Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 40: Linje 40:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=446}}. s. 443
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 443''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=446}}
* [[Johan Seglsten|Seglsten, Johan]]: Fremad til liv og lyst - skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval.Utgitt av historielagene i Kongsvinger 2014.
* [[Johan Seglsten|Seglsten, Johan]]: Fremad til liv og lyst - skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval.Utgitt av historielagene i Kongsvinger 2014.
* Irene Tangen, artikkel [[Kongsvinger-Vinger historielag]], nettsider.
* Irene Tangen, artikkel [[Kongsvinger-Vinger historielag]], nettsider.

Sideversjonen fra 11. okt. 2020 kl. 16:05

Sætersundet
Sætersundet Kongsvinger kommune1962 Widerøe.jpg
Småbruket Sætersundet vest for riksvei 210 og Glomma.
Utskilt: 1937
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 54
Bnr: 6
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Husmannsplassen og småbruket Sætersundet i tidligere Vinger kommune har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted da behovet for overfart over Glomma mellom Sæter og Rustad søndre var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær Kongsvinger 4 km lenger sør.

Opprinnelig lå husene på Sætersundet nede ved elva hvor det også var båtstø. Senere ble bebyggelsen lagt på oversiden av riksveien.

Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra Grue var her omkring 1850.

I 1865 var John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra Brandval, i Sætersundet  sammen med fosterdatteren Johanne. John ble da kalt forpakter og de fødde 2 kyr og 2 sauer, sådde 1 skjeppe rug, 1 tønne blandkorn og 2 tønner havre og satte 3 tønner poteter.

Fra sundstedet på Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler.
Foto: Ukjent (ca. 1930).

Salmaker Amund Sørensen og familien var her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Aarstad i Sør-Odal. Paret hadde da 8 barn i alderen 18 til 1 år og bare den yngste, Peter, var født i Sætersundet.

Om lag 10 års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847 – 1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet.  Ved de tre folketellingene mellom 1891 og 1910 livnærte han seg som husmann og som snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849 – 1924) og hadde 10 barn født i årene 1872 til 1892. Fire av barna utvandret til USA.

Oliver Sætersundet hadde også inntekter som sundmann, og i de første årene var prisen 3 øre for å bli rodd over Glomma. Betalingen var den samme enten det var dag eller natt. Sundstedet ble flittig brukt blant annet av folk på Sæter som hadde ærender på  Roverud øst for elva. Roverud var den gangen et forholdsvis stort bygdesenter.

Offentlig sundsted var det nok ikke ved Sæter. Dette privilegiet hadde Gjølstad lenger nord og Traastad lenger sør, mens andre slik som Sæter, kun kunne ”dekke egne behov”.

Fra omkring 1870 hadde Sæter og Rustad skolekretser samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen på Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen.

Anna og Annar Sørlie med familie på småbruket Sætersundet.
Foto: Ukjent (ca. 1930).

Bruket ble skyldsatt i 1884 på den tiden Oliver kom hit, men formelt skjøte ble ikke gitt før i 1937 fra And. H. Kiær & Co. Kjøper var Oliver Setersundets svigersønn Annar Martinsen Sørlie (1884 – 1944) som var gift med datteren Anna (1887 – 1956). Annar og Anna hadde 11 barn født mellom 1906 og 1928.

I 1955 ga enken skjøte til de to yngste sønnene,  Reidar og Trygve.

Matrikkelutkastet av 1950:

6 Sætersundet 0 mark 66 øre Annar Sørlie

Kilder og litteratur