Søvik (Haram): Forskjell mellom sideversjoner
(→Kultur) |
|||
(33 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| målform = nn | | målform = nn | ||
Linje 18: | Linje 15: | ||
| postnr = 6280 Søvik | | postnr = 6280 Søvik | ||
}} | }} | ||
'''[[Søvik (Haram)|Søvik]]''' er | '''[[Søvik (Haram)|Søvik]]''' er ein gard i [[Haram kommune]] på [[Sunnmøre]] i [[Møre og Romsdal]]. Garden høyrde frå gammelt av til Gryta [[skipreide]]. | ||
[[Matrikkelgard]]en Søvik, [[gardsnummer]] 175 i Haram kommune består av | [[Matrikkelgard]]en Søvik, [[gardsnummer]] 175 i Haram kommune består av navnegardane Søvik, Søvikreitane, Søvikkleiva, Søviknes og Søvikhagane. | ||
== Gardsnavnet == | == Gardsnavnet == | ||
Linje 28: | Linje 24: | ||
=== Eigarar === | === Eigarar === | ||
* [[Hans Wiingaard Friis (1870–1936)]] | |||
=== Bruk === | === Bruk === | ||
Linje 34: | Linje 32: | ||
=== Bnr. 1: Olagarden === | === Bnr. 1: Olagarden === | ||
Løpenummer 106a | |||
*Bygsel 1863 Ole Rasmusson Standal (1834 - 1912), frå Hjørundfjord. | |||
=== Bnr. 2: Gresgarden === | === Bnr. 2: Gresgarden === | ||
Linje 40: | Linje 42: | ||
=== Bnr. 4: Søvikreit === | === Bnr. 4: Søvikreit === | ||
Løpenummer 107a | |||
Jorda var eigd av Hans Wingaard Friis og vart kjøpt til sjølveige av Johan Jørgensen Søvik i 1904. | |||
Johan Jørgensen Søvik bygsla av eigaren [[Hans Wiingaard Friis]] frå 1885. | |||
=== Bnr. 5: Søvikreit === | === Bnr. 5: Søvikreit === | ||
Linje 56: | Linje 62: | ||
I daglegtale kalla Plassen.<br /> | I daglegtale kalla Plassen.<br /> | ||
Til trusking av korn på Malimyra vart det brukt vasskraft. For å få fram vatnet til å drive | Til trusking av korn på Malimyra vart det brukt vasskraft. For å få fram vatnet til å drive truskeverket vart det bygd ei steinsett veite på ca. 600 meters lengde. Veita starta fra Søvikelva, gjekk rett vestover over B.nr 25 og 27, til midt på markane til b.nr 27 Nyengen, på vestsida av gardsvegen og so rett ned, austafor husa på Plassen. | ||
=== Bnr. 11: Niklagarden === | === Bnr. 11: Niklagarden === | ||
Linje 64: | Linje 70: | ||
== Bnr. 13: Knutgarden == | == Bnr. 13: Knutgarden == | ||
I Knutegarden truska dei korn med vasskraft. Vasskrafta vart tatt ifrå ei grein av den truskeveita | I Knutegarden truska dei korn med vasskraft. Vasskrafta vart tatt ifrå ei grein av den truskeveita som gjekk ned til Bnr. 10 Plassen. | ||
=== Bnr. 14: Søviknes === | === Bnr. 14: Søviknes === | ||
== Bnr. 15: Søviknes, Sivertgarden == | |||
Jorda var eigd av [[Hans Wingaard Friis]] og vart kjøpt til sjølveige av Knut Siverten Søviknes i 1904. | |||
Knut Sivertsen Søvikes bygsla av Hans Wingaard Friis frå 1889. | |||
=== Bnr. 16: Søvikkleiv === | === Bnr. 16: Søvikkleiv === | ||
Linje 95: | Linje 105: | ||
=== Bnr. 26: Hagelund === | === Bnr. 26: Hagelund === | ||
1915 Utskild frå Olagarden, Bruksnummer 1 i 1915 | |||
* Joakim Slinning 1871 1961 | |||
=== Bnr. 27: Nygard === | === Bnr. 27: Nygard === | ||
Linje 105: | Linje 119: | ||
Utskilt fra bnr. 17. Skøyte til Sevrin Pettersen Søvik i 1935. | Utskilt fra bnr. 17. Skøyte til Sevrin Pettersen Søvik i 1935. | ||
