lokalhistoriewiki.no

Sørsamisk: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Sørsamisk (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 12:29

6 289 byte lagt til ,  12. mai 2023
kat
(→‎Lenkjer: Språklæringsressursar)
(kat)
 
(35 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg|Torspråklig sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i [[Snåsa kommune]].|Olve Utne}}
<onlyinclude>{{thumb|C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg|Torspråklig sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i [[Snåsa kommune]].|Olve Utne}}
'''[[Sørsamisk]]''' er eit [[samiske språk|samisk språk]] med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant [[sørsamar]]. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er [[vefsnsamisk]] (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og [[rørossamisk]] (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). [[Umesamisk]] blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av [[omlyd]] og [[stadieveksling]] nært opp til [[pitesamisk]]. I [[Noreg]] blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk. </onlyinclude>
'''[[Sørsamisk]]''' (sørsamisk ''åarjelsaemien gïele'', ''åarjelsaemien'') er eit [[samiske språk|samisk språk]] med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant [[sørsamar]]. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom [[Korgen kommune|Korgen]] i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er [[vefsnsamisk]] (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og [[rørossamisk]] (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). [[Umesamisk]] blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av [[omlyd]] og [[stadieveksling]] nært opp til [[pitesamisk]]. I [[Noreg]] blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk. </onlyinclude>


== Historie ==
== Historie ==
Linje 53: Linje 53:


==== Konsonantar ====
==== Konsonantar ====
{| cellspacing="0" cellpadding="5" border="1" |
!
! labial
! dental
! palatal/<br/>retrofleks
! velar/<br/>uvular
|-
! uaspirert plosiv
| b
| d
| &nbsp;
| g
|-
! aspirert plosiv
| p
| t
| &nbsp;
| k
|-
! affrikat
| &nbsp;
| ts
| tj
| &nbsp;
|-
! nasal
| m
| n
| nj
| ng
|-
! likvid
| &nbsp;
| r &nbsp; l
| lj
| &nbsp;
|-
! frikativ
| f
| s
| sj
| h
|-
! friksjonslaus
| v
| &nbsp;
| j
| &nbsp;
|}


=== Morfologi (formlære) ===
=== Morfologi (formlære) ===
Linje 59: Linje 109:


==== Kasus ====
==== Kasus ====
Sørsamisk har '''3 grammatiske kasus''' (nominativ, akkusativ, genitiv), '''3 lokale kasus''' (illativ, inessiv og elativ) og '''2 adverbiale kasus''' (komitativ og essiv). I motsetning til [[umesamisk]], manglar sørsamisk [[partitiv]] og [[abessiv]].
Sørsamisk har '''3 grammatiske kasus''' (nominativ, akkusativ, genitiv), '''3 lokale kasus''' (illativ, inessiv og elativ) og '''2 adverbiale kasus''' (komitativ og essiv). I motsetning til [[umesamisk]], manglar sørsamisk [[partitiv]] og [[abessiv]]. Pronomen, adverb, substantiv og talord kan bli bøygd i kasus.


* ''[[Nominativ]]'' er grunnforma av orda og enkel subjektsform.
* ''[[Nominativ]]'' er grunnforma av orda og enkel subjektsform.
Linje 71: Linje 121:


==== Pronomen ====
==== Pronomen ====
Dei personlige pronomena blir bøygd i 8 kasus og 3 personar, så vel som i eintal, total og fleirtal. Sørsamisk har, som dei fleste uralske språka, ''ikkje'' kjønnsmarkerte pronomen.


