Sørsamisk: Forskjell mellom sideversjoner

2 240 byte lagt til ,  12. mai 2023
kat
(kat)
 
(15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg|Torspråklig sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i [[Snåsa kommune]].|Olve Utne}}
<onlyinclude>{{thumb|C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg|Torspråklig sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i [[Snåsa kommune]].|Olve Utne}}
'''[[Sørsamisk]]''' (sørsamisk ''åarjelsaemien gïele'', ''åarjelsaemien'') er eit [[samiske språk|samisk språk]] med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant [[sørsamar]]. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er [[vefsnsamisk]] (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og [[rørossamisk]] (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). [[Umesamisk]] blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av [[omlyd]] og [[stadieveksling]] nært opp til [[pitesamisk]]. I [[Noreg]] blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk. </onlyinclude>
'''[[Sørsamisk]]''' (sørsamisk ''åarjelsaemien gïele'', ''åarjelsaemien'') er eit [[samiske språk|samisk språk]] med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant [[sørsamar]]. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom [[Korgen kommune|Korgen]] i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er [[vefsnsamisk]] (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og [[rørossamisk]] (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). [[Umesamisk]] blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av [[omlyd]] og [[stadieveksling]] nært opp til [[pitesamisk]]. I [[Noreg]] blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk. </onlyinclude>


== Historie ==
== Historie ==
Linje 248: Linje 248:
''Guhk<u>ies</u> geajnoe'' ('lang veg'); men ''Geajnoe lij guhk<u>ie</u>.'' ('vegen var lang').
''Guhk<u>ies</u> geajnoe'' ('lang veg'); men ''Geajnoe lij guhk<u>ie</u>.'' ('vegen var lang').


Adjektiv (og enkelte andre ord) kan elles gradbøyast i ''positiv'', ''komparativ'' og ''superlativ''.
Adjektiv (og enkelte andre ord) kan elles gradbøyast i ''positiv'', ''komparativ'' og ''superlativ''. '''Komparativ''' ('meir ...', '...are') får endinga ''-be'' med forkorta stammeutlydsvokal i likestavingsadjektiv (''gejhkebe, faavrobe''). I ulikestavingsadjektiv får vi endinga ''-åbpoe'' (''båarasåbpoe, buajtahkåbpoe'') og fullvokal i stammeendinga. '''Superlativ''' ('mest ...', '...ast') får endinga ''-mes'' med forkorta stammeutlydsvokal i likestavingsadjektiv (''gejhkemes, faavromes'') og ''-ommes'' med fullvokal i stammeendinga i ulikestavingsadjektiv (''båarasommes, buajtahkommes'').
 
{| cellspacing="0" cellpadding="5" border="1" |
|- valign="top" |
! colspan="2" | positiv
! rowspan="2" | komparativ
! rowspan="2" | superlativ
|-
! attributiv
! predikativ
|-
| <!-- pos. attr. -->orr'''e''' ('ny')
| <!-- pos. pred. -->=
| <!-- komparativ -->orr'''ebe''' ('nyare')
| <!-- superlativ -->orr'''emes''' ('nyast')
|-
| <!-- pos. attr. -->båer'''ies''' ('gammal')
| <!-- pos. pred. -->=
| <!-- komparativ -->båar'''asåbpoe'''
| <!-- superlativ -->båar'''asommes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->tjaebp'''ies''' ('vakker')
| <!-- pos. pred. -->tjaebp'''ie'''
| <!-- komparativ -->tjaebp'''ebe'''
| <!-- superlativ -->tjaebp'''emes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->faavr'''oes''' ('vakker')
| <!-- pos. pred. -->faavr'''oe'''
| <!-- komparativ -->faavr'''obe'''
| <!-- superlativ -->faavr'''omes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->bïjvel'''es''' ('varm')
| <!-- pos. pred. -->bïjvel'''e'''
| <!-- komparativ -->bïjvel'''åbpoe'''
| <!-- superlativ -->bïjvel'''ommes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->galm'''e''' ('kald')
| <!-- pos. pred. -->galm'''es'''
| <!-- komparativ -->galm'''ebe'''
| <!-- superlativ -->galm'''emes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->kruan'''a''' ('grøn')
| <!-- pos. pred. -->kråån'''ehke'''
| <!-- komparativ -->kruan'''ebe'''
| <!-- superlativ -->kruan'''emes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->gamt'''e''' ('brei')
| <!-- pos. pred. -->gamt'''ege'''
| <!-- komparativ -->gemt'''ebe'''
| <!-- superlativ -->gemt'''emes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->jalk'''e''' ('jamn')
| <!-- pos. pred. -->jalk'''ede'''
| <!-- komparativ -->jalk'''ebe'''<br/>jalk'''edåbpoe'''
| <!-- superlativ -->jalk'''emes'''<br/>jalk'''edommes'''
|}


==== Verb ====
==== Verb ====
Linje 268: Linje 323:
* {{Lagercrantz 1923}}
* {{Lagercrantz 1923}}
* {{Collinder 1942}}
* {{Collinder 1942}}
* {{Collinder 1943}}
* {{Hasselbrink 1944}}
* {{Hasselbrink 1944}}
* {{Bergsland 1946}}
* {{Bergsland 1946}}
Linje 279: Linje 335:
* {{Vangberg/Brandsfjell 2005}}
* {{Vangberg/Brandsfjell 2005}}
* {{Vangberg/Brandsfjell 2006}}
* {{Vangberg/Brandsfjell 2006}}
* {{Israelsson/Nejne 2007}}
* {{Magga 2009}}
* {{Magga 2009}}
* {{Magga 2012}}
* {{Magga 2012}}
Linje 284: Linje 341:
== Fotnotar ==
== Fotnotar ==
{{reflist|1}}
{{reflist|1}}
== Lenkjer ==


=== Språklæringsressursar ===
=== Språklæringsressursar ===
Linje 292: Linje 351:


[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:sørsamer]]
[[kategori:sørsamisk historie og kultur]]
[[kategori:språk]]
[[Kategori:Helgeland]]
[[Kategori:Nordland fylke]]
[[kategori:Namdalen]]
[[kategori:Nord-Trøndelag fylke]]
[[kategori:Innherred]]
[[kategori:Sør-Trøndelag fylke]]
[[kategori:Stjørdalen]]
[[kategori:Møre og Romsdal fylke]]
[[kategori:Gauldalen]]
[[kategori:Hedmark fylke]]
[[kategori:Orkdalen]]
[[kategori:Fosen]]
[[kategori:Nordmøre]]
[[kategori:Nord-Østerdalen]]
[[kategori:Nord-Østerdalen]]
[[kategori:Nordmøre]]
[[kategori:Sverige]]
{{f0}}
{{f0}}
{{nn}}
25 486

redigeringer