirektør Ole J. Furset for Rotary-klubbens dugnadsinnsats i forbindelse med skogrydding av leirområdet som ble avsluttet [[2013]].|Nina Mørk/[[Sør-Troms museum]].}}

'''[[Russemonumentet på Trondenes]]''' er et minnesmerke over tilfangetatte sovjetiske soldater som tyskerne satte til å bygge sine [[forsvarsverk]]. På [[Trondenes]] var det mange av dem, og oppgaven var først og fremst å bygge det store forsvarsanlegget på [[Trondeneshalvøya]] - [[Adolfkanonen på Trondenes|Adolfkanonbatteriet]]. Fangene levde under umenneskelige forhold i dårlige brakker, lite mat og hardt arbeid. Dette var bokstavelig talt et dødsslit, og det er stipulert at ca. 800 av dem døde under disse forholdene. Noen sultet i hjel, andre frøs til døde eller omkom av sykdommer. Noen ble også skutt for bagatellmessige disiplinære forseelser.</onlyinclude>  

De første fangene kom til Harstad i [[1941]]. Blant folk gikk de under betegnelsen [[russefanger]], mens de i virkeligheten kom fra alle de 15 republikkene i Sovjetunionen.

<onlyinclude>I alt var det ca. 100.000 sovjetiske soldater som var fanger i Norge da krigen sluttet i 1945. 13.000 døde under fangenskapet. I Harstad var det fangeleirer på [[Kilhus]], [[Kanebogen]], [[Harstadbotn]], [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]], [[Sama (Harstad)|Sama]] og Trondenes. På Trondenes finnes det ennå rester av brakkeleirene som tyskerne fikk bygd for seg og sine, selve fangeleiren ble brent like etter frigjøringen.</onlyinclude>

Alt i mai [[1945]] ble det reist en minnestøtte ved [[Trondenes kirke]] over de døde krigsfangene. Det var fangene selv og den sovjetiske ambassaden som tok initiativet til at støtta ble reist. Blant annet fikk russefangene låne [[Harstad Arbeidersamfund]] til å avholde massemøter, hvor det ble samlet inn penger til materialene som støtta skulle bygges av. Avdukingen skjedde [[22. juni 1945]]. I alle år på 17. mai har det siden vært lagt ned blomster på minnesmerket. I minnetalene har temaet vært at høytideligheten er vår heder og takk til sovjetsoldatene som befridde oss fra tyskernes okkupasjon og uten vilkår ga oss friheten tilbake.

Minnestedet fikk et betydelig visuelt løft da Harstad Rotary Syd Klubb 23. mai [[2012]] startet arbeidet med å rydde seljeskogen som hadde vokst opp i leiromådet siden [[1945]]. Både rotarymedlemmer og asylanter fra Harstad asylmottak deltok. I løpet av tre år ble det brukt ca. 1100 dugnadstimer på prosjektet. Rotarymedlemmene bidro med til sammen 311 timer, og asylantene 644 timer. I tillegg kom timer som ikke ble nøyaktig registrert (antakelig 100).<br />

* [[Floer, Kristian]]: «Russefange på Trondenes, Konstantin Severdintsev» i ''Årbok for Harstad'' 2002.

* [[Jensen, Knut Erik]]: Vi er her for å dø. Kortfilm.

* [[Soleim, Marianne Neerland]]: ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945'' Dr. avhandling 2004

* [[Simensen, Sigurd]]: «Harstad Arbeidersamfund som kultursentrum» upubliserte memoarer (1962)

 

{{f1}}