Sagene (strøk)
Sagene er et strøk i Oslo, som også har gitt navn til Bydel Sagene. Sagene er nå et boligstrøk med en del sørvisarbeidsplasser nordøst i de sentrale byområdene. Navnet kommer av sagbrukene som lå på begge sider av Akerselva fra 1500-tallet. Før reformasjonen tilhørte dette området Nonneseter kloster, og det ble etter hvert bebygd av folk tilhørende sagbruksindustrien, seinere av folk som ble forvist fra Grønland og Pipervika da Christian IV grunnla sitt Christiania. Virkelig bymessig ble det ikke på Sagene før storindustrien kom hit i 1840-årene. Bedrifter som Hjula Veveri og Myrens verksted var blant landets største. Nesten all denne industrien er nå nedlagt.
Tidligere var det man kalte Sagene et temmelig stort område - for eksempel gikk det helt ned til Kuba. Men etterhvert som områdene rundt Sagene ble bebygd og fikk egne navn, krympet det man kaller Sagene. Bydelen Sagene er relativt stor, mens strøket Sagene etterhvert bare omfatter området nord for Ring 2 og sør for Bentsebrua, på vestsiden av elva bort til Uelands gate. Det vil si at Sagene kirke, Gråbeinsletta, Rivern, Vøienvolden gård, og Myraløkka ligger på Sagene, mens Sagene skole og Sagene bad ligger på Torshov. Mogata er for de fleste grensa mellom Bjølsen og Sagene i nordvest.
Sagene menighet
Området var en del av Aker prestegjeld. Sagene menighet ble utskilt og opprettet fra Gamle Aker menighet i 1880 som følge av byutvidelsen i 1877. Menigheten besto både av den nordre delen av Gamle Aker menighet og av det nye byområdet. I følge kongelig resolusjon fra 28. september 1897 skulle grensene gå fra bygrensa ved vestre ende av Kierschows gate til Kingos gate, Sannergata, Fagerheimgata, Rosenhoffgata, og så i nord-nordøstlig retning til bygrensa og videre langs denne til Kierschows gate. Sagene kirke ble innviet i 1891.
Den delen av menigheten som lå øst for Akerselva og sør for Torshovgata ble skilt ut som egen menighet, Lilleborg menighet ble skilt ut ved kongelig resolusjon 17. november 1916. Resten av området øst for elva ble ved kongelig resolusjon 6. desember 1929 skilt ut som Torshov menighet.
Broer i Sagene bydel
Treschows bro
Ble bygget i 1861 og er oppkalt etter admiralitetsråd Gerhard Treschow som blant annet eide Bjølsen gård og Bentse Brug ved Akerselva. Den gamle brua ble revet og ny bru ble oppført i 1944-48. Brua binder sammen Bjølsen og Sandaker.
Historie om Treschows bro
En og annen gang fløt det liket av et spebarn nedover elven. Og da het det seg gjerne at fosteret kom fra Lyngsgården, en stor brun bygning med svalganger på Sandaker, hvor de dårligst stilte og mest «løsaktige» jentene holdt til. Nåja, morskjærligheten kunne bli nokså tynnlslitt hos de med «ekte» forbindelser også. Cand. Pharm S. Jansen som i mange år var fabrikkstyrer på Gjærfabrikken, stupte i yngre år ut i elven med fulle klær tre ganger og reddet småbarn som ramlet i vannet fra den gamle Treschowbrua. En gang så han en unge rulle av sted med strømmen langs elvebunnen. Inne på bestyrerkjøkkennet ble det gnidd liv i barnet med varme ulltepper. En bestemor kom opp for å hente det, sukket til redningsmannen: «Å, herregud, kunne du ikke latt`n ligge. Det er så mange der denne ungen kommer fra.»
Bentsebrua
Er oppført i årene 1898 - 1901 og er en jernbru. Brua er oppkalt etter Ole Bentsen, eieren av Bentse Brug som lå på begge sidene av elva ovenfor Bentsebrua. Bentsen begynte å anlegge en papirmølle i 1686 og inngikk kompaniskap med Treschow i 1693. Papirmøllen var Norges første papirfabrikk. Under brua er det en større undergang. Brua binder Sagene-Bjølsen sammen med Torshov.
Vøyenbrua
Fikk sitt navn i 1951 og er altså ei ganske ny bru. Brua knytter sammen Marcus Thranes gate og Griffenfeldts gate. Det var en bru her før Vøyenbrua, nemlig en lita gangbru som over elva noen meter lenger nede. Vøyen kommer av vade, det var altså et sted hvor man kunne krysse elva.
Beyerbrua
Dette er en av de eldste bruene. Den første brua som var her ble bygget av Anders Beyer på 1700-tallet. Den ble bygget om i 1837 og overtatt av det offentlige i 1864. I 1974 brant brua, og den ble restaurert tilbake til sitt opprinnelige utseende i 1985. Oskar Braaten kalte denne brua for "fabrikkjentenes bru". Før Vøyenbrua kom var Beyerbrua sterkt trafikkert, men nå brukes den kun som gangbru.
Kilder
- Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, 2000.
- Historikk for prestegjeld og sokn (Oslo), Arkivverket