Skribenter
52 110
redigeringer
m
→Astri Fremmerlid tok tak
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I [[1974]] forelå komitéinnstillingen fra Plankomiteen for Trondenes Museum med forslag om bygdetun, markering av de store nausttomtene og utvikling av et offentlig friområde med badeplass i Sølvskjevågen (Altevågen). | I [[1974]] forelå komitéinnstillingen fra Plankomiteen for Trondenes Museum med forslag om bygdetun, markering av de store nausttomtene og utvikling av et offentlig friområde med badeplass i Sølvskjevågen (Altevågen). | ||
==Astri Fremmerlid tok tak== | ==Astri Fremmerlid tok tak== | ||
Det skulle også lanseres et samarbeid med Tromsø Museum. Arbeidet hadde strukket seg over lang tid med flere ledere, men det kom imidlertid lite ut av initiativene. I [[1984]] ble midlertidig [[Astri Fremmerlid |Astri Fremmerlid]] ansatt som distriktskonservator i Harstad. Daværende kultursekretær, Stein Dybvik, mente at dette var en gyllen begivenhet. Det var også et klart signal om at museums- og bevaringstanken var i ferd med å styrkes. Samme år ble [[Sandtorg bygdetun]] i Sørvik åpnet av kultursjef [[Kjell Joachimsen]]. Bygdetunet inneholdt blant annet en bygdestue og en gammel lensmannsarrest som hadde stått på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. En viktig drivkraft bak dette prosjektet var også Magnar Stenhaug. Både han og andre før ham ivret for et lokalt museum som skulle ta vare på og dokumentere bygdas historie. Det | Det skulle også lanseres et samarbeid med Tromsø Museum. Arbeidet hadde strukket seg over lang tid med flere ledere, men det kom imidlertid lite ut av initiativene. I [[1984]] ble midlertidig [[Astri Fremmerlid |Astri Fremmerlid]] ansatt som distriktskonservator i Harstad. Daværende kultursekretær, Stein Dybvik, mente at dette var en gyllen begivenhet. Det var også et klart signal om at museums- og bevaringstanken var i ferd med å styrkes. Samme år ble [[Sandtorg bygdetun]] i Sørvik åpnet av kultursjef [[Kjell Joachimsen]]. Bygdetunet inneholdt blant annet en bygdestue og en gammel lensmannsarrest som hadde stått på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. En viktig drivkraft bak dette prosjektet var også Magnar Stenhaug. Både han og andre før ham ivret for et lokalt museum som skulle ta vare på og dokumentere bygdas historie. Det har også vært samisk bosetting i området, og Fremmerlid understreket behovet for å trekke deres historie frem i lyset. | ||
==Pengeinnsamling for et bymuseum== | ==Pengeinnsamling for et bymuseum== | ||
Grytøy hadde på det tidspunktet fått et bygdetun med stue, fjøs og noen båthus. Fremmerlid gikk umiddelbart ut og understreket at Harstad hadde behov for et bymuseum, gjerne som et samlingspunkt for bygdemuseene. Harstad Syd Rotary fulgte opp ved å sette i gang kronerulling til et bymuseumsfond. I [[1985]] kunne innsamlingskomiteen notere at de første 10.000 kronene var samlet inn ad ulike veier. Året etter kom det inn det tredobbelte. Innsamlingen av gjenstander var også kommet godt i gang, men problemet var hvor de skulle plasseres. [[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]] ble i flere år nevnt som et mulig bymuseum. | Grytøy hadde på det tidspunktet fått et bygdetun med stue, fjøs og noen båthus. Fremmerlid gikk umiddelbart ut og understreket at Harstad hadde behov for et bymuseum, gjerne som et samlingspunkt for bygdemuseene. Harstad Syd Rotary fulgte opp ved å sette i gang kronerulling til et bymuseumsfond. I [[1985]] kunne innsamlingskomiteen notere at de første 10.000 kronene var samlet inn ad ulike veier. Året etter kom det inn det tredobbelte. Innsamlingen av gjenstander var også kommet godt i gang, men problemet var hvor de skulle plasseres. [[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]] ble i flere år nevnt som et mulig bymuseum. | ||