== Frå Folketellingane == | |||
== 1801 == | |||
{{folketelling|bf01058419003328|Søviigkleven i|1801}} | |||
{{folketelling|bf01058419003315|Søviignæs i|1801}} | |||
{{folketelling|bf01058419003276|Søviig i|1801}} | |||
== Næring == | |||
Etter [[Angrepet på Norge i 1940|krigen]] vart de starta eit notbøteri og skipsverft. Den økonomiske veksten dette medførte gjorde det også mogleg å samsundes å starte samyrkjelag. Laget fekk navnet [[Søvik Samyrkjelag]] <ref>Årsmelding og rekneskap 1973; ''[[Søvik Samyrkjelag]] 25 år''</ref>. | |||
== Kultur == | |||
På slutten av 1950-talet vart det starta kino på forsamlingshuset. Kinoen ,[[Søvik Kino]] var i drift fram til midt på 1980 talet. Biblioteket, Søvik folkeboksamling vart lagt ned i desember 2013 etter 60 års drift. | |||
== Sjå også == | == Sjå også == | ||
Linje 114: | Linje 146: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
*{{ | |||
*{{Borgund og Giske 4}} | |||
*Selnes, Randi Ingunn: ''Bygdebok for Haram. B.2A - Hamnsund og Søvik''. Utg. 2016. 503 s. ISBN 978-82-998781-2-8. | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
==Eksterne lenker== | |||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS209100%4046563=on Søvik i O. Ryghs ''Norske Gaardnavne'' b.13, s.195] | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Søvik1. | Fil:Søvik1.JPG|Søvika sett frå Oføra juni 2012. Foto Hildegunn Gangstad | ||
Fil: | Fil:Søvik2.JPG|Søvika sett frå Hagefjellet juni 2012. Foto Hildegunn Gangstad | ||
</gallery> | </gallery> | ||
[[kategori:Garder]] | [[kategori:Garder]] | ||
[[kategori:Haram kommune]] | [[kategori:Haram]] | ||
[[Kategori:Ålesund kommune]] | |||
[[Kategori:Søvik (Haram)]] | |||
{{artikkelkoord|62|32|50|N|6|16|47|E|type:city_region:NO-15|vis=tittel}} | |||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 27. jan. 2023 kl. 09:36
Søvik | |
---|---|
Fylke: | Møre og Romsdal |
Kommune: | Haram |
Gnr.: | 175 |
Postnummer: | 6280 Søvik |
Søvik er ein gard i Haram kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Garden høyrde frå gammelt av til Gryta skipreide. Matrikkelgarden Søvik, gardsnummer 175 i Haram kommune består av navnegardane Søvik, Søvikreitane, Søvikkleiva, Søviknes og Søvikhagane.
Bygda kan ha fått navn etter vika med samme navn. Førsteleddet sø- kan komme av adjektivet síðr, sid i betydningen lavtliggende, sumpig. Eventuelt kan første leddet síða f., Kyst, Kyststrekning. Den siste forklaringa forutsetter da at *Síða har vært brukt som et egennavn enten om hele kyststrekningen mellom Romsdalsfjorden og Grytafjorden eller den sydlige del av den [1].
Gardshistorie
Eigarar
Bruk
I 1838 var det 12 matrikulerte bruk på garden. I 1886 var det 16 bruk.
Bnr. 1: Olagarden
Løpenummer 106a
- Bygsel 1863 Ole Rasmusson Standal (1834 - 1912), frå Hjørundfjord.
Bnr. 2: Gresgarden
Bnr. 3: Olaviusgarden
Bnr. 4: Søvikreit
Løpenummer 107a
Jorda var eigd av Hans Wingaard Friis og vart kjøpt til sjølveige av Johan Jørgensen Søvik i 1904. Johan Jørgensen Søvik bygsla av eigaren Hans Wiingaard Friis frå 1885.