==== Substantiv ====
==== Substantiv ====
===== Likestavingssubstantiv =====
Likestavingssubstantiv finst som tostavingsord og firstavingsord; eksempla her viser tostavingsord. Det finst fire ulike stammetypar: ie-stamme, oe-stamme, a-stamme og e-stamme. Av desse har ie-stammane tradisjonelt mykje bruk av omlyd, mens dei andre har lite (oe-stammar) eller ingen (a- og e-stammar) omlyd. Eksempelorda her er ''gåetie'' ('kåte, hus'), ''baakoe'' ('ord'), ''maana'' ('barn, unge') og ''sååle'' ('øy').
{| cellspacing="0" cellpadding="3" border="1"
! Kasus
! colspan="2" | Mønster
! colspan="2" | ''-ie''
! colspan="2" | ''-oe''
! colspan="2" | ''-a''
! colspan="2" | ''-e''
|-
!
! Eintal
! Fleirtal
! Eintal
! Fleirtal
! Eintal
! Fleirtal
! Eintal
! Fleirtal
! Eintal
! Fleirtal
|-
! [[Nominativ]]
! -
! -h
| gået'''ie'''
| gået'''ieh'''
| baak'''oe'''
| baak'''oeh'''
| maan'''a'''
| maan'''ah'''
| såål'''e'''
| såål'''h'''
|-
! [[Akkusativ]]
! -m
! -jde
| gået'''iem'''
| gøøt'''ide'''<br/>gået'''ide'''
| baak'''oem'''
| baak'''ojde'''
| maan'''am'''
| maan'''ide'''
| såål'''em'''
| såål'''ide'''
|-
! [[Genitiv]]
! -n
! -j
| gået'''ien'''
| gøøt'''i'''<br/>gåetie'''j'''
| baak'''oen'''
| baak'''oej'''
| maan'''an'''
| maan'''aj'''
| såål'''en'''
| såål'''i'''
|-
! [[Illativ]]
! -an / -se
! -jde
| gåat'''an'''
| gøøt'''ide'''<br/>gået'''ide'''
| baak'''ose'''
| baak'''ojde'''
| maan'''ese'''
| maan'''ide'''
| såål'''ese'''
| såål'''ide'''
|-
! [[Inessiv]]
! -sne
! -ine
| gået'''esne'''
| gøøt'''ine'''<br/>gået'''ine'''
| baak'''osne'''
| baak'''ojne'''
| maan'''esne'''
| maan'''ine'''
| såål'''esne'''
| såål'''ine'''
|-
! [[Elativ]]
! -ste
! -jste
| gået'''este'''
| gøøt'''ijste'''<br/>gået'''ijste'''
| baak'''oste'''
| baak'''ojste'''
| maan'''este'''
| maan'''ijste'''
| såål'''este'''
| såål'''ijste'''
|-
! [[Komitativ]]
! -ine
! -jgujmie
| gøøt'''ine'''<br/>gået'''ine'''
| gøøt'''igujmie'''<br/>gåetie'''jgujmie'''
| baak'''ojne'''
| baak'''oejgujmie'''
| maan'''ine'''
| maana'''jgujmie'''
| såål'''ine'''
| såål'''igujmie'''
|-
! [[Essiv]]
! colspan="2" | -ine
| colspan="2" | gøøt'''ine'''<br/>gået'''ine'''
| colspan="2" | baak'''ojne'''
| colspan="2" | maan'''ine'''
| colspan="2" | såål'''ine'''
|}
Vi ser at komitativ eintal, inessiv fleirtal og essiv har samanfall av former (''gøøtine, baakojne, maanine, sååline''), og likeleis akkusativ fleirtal og illativ fleirtal (gøøtide, baakojde, maanide, såålide). Det totale antalet reelle ordformer per substantiv er altså 12.
==== Adjektiv ====
Adjektiv blir ikkje bøygd etter kjønn, tal eller kasus på sørsamisk. Derimot har ein del adjektiv ulik form etter om dei står føre eller etter ordet dei står til:
''Guhk<u>ies</u> geajnoe'' ('lang veg'); men ''Geajnoe lij guhk<u>ie</u>.'' ('vegen var lang').
Adjektiv (og enkelte andre ord) kan elles gradbøyast i ''positiv'', ''komparativ'' og ''superlativ''. '''Komparativ''' ('meir ...', '...are') får endinga ''-be'' med forkorta stammeutlydsvokal i likestavingsadjektiv (''gejhkebe, faavrobe''). I ulikestavingsadjektiv får vi endinga ''-åbpoe'' (''båarasåbpoe, buajtahkåbpoe'') og fullvokal i stammeendinga. '''Superlativ''' ('mest ...', '...ast') får endinga ''-mes'' med forkorta stammeutlydsvokal i likestavingsadjektiv (''gejhkemes, faavromes'') og ''-ommes'' med fullvokal i stammeendinga i ulikestavingsadjektiv (''båarasommes, buajtahkommes'').
{| cellspacing="0" cellpadding="5" border="1" |
|- valign="top" |
! colspan="2" | positiv
! rowspan="2" | komparativ
! rowspan="2" | superlativ
|-
! attributiv
! predikativ
|-
| <!-- pos. attr. -->orr'''e''' ('ny')
| <!-- pos. pred. -->=
| <!-- komparativ -->orr'''ebe''' ('nyare')
| <!-- superlativ -->orr'''emes''' ('nyast')
|-
| <!-- pos. attr. -->båer'''ies''' ('gammal')
| <!-- pos. pred. -->=
| <!-- komparativ -->båar'''asåbpoe'''
| <!-- superlativ -->båar'''asommes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->tjaebp'''ies''' ('vakker')
| <!-- pos. pred. -->tjaebp'''ie'''
| <!-- komparativ -->tjaebp'''ebe'''
| <!-- superlativ -->tjaebp'''emes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->faavr'''oes''' ('vakker')
| <!-- pos. pred. -->faavr'''oe'''
| <!-- komparativ -->faavr'''obe'''
| <!-- superlativ -->faavr'''omes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->bïjvel'''es''' ('varm')
| <!-- pos. pred. -->bïjvel'''e'''
| <!-- komparativ -->bïjvel'''åbpoe'''
| <!-- superlativ -->bïjvel'''ommes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->galm'''e''' ('kald')
| <!-- pos. pred. -->galm'''es'''
| <!-- komparativ -->galm'''ebe'''
| <!-- superlativ -->galm'''emes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->kruan'''a''' ('grøn')
| <!-- pos. pred. -->kråån'''ehke'''
| <!-- komparativ -->kruan'''ebe'''
| <!-- superlativ -->kruan'''emes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->gamt'''e''' ('brei')
| <!-- pos. pred. -->gamt'''ege'''
| <!-- komparativ -->gemt'''ebe'''
| <!-- superlativ -->gemt'''emes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->jalk'''e''' ('jamn')
| <!-- pos. pred. -->jalk'''ede'''
| <!-- komparativ -->jalk'''ebe'''<br/>jalk'''edåbpoe'''
| <!-- superlativ -->jalk'''emes'''<br/>jalk'''edommes'''
|}