Bnr. 5: Søvikreit
Bnr. 6: Birkelund
Bnr. 7: Jørngarden
Bnr. 8: Kriken
Historia til bruket er omtalt i Årskrift for Sogelaget for Hamnsund sokn 2008, skrift nr.17 s.31 av Petter Kåre Søvik [1].
Bnr. 9: Hageteigen
Bnr. 10: Malimyra
I daglegtale kalla Plassen.
Til trusking av korn på Malimyra vart det brukt vasskraft. For å få fram vatnet til å drive truskeverket vart det bygd ei steinsett veite på ca. 600 meters lengde. Veita starta fra Søvikelva, gjekk rett vestover over B.nr 25 og 27, til midt på markane til b.nr 27 Nyengen, på vestsida av gardsvegen og so rett ned, austafor husa på Plassen.
Bnr. 11: Niklagarden
Bnr. 12: Nilsgarden
Bnr. 13: Knutgarden
I Knutegarden truska dei korn med vasskraft. Vasskrafta vart tatt ifrå ei grein av den truskeveita som gjekk ned til Bnr. 10 Plassen.
Bnr. 14: Søviknes
Bnr. 15: Søviknes, Sivertgarden
Jorda var eigd av Hans Wingaard Friis og vart kjøpt til sjølveige av Knut Siverten Søviknes i 1904.
Knut Sivertsen Søvikes bygsla av Hans Wingaard Friis frå 1889.
Bnr. 16: Søvikkleiv
Bnr. 17: xx
Bnr. 18: xx
Bnr. 19: Nordvik
I dagligomtale kalt Karlnesgarden etter første brukeren.
Bnr. 20: Hagen
Bnr. 21: Løvlund
Bnr. 22: Ebbevik
Bnr. 23: Engen
Bnr. 24: Volle
Bnr. 25: Lunheim
Utskilt fra bnr. 13 i 1913. Skøyte til Rasmus Andreasen Søvik i 1909. Huset bygd i 1911 som bindingsverkhus. Historia til bruket er omtalt i Årskrift for Sogelaget for Hamnsund sokn 2008, skrift nr.17 ved Per Hånes.
Bnr. 26: Hagelund
1915 Utskild frå Olagarden, Bruksnummer 1 i 1915
- Joakim Slinning 1871 1961
Bnr. 27: Nygard
Bnr. 28: xxx
Bnr. 29: Nyengen
Bnr. 34: Heimro
Utskilt fra bnr. 17. Skøyte til Sevrin Pettersen Søvik i 1935.
Frå Folketellingane
1801
Søviigkleven i i folketelling 1801 fra Digitalarkivet
Søviignæs i i folketelling 1801 fra Digitalarkivet
Søviig i i folketelling 1801 fra Digitalarkivet
Næring
Etter krigen vart de starta eit notbøteri og skipsverft. Den økonomiske veksten dette medførte gjorde det også mogleg å samsundes å starte samyrkjelag. Laget fekk navnet Søvik Samyrkjelag [2].
Kultur
På slutten av 1950-talet vart det starta kino på forsamlingshuset. Kinoen ,Søvik Kino var i drift fram til midt på 1980 talet. Biblioteket, Søvik folkeboksamling vart lagt ned i desember 2013 etter 60 års drift.
Sjå også
Kilder
Litteratur
- Øvrelid, Ragnar: Borgund og Giske. 4 : Gardssoge Norddelen og Byområdet, Borgund og Giske Bygdeboknemd, 1973, ISBN 82 71 01015 8
- Selnes, Randi Ingunn: Bygdebok for Haram. B.2A - Hamnsund og Søvik. Utg. 2016. 503 s. ISBN 978-82-998781-2-8.
Referanser
- ↑ O. Rygh: Norske Gaardnavne [1] O. Rygh: Norske Gaardnavne]
- ↑ Årsmelding og rekneskap 1973; Søvik Samyrkjelag 25 år