==== Verb ====
==== Verb ====
Linje 86: Linje 317:
Sommaren [[1884]] gjorde den [[Ungarn|ungarske]] språkforskaren [[Halász Ignácz]] feltarbeid i det sørsamiske området.
Sommaren [[1884]] gjorde den [[Ungarn|ungarske]] språkforskaren [[Halász Ignácz]] feltarbeid i det sørsamiske området.


== Bibliografi ==
== Kjelder og litteratur ==
''(Sortert etter utgjevingsår)''
* {{Halász 1891}}
* {{Wiklund 1915}}
* {{Lagercrantz 1923}}
* {{Collinder 1942}}
* {{Collinder 1943}}
* {{Hasselbrink 1944}}
* {{Bergsland 1946}}
* {{Bergsland/Hasselbrink 1957}}
* {{Hasselbrink 1965}}
* {{Hasselbrink 1981-1985}}
* {{Bergsland 1982}}
* {{Bergsland/Magga 1993}}
* {{Vangberg/Brandsfjell 2003}}
* {{Vangberg/Brandsfjell 2004}}
* {{Vangberg/Brandsfjell 2005}}
* {{Vangberg/Brandsfjell 2006}}
* {{Israelsson/Nejne 2007}}
* {{Magga 2009}}
* {{Magga 2012}}


== Fotnotar ==
== Fotnotar ==
 
{{reflist|1}}
== Kjelder ==
* {{Bergsland 1982}}
* {{Magga 2012}}


== Lenkjer ==
== Lenkjer ==


=== Språklæringsressursar ==
=== Språklæringsressursar ===
* [http://www.e-skuvla.no/nb/portfolio/mattasamegiela-kurssat/ '''Åvtese 1–2–3'''] - sørsamisk nettkurs (med Skype) frå E-skuvla.no
* [http://www.e-skuvla.no/nb/portfolio/mattasamegiela-kurssat/ '''Åvtese 1–2–3'''] - sørsamisk nettkurs (med Skype) frå E-skuvla.no
* [http://oahpa.no/aarjel/ '''OAHPA-åarjel'''] - sørsamiske språktreningsoppgåver frå [[Universitetet i Tromsø]] og [[Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge]]
* [http://oahpa.no/aarjel/ '''OAHPA-åarjel'''] - sørsamiske språktreningsoppgåver frå [[Universitetet i Tromsø]] og [[Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge]]
Linje 103: Linje 351:


[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:sørsamer]]
[[kategori:sørsamisk historie og kultur]]
[[kategori:språk]]
[[Kategori:Helgeland]]
[[Kategori:Nordland fylke]]
[[kategori:Namdalen]]
[[kategori:Nord-Trøndelag fylke]]
[[kategori:Innherred]]
[[kategori:Sør-Trøndelag fylke]]
[[kategori:Stjørdalen]]
[[kategori:Møre og Romsdal fylke]]
[[kategori:Gauldalen]]
[[kategori:Hedmark fylke]]
[[kategori:Orkdalen]]
[[kategori:Fosen]]
[[kategori:Nordmøre]]
[[kategori:Nord-Østerdalen]]
[[kategori:Nord-Østerdalen]]
[[kategori:Nordmøre]]
[[kategori:Sverige]]
{{f0}}
{{f0}}
{{nn}}
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/428966...1876545»